theaaeide January 12, 2021

Innlegget leses best på den opprinnelige studentbloggen

Dette er et referat av forelesningen om kunstig intelligens fredag 8. januar. Nederst i artikkelen finner dere en artikkel om temaet som viser et kjent problem rundt kunstig intelligens, og tar opp viktige spørsmål.

Slik var fredagens forelesning om kunstig intelligens med Arne Krokan:

Det aller første Krokan gjorde, var å sette på musikk, for så å avsløre at dette var komponert og spilt av kunstig intelligens, dette for å illustrere mulighetene teknologi gir oss.

HER kan dere se en samling av flere slike låter fra prosjektet. Dette ble utviklet av openai.com, trykk på linken og skjekk ut deres prosjekter.

Roboter

Ny teknologi overtar i større grad oppgaver som er blitt utført av mennesker. Roboter er en kombinasjon av mekanikk og kunstig intelligens. Kunstig intelligens har gjort at robotene har tatt et stort skritt fremover. Videre lister jeg opp eksemplene på det, fra timen med Kroka, og etterpå kommer en overskrift med «kunstig intelligens».

Vi fikk se mange eksempler på roboter, som skulle vise oss hvordan mann kan ta i bruk robot-teknologier på ulike måter.

«Baxter» er en robot med skjerm med øyne hvor man tydelig kan se ulike følelsesuttrykk. Det er forsket på dette og funnet ut at vi forholder oss på forskjellig måte til roboten avhengig av hvordan de ser ut. Roboten en av de første hvor man ikke lenger trengte å programmere inn hver enkelt oppgave den skulle utføre. Den viser starten på utviklingen av bruk av kunstig intelligens i robotene, som gjør at forskerne kan få robotene til å gjøre mye mer som ikke hadde vært mulig ved å bruke vanlig programmeringsmåte.

Arne viste oss en robot fra Boston Dynamics som viste hvordan noen roboter er i stand til å bevege seg i dag på grunn av kunstig intelligens. Roboten hadde menneske-form og gjorde akrobatiske øvelser, noe som har blitt mulig i nyere tid. Et eksempel på hvordan dette kan fungere er at robotene blir opplært gjennom å observere hva mennesker gjør, for så å etterligne våre handlinger.

Krokan viste bilder og filmer av robothunder fra det amerikanske forsvaret og det amerikanske politiet. Vi fikk se at disse «hundende» samhandlet med hverandre, at de kunne gå i alle mulige terreng og gjøre ting som å åpne dører. Han viste oss hvordan KI kan brukes til kjøttskjæring på slakterier, og på operasjonsstuer med mennesker under roboten som kan styres av et menneske som følger med fra en skjerm fra andre siden av rommet, eller fra andre siden av verden. De kan også bruke AR eller VR teknologi for å se hjelpsomme lag med illustrasjoner som mål eller annen informasjon på samme skjerm.

Den første operasjonen hvor kirurgene satt i USA og opererte en person i Europa over nett foregikk for over 20 år siden. 5G nettet gjør det mulig med slik praksis i sanntid. Kanskje vil helsevesenet på en helt ny organisering hvor operasjonsekspertene i større grad er samlet i regioner og opererer over nettet på pasienter over hele verden. Vi har sett at det oppstår ekspertmiljøer, vi har for eksempel sendt røntgenbilder fra norske sykehus til Portugal for analyse av medisinske eksperter.

Videre ser vi et moderne kjøkken, hvor det er et par robotarmer på kjøkkenbenken som lager maten og tar oppvasken, alt vedkommende som bruker kjøkkenet trenger å gjøre er å trykke på en skjerm for å velge hvilken rett som frister. Dette kjøkkenet er tilgjengelig for å kjøpe hos Moley robotics, men ifølge engelskmennene som skrev om det så koster det like mye som å kjøpe seg et hus i England.

Han viser også et sted som serverer hamburgere som er laget av roboter, og at det finnes roboter som lager sushi.

Amazon lager luftbåren levering med droner. Hvis vi googler Amazon Prime Air, så vil vi finne status på Amazons drone-leveranse-program. Alibaba har investert over 200 mrd kroner i å lage logistikksystemer i de største kinesiske byene, så de kan levere varer innen to timer etter bestilling. Dominos pizza leverte i en forsøksordning i sommer pizza på en strand med drone. Det er ganske stort spenn fra norske leveranse-systemene, og kan skape helt andre logistikk muligheter, og utfordringer.

Man jobber også med droner som vil kunne frakte folk. I Troms i nord-Norge brukes en kinesisk drone på et forsøksområde for nettopp det. Det finnes også droner så små som mygg som er i stand til å ta DNA prøver. Når vi får sånn teknologi i et samfunn hvor folk ikke stoler på hverandre kan dette gå skumle veier.

I Sør-Afrika så brukte legene roboten Watson(en AI robot) til å hjelpe dem med å gi svar på hva som feilte pasientene, et selskap i Hong Kong har valgt en robot som styre-medlem. Sparebank 1 i stavanger jobber med å robotisere arbeidsplasser.

Krokan spør «Hvor går grensen mellom mennesker og maskiner?». Han forteller om en fransk dame som 3D printet sin egen robot, ble forelsket i den, og skulle gifte seg med den så fort det var lovlig i Frankrike. Kinesiske Zheng Jiajia, 31, er allerede gift med en robot. Kanskje er det svaret på økende ensomhet?, foreslår Krokan.

Kunstig intelligens

Alan Turing er mannen som beskrev ideen om kunstig intelligens først allerede i 1947. For å lære mer om han kan man for eksempel se filmen «imitation game» som er basert på- og omhandler han.

