Kristoffer Skjervold juni 2, 2021

Innlegget leses best på den opprinnelige studentbloggen

Jeg ville få en oversikt over hvor Amnesty møter kundene sine, så jeg besøkte hjemmesiden (klikk) deres. Nederst her kunne jeg finne en oversikt over de sosiale mediene de helst møter sitt publikum. Der fant jeg profiler og kanaler til deres Facebook (150k følgere), Instagram (82k følgere), Twitter (30k følgere) og YouTube (kun 800 abonnenter!). Disse tallene gjelder kun for Amnestys Norske kanaler og profiler, som jeg skal fokusere på i dette innlegget.

Hvor møter du Amnesty Norge?

Deres Facebook-side er den som når flest mennesker. Facebook er et av de mest populære sosiale mediene i Norge, så det er helt naturlig. Her deler Amnesty Norge nye innlegg mer eller mindre hver eneste dag. Hva de forskjellige sakene handler om varierer veldig. Noen av sakene de deler er kanskje ikke like interessante for alle, så det er viktig for Amnesty at de engasjerer seg i flere type saker. Facebook har en funksjon som lar brukere starte innsamlingsaksjoner i sammenheng med deres bursdag. Dersom du er en av de som velger å samle inn penger til Amnesty vil du bli vist på deres Facebook side, noe som kan bidra til å skape engasjement.

Bilde av Amnesty Norges Instagram-feed. (Link i bildet)

Instagram fokuserer de veldig på mennesker. Hvis man ser kjapt gjennom deres «feed» vil man se mange forskjellige ansikter som enten symboliserer noe eller vekker følelser til den gitte saken. Bildet øverst til venstre fokuserer på hendelsen som førte til George Floyds død.

Bilde av et innlegg på Amnesty Norges Instagram-profil. (Link i bildet).

Hvis man klikker på det illustrerte bildet av Joe Biden kan man lese om hvordan han kan påvirke volden som foregår i Gaza. I Innlegget henviser de til en underskriftskampanje som alle kan ta del i angående denne saken.

Underskriftskampanjer er forøvrig en av de foretrukne metodene Amnesty bruker for å skape engasjement.

Amnesty Norge foretrekker å møte publikumet sitt med relevante saker. De er i bunn og grunn ute etter å samle inn mest mulig penger, men før de ber om penger så vil de informere publikumet mest mulig. De forsøker å møte deg med en sak, for å så få deg til å tro at ditt bidrag kan utgjøre en forskjell. Det har vært flere debatter om hvorvidt de donerte midlene går til saker eller administrasjon, men det skal ikke jeg fokusere på nå.

Den mest fornuftige måten å skape en god og langvarig relasjon til kunden på i Amnestys tilfelle er å bevise at du faktisk utgjorde en forskjell. At ditt bidrag bidro til forandring eller forbedring. Ved bekreftelse vil Amnesty som organisasjon bygge tillit og samtidig ha flere «gladsaker» å vise til.

Potensiale …

Som jeg så vidt nevnte innledningsvis så har Amnesty Norge kun 800 abonnenter på YouTube. Hvordan er det mulig?

Bilde av Amnesty Norges YouTube profil og feed. Link i bildet.

Med 150.000 følgere på Facebook skulle man tro at Youtube-kanalen skulle klart å klatre over et fire-sifret antall følgere, minst. Etter å ha gått gjennom kanalen så vil jeg tørre å påstå at det er det mest informative sosiale mediet Amnesty Norge bruker, når det kommer til saker. De har korte til mellomlange videoer med informasjon og erfaringer fra forskjellige saker og mennesker. Video med tale og musikk vil i mye større grad vekke følelser hos potensielle og/eller tidligere donanter. Når man først er inne på YouTube er man også mye mer mottakelig for lengre videoer enn man er på Instagram, Facebook eller Twitter. De sistnevnte sosiale mediene er bedre for å dele mest mulig informasjon på kortest mulig tid. På YouTube er folk forberedt på å bruke lenger tid på et «innlegg».

Digitale fokusområder for Amnesty Norge …

Når jeg skrev om utviklingspotensiale til Amnesty Norge så nevnte jeg deres YouTube-kanal, jeg skal snakke litt mer om den. Jeg synes Amnesty Norge skal fokusere mer på denne kanalen for å kunne vise frem videoene sine til flere. De burde utnytte de kanalen de har størst følgerbase på ved å markedsføre YouTube-kanalen. På denne måten kan de formidle mer informasjon om saker til vil løse eller har løst.

Et annet område jeg synes Amnesty Norge bør fokusere på er trafikk fra sosiale medier og over til nettsiden deres. Facebook har en gitt struktur som kan begrense «produktet» til Amnesty, så det er optimalt å få kunder over på deres plattform, der de har utformet alt selv. Hjemmesiden deres er mye mer fargerik, bedre fremvisning av bilder og kjappe donasjon- og signeringsløsninger. På de fleste saker Amnesty Norge deler på Facebook så linker de til hjemmesiden deres, så mitt inntrykk er at de allerede er klar over viktigheten. Mitt ønske er at de fortsetter å fokusere på nettopp dette og at de finner fler optimale løsninger.

Det siste fokusområdet jeg skal snakke om er deres Twitter-profil. Etter å ha bladd litt gjennom feeden deres og gjort meg kjent med aktiviteten deres så var det noe jeg stusset på. Med omkring 30.000 følgere så er det mange innlegg som ikke får over 50 interaksjoner (likes, retweets, osv.). Hvordan skal de skape mer engasjement?

