Ann Mari Kylgaard januar 26, 2021

Innlegget leses best på den opprinnelige studentbloggen

I mitt forrige innlegg skrev jeg om den digitale plattformen Tise, og blant annet om deres transaksjonskostnader og hvordan de bruker teknologi til å senke disse kostnadene. For at vi skal kunne ta valg eller finne svar på noe så trenger vi informasjon og dette søker vi etter hovedsakelig via internett og ulike søkemotorer. 

Vi legger igjen enorme mengder data om oss ved hvert eneste klikk vi foretar oss digitalt. I forelesning med Arne Krokan har vi snakket om hvordan selskaper utnytter dette. Når forretningsmodellene deres er basert på salg av reklame er det et veldig interessant tema. Hva slags informasjon er det vi får? Blir vi utnyttet eller gjør de oss en tjeneste? Kan det være fake news?

Jeg tror de fleste av oss har fått erfare de siste 10 årene hvordan nye digitale muligheter skaper nye muligheter for sosial samhandling. Milleniums-generasjonen har vokst opp med dette og med farten teknologien utvikler seg i byr det på både nye muligheter og problemer.  

Filterboble

Når vi foretar søk på internett er det algoritmer som avgjør hvilke treff vi får. Algoritmene har som mål å finne det svaret den tror tilfredsstiller oss og som vi vil klikke oss inn på. Dette baseres på vår digitale profil, det gjøres blant annet ved å analysere hvilke data vi har lagt igjen tidligere ved eksempelvis Google-søk, hvilke innlegg vi har likt på Facebook, annonser vi har klikket oss inn på og serier vi har sett og likt på Netflix. Filterbobler er med andre ord et resultat av disse anbefalingsalgoritmene og det vi får se av anbefalinger og søk er tilpasset hver person. Om jeg, og du som leser dette innlegget søker på samme ting vil vi få ulike treff, nettopp fordi vår data er forskjellig.

Problematikken med filterbobler oppstår når algoritmene favoriserer nettsider og treff over andre. Eli Pariser (2011) beskriver dette fenomenet i sin TED-talk Beware online «filter bubbles. 

Havner vi i en filterboble har vi ikke lenger kontroll over det vi blir eksponert for på internett. Vi kan søke på ting og tro vi er informerte, men det vi ikke ser er alt som blir filtrert vekk av algoritmene. Vi har alle vår unike personlige boble online, hvor reklame og søketreff er personalisert. Den viser oss hva vi vil se, men viser den oss hva vi bør se?

Ekkokammer

NDLA beskriver filterbobler kort og greit som et begrenset informasjonsunivers. Begrepet ekkokammer forklarer de som en situasjon hvor informasjon, ideer eller oppfatninger blir forsterket gjennom repetert kommunikasjon innenfor en avgrenset gruppe.

Oppholder man seg i et miljø med likesinnede, enten sosialt og fysisk eller online, hvor det kun blir presentert en side av en sak, er man altså i et ekkokammer. Og dette blir det, dessverre, mer og mer av..

Grunnen til at jeg sier dessverre er fordi jeg synes det er en skremmende «trend» som jeg ser ofte på sosiale medier selv. Jeg ser antydningen av dette i mange aspekter i samfunnet og nå i det siste spesielt innen politikk og Korona-situasjonen vi befinner oss i.

En effekt av dette kan være en sterkere polarisering mellom ulike samfunnsgrupper. Det gir også en mulighet for aktører som har interesse av å spre usann informasjon. I forbindelse med demokratiske valg eller viktige beslutninger blir falske nyheter spredt med tanke på å påvirke opinionen. Slike nyheter forsterkes ved at de blir spredt ukritisk i ekkokamre ulike mediekanaler.

Foto: Aminart/Getty

Konsekvenser

Konsekvensene med filterbobler og ekkokamre er store. De som er en del av «boblen» får ikke et balansert syn på virkeligheten. Man kan ende opp med å kun se en side av en sak, og i verste fall en side som faktisk ikke er sann.

Det er åpenbart et stort problem om vi blir presentert en sak som vi kan misoppfatte fordi vi kun ser den ene siden. Selv om vi har aviser og nyhetskanaler på TV, så bruker vi mobiltelefonen mest for å finne informasjon og for å lese nyheter. Om vi befinner oss i en filterboble eller ekkokammer, vil vi tro at det vi leser er den hele og fulle sannhet.

