marianneolsen mars 4, 2021

Innlegget leses best på den opprinnelige studentbloggen

Hei igjen!
Forrige ukes blogginnlegg tok for seg FN´s bærekraftsmål og hvilke av disse tise tar på alvor i sin forretningsmodell. Fra sist innlegg har foreleser Cecilie Staude lært oss mer om bærekraft i et kommunikasjonsperspektiv, og vi har diskutert blant annet hva bedrifter kan gjøre bedre innenfor klima- og miljø. Denne gangen vil tematikken dreie seg om den såkalte “grønne strategitrappa” og hvorvidt tise har implementert elementene i denne trappa i sin virksomhet – og i sin markedsføring.

People caring about the world and the environment: Bilde lånt fra freepik.com

Med ny teknologi, digitalisering, nye markeder og bærekraft-fokus ligger det enorme muligheter. Regjeringen mener klimatrusselen skaper behov for omstilling i den norske økonomien, og statsminister Erna Solberg oppga at norsk næringsliv må være forberedt på en lav-utslippsfremtid, da hun presenterte ekspertutvalget for grønn konkurransekraft sommeren 2015 (tu.no. 2016). Vi har lært mye siden den gang og flere bedrifter kaster seg på den grønne trenden, likevel har vi en lang vei å gå, da klimamålene haster.

Som nevnt er det mange muligheter som følge av ny teknologi og varemerket Tesla av Elon Musk er et av de mest kjente eksemplene på en klar strategi for vekst, med fossil-fri transport som utgangspunkt. Her hjemme i ille Norge kan vi også se selskaper som lykkes med å vektlegge bærekraft, eksempelvis har bildelingstjenesten nabobil hatt enorm vekst. Konseptet dreier seg om naboer i et felleskap som deler en bil, for blant annet å minske utslipp og kostnader. Dette er således det mest kjente norske eksempelet på delingsøkonomi, noe Arne lærte oss i forrige bolk.

Delingsøkonomien gir oss store muligheter, noe avfalls-og gjenvinningsbransjen har dratt nytte av i sitt veikart som innspill til grønn konkurransekraft-utvalget. I følge dette veikartet kan Norge skape 40.000 nye arbeidplasser og redusere Co2-utslipp med om lag 7%, og dessuten forbedre handelsbalansen med over 2 prosentpoeng ved å omstille til ressursøkonomi. Andre bransjer har laget tilsvarende veikart som illustrerer muligheter for omstilling, eksempelvis eiendomssektoren, grønn transport og skog-og trenæringen (tu. 2016).

Skjermdump: tu.no v/Per Espen Stoknes BI.

Hva er den grønne strategitrappa?
Den grønne strategitrappa handler om hvordan en kan gripe de overnevnte mulighetene, ved hjelp av noen viktige elementer illustrert av Per Espen Stoknes ved BI. Dette kan ses på som en strategisk modell for omstilling til grønt (tu. 2016).

Steg 1: Det utvendige
En bedrift har god nytte av å se rundt seg i markedet og lære av sine konkurrenter. Det første trinnet dreier seg med andre ord om bedriftens utvendige utrykk som er synlig for allmenheten. Dette utrykket er med på å danne konturene av bedriftens profil. Noen eksempler på tiltak en kan iverksette for å bedre utrykket kan være å støtte ideelle organisasjoner eller idrettslag. En kan oppfordre ansatte i bedriften til sosial innsats for miljøet lokalt, eksempelvis “strandrydding”. En kan også inngå såkalte FoU-samarbeid – et samarbeid mellom næringslivet og forskningsprosjekter.

