Julie Elisabeth Melby Foss februar 15, 2019

Innlegget leses best på den opprinnelige studentbloggen

En kjapp tur innom Facebook, en liten runde på Instagram og 50 «10 Year Challenge»-poster senere sitter jeg med mobilen i hånda som et stort spørsmålstegn. Hvorfor i alle dager er det vittig å dele «selfies» med 10 års mellomrom? På hvilken måte får jeg noe ut av dette innholdet? Postene skaper, for noen, engasjement og latter – men det er ikke interessant, det gir meg ingenting og jeg legger imidlertid tankene bak meg.

Et par dager senere dukker teamet opp igjen på God morgen Norge – «Derfor bør du være obs på denne trenden». Ikke nok med det, en av våre egne forelesere i faget digital markedsføring, Cecilie Staude, er til stede for å snakke om temaet. Jeg er nysgjerrig.

Hva er «10 Year Challenge?
«10 Year Challenge» er en bevegelse, eller kanskje mer en trend som har florert rundt på sosiale medier der en deler bilder av seg selv med et 10 års mellomrom. Det er ingen hemmelighet at mange liker å eksponere seg selv gjennom sosiale medier. Vise sider av seg selv som skaper et bilde av hvordan man ønsker å være og bli oppfattet. Å dele bilder av seg selv skaper engasjement, fordi vi på samme måte som vi liker å eksponere oss selv, liker å se andre eksponere seg selv. Vi er noen nysgjerrige jævler.

Vi vil gjerne vite så mye vi kan om personer vi liker, eller på en eller annen måte er opptatt av. Vi vil vite noe mer, noe dypere og komme litt «under huden». Man vil se en litt mer blottet versjon av en person. «10 Year Challenge» gir oss muligheten til det. Det gir oss muligheten til å dele, men også lese, andres litt dypere historier. Noe mer personlig. Kanskje knytter man det til å forsvare depresjon, kostholdsendring eller en personlig utvikling. Det er en lett måte å stille seg selv i en «sårbar» posisjon der du kan forvente å få trøst.

Hvorfor skal vi være «obs» på en slik trend?
Det man kanskje ikke er klar over med en slik trend er at det gir Facebook kontroll over livet vårt og gir dem enda en arena til å fange din oppmerksomhet. Det baserer seg på kunstig intelligens, maskinlæring og algoritmer. Ved å formidle en «historie» om oss selv, hva vi er og har vært opptatt av, og hvordan vi har utviklet oss, klarer Facebook og plukke opp informasjon om hva vi vil interessere oss for både nå, og om enda 10 år fremover.

Vi skal være «obs» for å slippe å bli naive. Det er en snedig måte å «lure» folk til å legge ut data om seg selv som senere vil gagne Facebook sin plattform som markedsføringskanal. Vi må være klar over at det på mange måter handler om en byttehandel mellom oss og Facebook. I det vi oppretter profiler på sosiale medier godtar vi vilkår og betingelser som lar Facebook (og Instagram) og bruke informasjonen om oss til kommersielle hensikter. For å tjene penger. For å bli mer attraktive som markedsføringskanal. Det er altså ikke kun moro.

På mange måter kan vi også se det som en positiv greie fordi vi får relevant reklame som baseres på vår egen aktivitet. Problemet er bare at ikke så mange er klar over dette, og vil kanskje ikke fritt dele informasjon fritt rundt seg. Altså – det er ikke farlig, det er helt ukomplisert. Mange syntes det er helt greit og er ikke bekymret for personvern. For de som ikke vet – nå vet du. Sporene du legger igjen er ikke alltid kun for moro, det kan være tiltak med den hensikt å granske i ditt personlige liv. Det er alltid en baktanke.

Selv om trenden kanskje er noe over velger jeg fortsatt å skrive om det, hvorfor det? Jo, fordi jeg nå skjønner hvordan nærmest alt vi gjør som innebærer noen form for digital samhandling til syvende å sist handler om penger. Kanskje tenker man to ganger før man neste gang blotter seg fritt for venner og familie, men ikke minst også Facebook.

Selv har jeg valgt å dele min egen ish-versjon av 10 years challenge øverst i innlegget. Med baktanke? Kanskje ikke. Jeg trengte vel bare et passende bilde til innlegget mitt.