Innlegget leses best på den opprinnelige studentbloggen
For et snaut år siden hadde koronakrisen allerede bidratt til en nedgang i flytrafikkens utslipp med 70-80% (Nilu.no, 31. mars 2020). Vi har fått en ny forståelse for hvilke reiser som er nødvendige, og hvilke som kanskje ikke er det. Samtidig sitter flesteparten av oss og gleder oss til å dra ut på reiser igjen. Hvordan skal reiselivsbransjen forholde seg til koronakrisen? Hvordan skal de forholde seg til “gjenåpningen” av verden?
I dette innlegget skal jeg spekulere i hvordan reiselivsbransjen burde forholde seg til koronakrisen og det økte bærekraftfokuset. Det vil dermed også være interessant å spekulere i hvordan reiselivsbransjen kan se ut om 5-10 år. Kommer vi til å reise mindre?
Korona, digitalisering og “Ferieforbud”
Epidemien har satt en stopper for reiselivsbransjen, og folk beveger seg i langt mindre grad enn tidligere. De fleste av oss gleder oss enormt til å reise og feriere, når det blir mulig. Gjennom den digitale transformasjonen som har kommet som en følge av epidemiens konsekvenser har mange av oss fått et nytt perspektiv på reising, særlig når det kommer til forretningsreiser. Kanskje er det ikke nødvendig å skulle fly til Warzawa kun for ett møte, når man like så godt kan ta det på Teams. Vi får stadig en større kompetanse på digitale møter, og jeg ser for meg at vi i fremtiden vil benytte oss av det i større grad, og at det vil bli færre forretningsreiser enn det var før epidemien. Samtidig ser jeg for meg en “boom” i fornøyelsesreiser når verden “åpner” igjen. Folk savner å drikke paraplydrinker i syden.
Bærekraft og “Flyskam”
De siste årene har fokuset på en mer bærekraftig verden økt, og det ser ut til å bare ville bli større. “Flyskam” er et begrep vi stadig hører om i sosiale sammenhenger og media. Folk begynner å vegre seg fra å skulle fly for mye, og har et ønske om å kunne reise med bedre samvittighet. Hvordan skal reiselivsbransjen forholde seg til koronakrisen, og hvordan skal de forberede seg på “åpningen” av verden?
Vi sitter på et ønske om å feriere, men har fått et behov for en “ny” måte å reise på. Noen flyselskaper reklamerer ikke lenger bare for prisen på billettene, men viser også til klimautslippene for turen. Er det sånn at folk er villige til å betale noen hundrelapper mer, for å verne miljøet (iallfall litt)? Er det sånn at folk er villige til å velge dobbelt så lang reisetid med tog, over korte og direkte flyvninger?
For å sette problemstillingen i kontekst har jeg valgt å ta en nærmere titt på reisebyrået Apollo. Apollo tilbyr kundene sine en pakkeløsning for ferier med transport, hotell og aktivitetsforslag. De tilbyr med andre ord kunden færre transaksjonskostnader, og selger en “enklere” ferieplanleggingspakke.
Reisebyråenes muligheter og fremtid
Koronakrisen har rammet de fleste bransjer, men kanskje i særlig grad reiselivsbransjen. Vi hører om flyselskap som går konkurs og vanvittige støtteordninger. Kommer reiselivsbransjen til å overleve krisen?
For et reisebyrå som Apollo virker situasjonen svært problematisk. Kundegruppen er blitt frarådet å reise, og etterspørselen er tilnærmet null. Det er heller ikke slik at Apollo kan organisere charter-bussturer over landet på en effektiv måte, ettersom vi helst skal holde en viss distanse til hverandre. De annonserer riktignok for andre former for Norgesferier, blant annet opphold på Beitostølen og Norefjell. Men, vil denne type ferier tilfredstille nordmenn når sommeren og reiselysten kommer?
Akkurat hva Apollo burde gjøre under epidemien er vanskelig å si. Restriksjonene vi alle er lei av, er reiselivsbransjen enda mer lei av. Det virker rett og slett som om etterspørselen for Apollos tilbud er satt på vent.
Men, når verden er blitt vaksinert og “trygg” igjen vil nok markedet gjenoppstå. Samtidig har vi fått et nytt perspektiv på hvordan vi burde reise (eller iallfall fly) mindre. Hvordan burde Apollo tilrettelegges for en verden der “alle vil til syden, men ingen vil fly”?
Er det kanskje en idé å ikke bare annonsere for flybilletter, men også tilby en oversikt over mer bærekraftige reisemåter? Hvordan ville folk ha forholdt seg til en “prisoversikt” der ikke bare pris, men også transportmiddel, reisetid og klimautslipp avgjør hva det beste tilbudet er? Er vi villige til å bruke seks timer til Paris med tog isteden for å fly i to, for å verne miljøet? Svaret på dette er nok både ja og nei.
Det er ikke bare et ønske blant folket at vi skal kunne reise på en mer bærekraftig måte. Gjennom FNs Parisavtale har verden forpliktet seg til en grønnere omvending, for å sikre en mer bærekraftig og trygg fremtid. Reiselivsbransjen er blant verstingene når det kommer til utslipp, og er dermed nødt til å sette igang tiltak som bidrar til en grønnere måte å reise på. Innenfor bilindustrien kan de se ut som om elbiler er svaret på mange av problemene. Vi hører prat om elektriske ferger og tog, men er det realistisk med elektriske fly?
Avinor har som mål å gjøre Norge til første land der elektriske fly tar en større markedsandel, og å elektrifisere innenriksflyvninger innen 2040. Så er kanskje elfly løsningen? De kan hvertfall bidra med bedret enerigeffektivisering og en nedgang i flyreiserelaterte klimautslipp.
Hvordan reiselivsbransjen og Apollo kommer til å se ut i fremtiden er det vanskelig å svare på. Det er nok ikke en industri som forsvinner med det første, men absolutt en som burde gjøre sitt for å bidra i klimakampen. For øyeblikket står det ganske stille, på grunn av epidemien.