Steg 2: “Husrengjøring”
I følge Stoknes bør en “rydde hjemme” ved å starte et grundig endringsarbeid og i eienfdomsektorens veikart fokuseres det på etablering av miljøfyrtårn eller alternativt ISO 14001 som en del av arbeidet. Å rydde opp i egne lokaler og internt i virksomheten kan være svært effektivt og enkelt å endre. Grundig husarbeid kan for eksempel innebære å forplikte seg til miljø-sertifiseringer, minimere eget avfall, redusere, gjenbruke og resirkulere. En kan også gjøre transport og logistikk grønnere. Enklere tiltak kan også være kantine med grønnere mat, kutte ut alt av plast som engangsbestikk og lignende, i tillegg kan en leie møblement i kontor-lokalene, slik at dette leveres tilbake til leverandør istedenfor å kastes om bedriften skal flytte.

Steg 3: Leverandørkrav
For å gå fra kortsiktige til mer langsiktige vurderinger kan bedriften stille krav til leverandører og samarbeidspartnere. Bedriften bør ta et tilbakeblikk i verdikjeden og vurdere om leverandører og samarbeidspartnere møter de grønne kravene bedriften har satt seg. Bedriften bør også benytte seg av innkjøpsmakten ved å kjøpe mindre og bedre – fra grønnere leverandører, samt vurdere å kjøpe tjenester ovenfor produkter.

Steg 4: Driftsomlegging
Stenge i denne delen av trappa inngår mer eller mindre i hverandre, dette steget handler om et fokus på omlegging av driften i en mer bærekraftig retning og kan blant annet innebære:
– Å revurdere og redesigne produksjons-prosesser og bruk av teknologi.
– Erstatte fysiske ressurser med informasjonsteknologi.
– Bedre styringssystemene, sortering og intern logistikk (for å nevne noe).

Steg 5: Produktportefølje
Velg de riktige kundene og jobb målrettet med bedriftens produktportefølje, slik at en kan velge kunder og prosjekter med riktig potensial i forhold til grønn vekst og en mer bærekraftig fremtid. Dette kan for eksempel innbære omlegging til økoeffektive produkter og tjenester, ha et fornybart design eller emballasje, samt benytte null giftige materialer i produksjon. Her er merkevaren klar et svært godt eksempel på en grønn produktportefølje, hvor all emballasje er i 100% resirkulert plast.

Steg 6: Forretningsmodell
Summa summarum skal stegene lede bedriften i en grønnere retning, med det siste steget handler det mer eller mindre om “hvordan gå fra en tradisjonell til en mer bærekraftig forretningsmodell?”. Det er mange måter å svare på dette spørsmålet og den grønne strategitrappa vil kunne svare på dette spørsmålet underveis. Det er i tillegg noen tiltak en også kan vurdere for å sette bedriften i et mer bærekraftig lys, blant annet: å ta ansvar for hele verdikjeder, design for bærekraft, utnytte mulighetene. Kundesentrert verdiinnvoasjon øker verdiskapning, og gode kunderelasjoner og omdømmebygging skaper en sterkere merkevare, derav er markedsføring også svært sentralt. Med dette vil man også se positive effekter ved tiltakene for å bidra i til et grønnere samfunn.

Reduce/Reuse/Repair/Recycle: Bilde lånt fra Facebook/tise

Hva gjør tise?
Jeg mener tise har implementert husrengjøring, leverandørkrav og forretningsmodell fra den grønne strategitrappa i sin virksomhet. Dette fordi de har en noe utradisjonell forretningsmodell sammenlignet med sine konkurrenter i klesindustrien, som tilsynelatende selger tekstiler til en billig penge, men under masseproduksjon. Bildet ovenfor kan en si oppsummerer mer eller mindre tise´s hovedbudskap til brukerene og markedet.

