Anex98 mars 13, 2021

Innlegget leses best på den opprinnelige studentbloggen

Introduksjon

Menneskes handlinger og verdier forteller mye om hvor mye mennesker tar klima endringene seriøst. Det er en forskjell mellom verdiene og handlingene mennesker har, kunnskapen om bærekraft og klimaendringene kan påvirke handlingene til et enkelt individ på forskjellige typer grader. Noen velger å ta drastiske tiltak, og andre velger å ignorere tiltak de har kunnskap om. Dette kaller vi psykologiske barrierer som gjør det vanskelig for individer å ta imot kommunikasjon, og kunnskap om klima/miljø. Kommunikasjon på hvordan vi skal få budskapet til å nå hele populasjonen er veldig vesentlig å vite hvordan man kan kommunisere til massen. Psykologiske barrierer har fem barrierer som Per Espen Støknes presenterer, og målet til Per Espen blir forklart i slikt

‘’Vi må finne en måte å gå rundt disse barrierene, jeg tror ikke det er mulig å bryte de ned’’

I dette blogg innlegget blir problemene i barrierene presentert, og løsningene blir presentert på måten jeg har oppfattet barrierene og løsningene

Barriere 1: Distanse

Distansen mellom mennesker, og det geografiske gjør det vanskeligere for individet å indentifisere klima endringene, og løsningene. Kommunikasjonen fokuserer mye på fremtiden, og fortiden når folks tanker gjelder hva som er aktuelt i dag eller neste uke som fører til lite fokus på tiltak som må tas nå. Klima endringene som ikke skjer rundt oss, men som skjer i lengre distanse blir vanligvis oversett av mennesker som ikke bli påvirket av flom, tørke, brann og andre klimaforstyrrelser. Dette fører til ansvarsfraskrivelse, og er avhengig at andre tar tiltak for å forandre klima problemene verden opplever siden de får en følelse at ‘’Det gjelder ikke oss, det gjelder dem’. Konsekvensene kan ramme dem som ‘’det ikke gjelder’’ nå, men i fremtiden kan det ramme alle eller mange.

Løsning: Sosial nettverk

Sosiale Nettverk kan bli brukt til å nå budskapet til en stor mengde med folk. Dette kan være både positivt og negativt ved måten sosiale nettverket blir brukt på. Det er en kjempe god løsning, og det er lurt å bruke noe mennesker er kjent med sånn at de lager en personlig knytte til som for eksempel bilder eller videoer av mennesker. Det skaper en personlig tiknytning i stedet for at det kommer frem bilder av dyr som er geografisk lengere unna. Dette vil sette fokus til lokale problemer, og hvilken tiltak som må tas for å løse dem der. Forskning viser at folk blir påvirket av hva naboen gjør for å forbedre seg selv. Dette kan komme i form av å kjøre bærekraftig biler, eller bruke mer bærekraftig energi så vil individet følge med.

Barriere 2: Dommedag

Klimakriser er noe som kan påvirke all liv på planeten, et godt eksempel er dinosaurusener som ble utryddet for mange millioner år siden av en meteoritt. Når det blir en forandring i klimaet så hører vi alltid om tap av liv, og materielle goder. Hvis klimakrisen blir verre, og ut av kontroll kan det føre til mange tap av liv og goder dette temaet har mennesker vanligvis en tendens om å skyve unna. Dommedagen kan oppstå av menneskes egne oppfinnelser som AI, men også klimaendringene som vi akselererer. Temaet skaper dårlig følelser og vonde tanker blant andre mennesker, og temaet følelse ikke aktuelt for mennesker som lever komfortabelt som f.eks. mennesker i Norge.

Løsning: Positive rammer

Som oftest assosierer vi klimaendringer med negative konsekvenser som kostnader og katastrofer, men det er bedre å vise frem positive effekter av å ta tiltak til å forandre klima på en positiv måte. Eksempler på dette kan være renere innsjøer, og mindre tap av dyre arter. Å kommunisere klima på en mer forsikret måte for oss og våre etterkommere er mer effektivt enn å kommunisere klima på en negativt lys som katastrofe, dette vil gi håp og motivasjon for mennesker.

Barriere 3: kognitiv dissonans

Denne barrieren er en konflikt mellom hvilken kunnskaper vi har, og hva vi gjør med kunnskapen. Vi bruker oftest mange uvennlige klima goder som transport, mat og andre goder som utslipper mye C02, og andre farlige stoffer for klimaet som bidrar til global oppvarming. Handlingene vi gjør bestemmer holdningene vi har til klima og vanligvis vil vi kunne tvile eller redusere betydningen av kunnskapen vi har om klima, og kan bli påvirket av andre som mener at klimaoppvarming ikke eksisterer.  

Løsning: enklere tilgang til bærekraftig løsninger

I stedet for at fokuset skal ligge på de negative sidene til klimaendringer så burde fokuset være på mulighetene til å forandre klimaet positivt for mennesker, og etterkommende. Dette gjør vi med enklere tilgang til klimavennlig beslutninger i hverdagen. Dette må kommuniseres sånn at mennesker vet hvilket tiltak som må til for å forandre klimaet på et positivt lys.

Barriere 4: Nekt

Mange Nekter å tro på at globaloppvarming ikke eksisterer eller blir utført av mennesker. Dette gir skjer når dissonansen går for langt for at individer skal kunne føle seg bedre med unnskyldninger til problemet som egentlig kan unngås. Stoknes forklarer dette simpelt at det blir en sosial kontrakt der folk vet, men later som at de ikke gjør det.

Løsning: Historie

I stedet for å fortelle om det som vi har gjort galt i fortiden ved negative eksempler som har rammet mennesker og dyr. Så trenger vi å kommunisere med nye forskere og entreprenører som Elon Musk som utvikler nye løsninger for å redde planeten. Mennesker trenger motivasjon som kommer av visjoner, og fortellinger på en potensiell grønnere samfunn, og smartere byer som også gir rom for natur.

Barriere 5: identitet   

Klima endringene, og klima nyhetene kommuniseres til individets kulturelle identitet. Vanligvis så ser individet til det kulturelle individet har lært, og skyver informasjon som utfordrer verdiene til individet. Ny innsikt kreves for at individer skal forandre livsstil, men det kreves en mye for at forandringer skal skje. Vanligvis må vi oppleve motstand for at vi skal forandre oss eksempler på motstand kan være geografiske områder rundt individet som blir påvirket av klima.

Løsning: Signaler

Indikatorer og signaler som måler faktorer som C02 utslipp som vi mennesker kan kontrollere er veldig viktig å kommunisere sånn at mennesker vet at de går på rett vei med tiltak som blir gjort. Signalene viser på hvilke vei mennesker går om det er positivt eller negativt, og samtidig kommunisere sammen og se etter nye løsninger for å redusere utslipp.  

Konklusjon:

Oppfattelsen er at vi mennesker har problemer med å ta inn informasjon som vi ikke føler er aktuelt for oss, eller går imot får egen verdier og handlinger i dag. Kommunikasjon er viktig for å nå store mengder med folk og overbevise dem at informasjonen er viktig for fremtiden og at tiltak er drastisk å ta raskt. Da må evnen å kommunisere bli forbedret, sånn at mennesker blir troverdig til informasjonen og får en lysere oppfatning på fremtiden.