«Touring test» er en kjent test laget av Turing, for å fastsette når vi har fått kunstig intelligens. Den er allerede bestått i noens øyne. Kort sagt er dette når en person ikke klarer å skille mellom en datamaskin og et ekte menneske som han snakker med gjennom en skjerm. Dagens chatboter blir vanskeligere og vanskeligere å skille fra mennesker

For å lære seg hva kunstig intelligens er for noe og hvordan det fungerer kan man ta DETTE KURSET helt gratis på nett, som forklarer hvordan opplæring av kunstig intelligens foregår i praksis.

Utfordringen med kunstig intelligens er at vi ikke vet hva som foregår under hele opplæringsprosessen og hvordan maskinen kommer frem til svaret. Utlendingsdirektoratet bruker det i behandling av asylsøknader. Bankene bruker det i lånesøknader. Vi kan jo se for oss mange steder hvor kunstig intelligens i fremtiden står bak beslutninger, og hvor problematisk og komplisert dette kan bli når spørsmålet om «hvorfor» melder seg.

Det viser seg at algoritmene nå er bedre til å kartlegge ting som kreft i føflekker enn menneskene, kunstig intelligens er også flinkere til å oppdage lungebetennelse ved å se på røntgenbilder, som er vanskelig å se for radiologer. Kunstig intelligens kan også ta feil hvor mennesker lettere ser svaret, så vi bør ikke overlate hele jobben til kunstig intelligens, men bruke det som et viktig hjelpemiddel for å minimere feil.

Et kinesisk selskap som heter face ++ er fremst i verden på analyse av ansikter og kropper, og er så gode at til og med politiet i New York brukte et kinesisk selskap til ansiktsgjenkjenning. Slike ansiktsanalyser kan fortelle ting om fjeset til noen som følelser, alder og kjønn, seksuell legning mm..

På Kastrup flyplass i København har man fått målrettet reklame på skjermer foran seg basert på en analyse av ansiktet ditt som er fanget opp av kameraer. Man kan for eksempel bruke algoritmer til å lage en «beauty score» – tenk om man må oppgi det på CV eller om man bruker dette i HR-avdelingen til å velge ut personer som skal ha kundekontakt. Lik teknologi kan også brukes til å kjenne igjen hva som er ekte eller «fake» følelser, som for eksempel smerte. Det kan vært fort gjort å misbruke slike data.

Emotient, som har laget slik teknologi for analyse av ansikt ble kjøpt opp av apple i 2016. Mange låser opp telefonen sin med ansiktet mange ganger om dagen, og da kan man tenke seg mulighetene apple har for å hente inn informasjon om deg basert kun på det. Vi trenger ikke samle inn så mye data for å vite mye om folk. Ved hjelp av modeller og kunstig intelligens kan man finne ut utrolig mye bare ved hjelp av Facebook likes. Instagram, Facebook og Apple lager profiler av deg, med mye informasjon. Gir dette de store plattformene et ansvar til å fange opp og innføre tiltak dersom de vet at noen for eksempel er suicidale. Teknologi skaper filosofiske spørsmål for oss. Skaper muligheter, men også masse problemer.

«Pepper» er en kjent robot som blant annet kan lese historier for barna, og kartlegge deres reaksjon på historien og tilpasse historien i sanntid ut i fra reaksjonen den fanger opp. Dette gjør også at man får en komplett kartlegging av barnets følelser i løpet av dagen. Er dette riktig?

En annen teknologi av Face++ er at man kan scanne kroppen sin. Dette gir muligheter for helt nye måter å handle på, hvor du for eksempel kan prøve klær ved hjelp av digitale avatarer som er din egen kropp.

Det finnes nå øreplugger man kan bruke som oversetter det noen sier på et annet språk i sanntid. En professor i lingvistikk mener vi vil kunne oversette alt mulig uten å kunne merke at dette før var i et annet språk.

Kunstig intelligens kan med høy sikkerhet forutsi fremtidige dommer. Det kan hjelpe folk i skilsmissesituasjoner. Kan brukes til bilgjenkjenning og til å føre regnskap. Alt som følger regler, kan man ofte se store muligheter av å bruke kunstig intelligens som hjelpemiddel. Luca Labs jobber med regnskap som fører seg selv. DNB har kjøpt seg inn i Luca Labs, og lanserer regnskap som fører seg selv.

Særlig i situasjoner hvor det er mye, komplekse og sammensatte data har kunstig intelligens en større funksjon. Et eksempel er algoritmer som analyserer koma-pasienter, som har klart å forutse bedre enn mennesker om alt håp er ute eller om det er sannsynlig at de våkner igjen.

Hvem har ansvaret? – Les denne spennende artikkelen

«Deep learning modelling» algoritmer opererer ofte i det vi kaller svarte bokser «black box». Det vil si at vi vet ikke hvilke prosesser som foregår, og derfor vet vi ofte ikke hvilke utfall bruken av kunstig intelligens vil gi, før vi ser det, og deretter kan prøve ulike metoder for å unngå ting vi ikke liker. I den artikkelen jeg valgte synes jeg de drøftet på en god måte hvordan dette kan se ut, og stiller spørsmålene om hvem som står ansvarlig dersom AI går feil, og eier innholdet og bør motta heder for positive resultater? De har et bra eksempel på dette. Artikkelen er lettlest, og spennende, og illustrerer et av de mest omtalte problemstillingene når det kommer til fremtidens kunstig intelligens.

Dersom man er interessert kan man også lese regjeringens strategi for kunstig intelligens HER

Arne Krokans blogg – trykk HER