Etter min erfaring med Twitter så har jeg gjort meg opp en mening om at det er den plattformen hvor det er flest uformelle debatter på i Norge. Det er mange engasjerte nordmenn som deler meninger om alt fra sport til politikk. Dette er ikke bare ukjente nordmenn, men også mye profilerte mennesker. Min anbefaling er da å få noen av disse profilerte personene til å ta del i sakene til Amnesty Norge. Dersom Amnesty Norge kjemper for homofiles rettigheter, så hadde det vært gunstig å samarbeide med en profilert person som også støtter denne saken. Slik kan sakene nå ut til diskusjoner og samtaler på vegne av andre. Dette skaper engasjement og gjør samtidig Amnesty Norge mer relevant på plattformen.

Hentet fra Amnesty Norges Twitter. Her hadde de en gyllen mulighet til å samarbeide med idrettsutøvere eller trenere for å skape engasjement. (Link i bildet).

Viktige tall for Amnesty …

Data er naturligvis veldig viktig informasjon for alle bedrifter, men hvilke tall er de viktige. Jeg har gjort meg opp med en formening om noen tall jeg mener Amnesty Norge bør forholde seg til.

Det første handler om hvilken effekt sosiale medier har på trafikken til hjemmesiden deres. Hvor mange av de som kommer til hjemmesiden deres fant veien gjennom de sosiale mediene, og hvilket sosialt medie var det? Dette er veldig viktig for det svarer på hvilke plattformer de har best relasjon til kundene sine på. Selv om de har flere følgere på Instagram enn på Twitter, så kan det være at kundene på Twitter er mer «trofaste» enn de på Instagram. Disse tallene kan man bruke til å se hvor man skal fokusere og hva man skal fokusere på. Hvilke innlegg treffer best på hvilke plattformer.

Det neste jeg synes er interessant bygger litt på den forrige. Det handler om å se hvor de som donerer kommer fra, om det er sosiale medier eller om det er organiske søk. Dersom man kun mottar bidrag fra folk som kommer fra sosiale medier, så sier det noe om hvor Amnesty bør fokusere. Er det for lite fokus på SEO? Dette kommer jeg mer inn på senere.

Til slutt vil jeg sett på hva slags saker som genererer trafikk og bidrag. Hvilke saker som treffer best på hvilke medier. Grundig analyse av dette kan gi deg svar på hva du burde prioritere vedrørende deling av innlegg. Det kan gi deg en indikasjon om når på døgnet de forskjellige sakene treffer bedre. For eksempel saker om politikk treffer kanskje bedre etter nyhetssendinger, for der prater de ofte om politikk. Det å finne slike sammenhenger mellom deling og klikk kan ha en stor effekt på bidrag.

Amnestys synlighet utenom sosiale medier …

Det å være synlig på søkemotorer i tillegg til sosiale medier er veldig viktig. Det er ikke alle som er like aktive på sosiale medier og prioriterer derfor direkte søk. Det er også på f.eks. Google man søker opp noe man har hørt om. Så dersom noen har snakket om et tema eller man har hørt om det på radioen, så er det naturlig å søke opp det temaet på Google.

Jeg forsøkte først å søke opp noen enkeltord, men så raskt informasjonen jeg fikk ut av det ikke var veldig relevant. Jeg søkte opp «lovliggjøre homofili» fordi jeg vet at Amnesty er opptatt av det temaet. Det som dominerte resultatene da var nyhetssaker fra Tv2, NRK og VG.

Etter det så testet jeg noe annet. Jeg søkte opp «Raman Pratasevich arrestert», fordi saken om den Hviterussiske aktivisten har vært veldig aktuell og handler mye om brudd på menneskerettigheter, noe som er relevant til Amnesty. Når jeg la inn flere ord som kunne appellere til Amnestys saker så fikk jeg bedre resultater. Det første som kom opp under dette søket var en sak fra Amnesty om arrestasjonen.

Skjermbilde av Google-søk. (2/6/2021). (Link i bildet).

Jeg skal innrømme at utover i søkingen min så lette jeg etter «gode» resultater. Jeg ville se hvor jeg faktisk traff Amnesty. Det er et klart forbedringspotensiale hos Amnesty Norge på dette området og det er liten tvil om at en optimalisering av deres SEO-bruk vil være nyttig.

De sette inn flere nøkkelord som er mer relevante for potensielle søk. Hele hjemmesiden deres er dekket av informasjon om hvor mye de bryr seg om homofiles rettigheter, men likevel fikk jeg ingen resultater som førte meg videre til Amnesty Norge da jeg søkte opp dette. Dette tilsvarer at Amnesty Norge fokuserer mer på sosiale medier og deres egen hjemmeside, enn de gjør på SEO. Etter min menings så har de mye å hente på å forbedre nettopp dette.

Kristoffer Skjervold

Fremhevet bilde. Hentedato: 2/6/2021.

Amnesty.no, Amnesty International Norge. Lesedato: 1-2/6/2021.

Amnesty International Norge, Facebook, Instagram, Twitter og Youtube. Lese/seerdato: 1-2/6/2021.

Amnesty International Norge, Arrestert etter flyet hans ble tvunget til å lande. Lesedato: 2/6/2021.

Du finner link til alle bildene i innlegget ved å klikke på de.