Jeg har skrevet om tise sin forretningsmodell tidligere, det kan du lese mer om her og her. Partnerne i selskapet sier seg enig i at de ønsker å gjøre gjenbruk til noe gøy og spennende å drive med, noe som gjenspeiles svært tydelig i deres markedsføring. Målgruppen til tise retter seg i hovedsak mot alle forbrukere som ønsker å selge brukt, men de segmenterer seg i størst grad mot unge i aldersgruppen 18-35 år. I dette blogginnlegget har jeg nevnt delingsøkonimi (også kalt sirkulærøkonomi), som i følge Ellen MacArthur Foundation har som mål å holde materialverdien og bruksverdien av produkter, materialer og bestanddeler så høy som mulig, og så lenge som mulig (Driveklepp. u.å). Fenomenet med sirkulærøkonomi har tise implementert på en god måte i sin forretningsmodell, også i sin markedsføring, igjen med fokus på gjenbruk.

For å ta leverandørkrav som eksempel selger tise i hovedsak tjenester til sine kunder, ved skapelsen av brukt-appen. Kundene kjøper i hovedsak ikke nye produkter, men utnytter plattformen til at andre kan gjenbruke dine produkter. Ved markedsføringen her får selger varsling om hvor mange kg Co2 vedkommende har spart ved å selge gitt produkt brukt. Dette er med på å øke brukerens bevissthet om hva et nytt tekstil-plagg under masseproduksjon faktisk koster kloden. Med tise basics, som er en relativ ny utvidelse av forretningsmodellen, kan du som forbruker kjøpe gode og bærekraftige alternativer til det du ikke får kjøpt brukt. I nettbutikken finnes alt fra sminke- og hygiene artikler til kjøkkenutstyr, derav navnet “basics”, fordi ikke alt i dagliglivet kan kjøpes brukt av noen andre (tisebasic.com 2020). Her stiller tise store krav til leverandørene av produktene til deres nettbutikk, da de må være bærekraftig produsert, også etter etiske standarder, samt kunne gjenvinnes.

Slik vi kan se på skjempdumpet nedenfor er tise opptatt av å fremme klima- og bærekraft i sin markedsføring. Ved bruk av lyse farger, pent og ryddig utseende er de med på inspirere til å kjøpe og selge brukt, samt kjøpe smartere produkter til daglig forbruk med sine fengende ord og utrykk. Tekst og bilde samspiller fint, og tise bruker ikke lange uforståelige tekster, men forbrukeren kan likevel fatte budskapet.

Skjermdump: instagram.com/tise og tisebasics

Oppsummering:
Ved ny teknologi skapes mange muligheter for fremtiden, og bedrifter har stor fordel av å implementere bærekraft i sin forretningsmodell, slik Per Espen illustrerer i startegitrappa. Sirkulære forretningsmodeller skaper ny verdi for kundene og nye inntektskilder for selskapet, helt uten bruk av nye ressurser. Jeg har innrykk av at mange bedrifter har et ønske om en grønnere omstilling, men ikke er helt klar over hva som skal til. Ved hjelp av strategitrappa tror jeg mange bedrifter vil komme godt på vei til en grønnere drift og at mange bedrifter kan ha noe positivt å lære av plattformer som tise.

-Følg meg gjerne på Linkedin 🙂

Kilder:
Cecilie Staude/blogg
Driveklepp, Malin. u.å. Sprint.no. Sirkulære forretningsmodeller – bærekraftig og lønnsom innovasjon. Hentet 02.03.21 fra: https://sprint.no/artikler/sirkulaere-forretningsmodeller-baerekraftig-og-lonnsom-innovasjon
Facebook.com/tise
Instagram.com/tise
Klar.no
Krokan.com/Arne
Nabobil.no
People caring about the world and the environment/freepik.com. 2019.
Smelhus, Roar. 2016. Tu.no. «I grensesnittet mellom ny teknologi, digitalisering, nye markeder og bærekraft-fokus ligger det enorme muligheter» Hentet 03.03.21 fra: https://www.tu.no/artikler/i-grensesnittet-mellom-ny-teknologi-digitalisering-nye-markeder-og-baerekraft-fokus-ligger-det-enorme-muligheter/351611
Tisebasics.com. 2020. Hentet 04.03.21 fra: https://tisebasics.com/