Korona

Alle i hele verden har på en eller annen måte blitt berørt av pandemien vi fortsatt befinner oss i. Samtidig som myndighetene kom med anbefalinger, ytret andre seg skeptiske til dette og mente dette viruset var en stor overdrivelse. Mange har trosset råd og regler og brukt sosiale medier til å spre sin mening. Nå er Korona-vaksinen er endelig er blitt godkjent i Norge og vaksineringen har startet. Dette er et lys i tunnelen og en nødvendighet for at landet skal åpnes opp igjen, men vaksinemotstandere har uttalt seg høylytt og da disse er i sine ekkokamre og sprer frykt så vil det ha konsekvenser. Konsekvensene ved å trosse smittevern og vaksine er mer spredning og flere dødsfall. Ved å spre frykt i sine forum, vokser usikkerheten til mange og de stoler mindre på regjeringen og mer på de som er i samme boble, der er det enighet og en «plan».

Donald Trump

Om vi ikke hadde hørt om fake news før, så tror jeg den nå avtroppende presidenten Donald Trump ga hele verden en liten innføring i nettopp det. Han har i flere tilfeller svart «fake news» når han har blitt konfrontert med ulike saker, i følge CNN hadde han selv 33 falske påstander bare de to første ukene i Mars 2020 om Korona-viruset. Han har i stor grad brukt sin Twitter- profil til å ytre sine meninger, en plattform som ble fulgt av 89 millioner. Denne profilen ble 8. Januar 2021 stengt permanent av Twitter.

Stormingen av Kongressen sjokkerte hele verden. Dette kan knyttes tett til ekkokamre hvor disse gruppene av mennesker er overbevist om en sak og de nekter å godta forandringer i samfunnet og regler. Det var Trumps støttespillere som stormet og brøt seg inn i Kongressen og etter en video han delte hvor han gjentok feilaktige påstander samt roste demonstrantene besluttet Twitter at kontoen skulle sperres. Den ble deretter permanent sperret.

Konklusjon

Vi har allerede sett opptøyer, slåsskamper, fengsling og til og med dødsfall som konsekvenser av filterbobler og ekkokamre. Samfunnet blir påvirket av dette. Det er en fordel å ha en sunn skeptisk til ting man leser og informasjon man får, men ved å være velinformert med gode kilder kan man i det minste være trygg på at man er på den «gode» siden. Ved å dele dette, snakke med venner og familie, kollegaer og nye bekjentskaper om samfunnsspørsmål får man ikke bare gode og interessante diskusjoner, men man får også utfordret seg selv, man får se nye sider av en sak og man får flere perspektiver på ting. Dette er viktig! Som digital markedsfører vil jeg i fremtiden ha et ansvar om å fortsette med dette, belyse flere sider av en sak og kunne gå god for at det som blir publisert er sant. Det er derfor veldig viktig for meg å få med meg det som skjer i samfunnet, uavhenging av min egen personlige mening. Når det kommer til algoritmer og hvordan de bevisst jobber med anbefalinger og lignende blir dette veldig spennende å følge med på, om man vil gå bort fra disse filterboblene så er det mye som må endres..

Kilder:

Arne Krokans blogg: https://www.krokan.com/arne/

Pariser, Eli. 2011 . www.youtube.com. 1 Mai. Funnet 25. Januar, 2021. https://www.ted.com/talks/eli_pariser_beware_online_filter_bubbles/up-next.

Nasjonal digital læringsagenda. 2017. www.ndla.no. 19. mai. Funnet 25. Januar, 2021. https://ndla.no/nb/subject:14/topic:1:185588/topic:1:185591/resource:1:72573?filters=urn:filter:94dfe81f-9e11-45fc-ab5a-fba63784d48e

CNN. 2020. www.cnn.com. 22. Mars. Funnet 25. Januar, 2021. https://edition.cnn.com/2020/03/22/politics/fact-check-trump-coronavirus-false-claims-march/index.html

Twitter. 2021. www.Twitter.com. 8. Januar. Funnet 25. Januar, 2021. https://blog.twitter.com/en_us/topics/company/2020/suspension.html