DIG2100 (2103)

Mange er dypt misfornøyd med Norges skolepolitikk, spesielt avgrenset til karaktersystemet. Barna i samfunnet vårt blir oppdratt inn i en hverdag hvor tall definerer hvor godt de duger til noe. Med lik vekting avgjør dine faglige karakterer i stor grad hva du skal få lov til å gjøre med livet ditt. For mange gjennomsyrer disse tallene fokuset rundt det å lære. Det er fullt forståelig og normalt at man tilpasser seg hvordan samfunnet fungerer i praksis. Problemet oppstår når det blir viktigere å få faglig toppkarakter enn personlig karakter (les: særpreg). For ikke å snakke om forvirringen som oppstår når lærerne dine er uenige om karakterenes viktighet.
Min personlige erfaring
Det startet på barneskolen
For mitt vedkommende sitter første møte med karaktersystemet friskt i minnet. Jeg brukte mine fleste år på barneskolen til å forberede meg så godt jeg kunne på å jage etter de gode karakterene. Vi snakket mye om karakter på skolen, og jeg husker at jeg hadde en følelse av skrekkblandet fryd. Jeg har vært glad i skolen allerede siden første skoledag, og jeg tok dette med karakterer ekstremt på alvor. Jeg gledet meg til å endelig skulle få respons, og kanskje til og med ros, for hva jeg presterte, men jeg var likevel livredd for å ha overvurdert meg selv. Dette mens jeg ennå ikke var stort eldre enn tolv år.
«Jeg var livredd for å ha overvurdert meg selv,mens jeg ikke var stort eldre enn tolv år»
Skrekken forsvant imidlertid raskt da karakterene begynte å komme fra 8.klasse. Jeg fikk rett og slett smaken på toppkarakterene, og digget det siden jeg presterte godt uten egentlig så mye slit. Jeg forstod raskt at jeg var en typisk boknerd med god hukommelse og refleksjonsevne, noe som har vært helt perfekte ressurser i skoleårenes løp. Jeg har enkelt og greit passet godt inn i karaktersystemet, fordi jeg har evnet å mestre alle fag jeg har hatt på en tilfredsstillende måte. Jeg har aldri i løpet av mine 17 år på skolebenken fått en karakter som har ligget under gjennomsnittskarakteren, og det har jeg særdeles blandede tanker om.
«Jeg har aldri fått en karakter under gjennomsnittet…Det har jeg særdeles blandede tanker om.»
Både fornøyd og forbannet
Jeg var kjempefornøyd da jeg gikk ut av videregående, og visste at jeg hadde karakterer gode nok til å komme inn på alle de studieretningene jeg hadde sett meg ut. Samtidig ble jeg i løpet av de tre årene veldig bevisst på at jeg ikke syntes noe særlig om systemet, fordi jeg ikke forstod logikken i det. Jeg forstod ikke hvorfor jeg var nødt til å lære meg matte og naturfag når fagene ikke interesserte meg overhodet. Samtidig merket jeg frustrasjon på vegne av de som fikk drømmene sine gruslagt grunnet fag de ikke mestret  – fag som ikke stod i noen sammenheng med det de interesserte seg for.Man hører om disse tilfellene overalt, hele tiden. Skoleelever er fortvilte fordi gymmen ødelegger drømmen om å studere medisin. Jeg kan godt se fordelen av at en lege er i god fysisk form, men det får da være grenser. 

Karakterene var visst ikke så viktige likevel
Det som ble min historie var at jeg søkte, og kom inn, på statsvitenskap på Universitetet i Oslo. Når jeg ser tilbake i dag, er min eneste forklaring på dette valget at jeg visste det ville bli mye lesing og krevende eksamener. Mye lesning og krevende eksamener for meg betyr bare at det er enda artigere å få en A.Heldigvis klarte jeg å komme til fornuften allerede andre semester. Jeg var på studietur, og fikk øynene opp for jobben som utføres av kommunikasjonsarbeidere. Den turen fikk meg til å innse hva jeg hadde lyst til å holde på med.
Hele mitt liv har jeg hatt en holdning til at karakterer skal tas på alvor. Karakterer forteller andre hva du besitter av kunnskap og evner (dette er selvfølgelig åpent for diskusjon). Det betyr også på den annen side at forholdet mitt til privatskole uten inntak basert på karakterer har vært anstrengt. Da jeg søkte høyere utdanning første gang hadde jeg ikke én privat institusjon på listen over alternativer.
«Jeg tok heldigvis til fornuften, og søkte på privatskole.»
Det satt dermed langt inne da det gikk opp for meg at det perfekte studiet ble tilbudt på privat høyskole. Jeg syntes rett og slett det brøt litt med mine etablerte verdier, skal jeg være helt ærlig.I dag har jeg en helt annen oppfatning. De fordommene jeg hadde mot private høyskoler var kun et resultat av skolesystemets konstante fokus på karakterer. Det gjennomsyret meg, som det sikkert gjør med mange andre også.
Høyskolen Kristiania er det mest suksessfulle valget jeg noengang har tatt
Jeg studerer nå PR- og samfunnspåvirkning ved Høyskolen Kristiania. Skolen har fått meg til å se kunnskap og læring på helt nye måter. For min del var det en ren følelse av lykke å endelig få lov til å konsentrere meg om de fagretningene jeg interesserer meg for, uavbrutt fra andre fag som kjemper om oppmerksomheten.
Det var ikke noe karakterkrav for å komme inn på studiet, og resultatet av det er at man får engasjerte medstudenter som gleder seg til å komme på skolen. Det er ikke alltid slik at de som har det høyeste snittet automatisk egner seg best på enhver studieretning. Jeg holdt på å bli en av dem selv, en av de som studerer noe «vanskelig», bare fordi man har forutsetninger til å faktisk komme seg greit gjennom det. Jeg hadde aldri i verden blitt noen god statsviter, selv om karakterene mine kunne gitt uttrykk for noe annet.
Hvor viktige er karakterer?
Fokus på karakterer de tre første semestrene
Vi får karakterer på Høyskolen Kristiania også, selv om vi ikke trenger toppkarakterer for å komme inn. Jeg må innrømme at jeg dro med meg jaget etter toppkarakterene inn på dette studiet også. Vi har mange forskjellige forelesere å forholde oss til, og det kan synes som om de vekter viktigheten av gode karakterer ulikt også.
For min del har det vært hard og brutal jobbing i 1,5 år. Det kreves mer av meg som student nå enn da jeg gikk på universitetet. Jeg har mer faglig frihet, men mye større ansvar for egen læring og utvikling. Eksamenene stiller høye krav til refleksjonsnivå og evne til å forstå sammenhenger i omgivelsene, så vi er nødt til å følge med. Vi er nødt til å bygge nettverk og dra nytte av dette i skolesammenheng. Det holder ikke å pugge en bok, gjøre seg opp noen halvgode kritiske tanker, og skrive det man husker på et papir før jernteppet tar deg. Med eksamener utformet som for eksempel et case, blir man i større grad vurdert slik man faktisk ville blitt vurdert i en reell arbeidssituasjon, i den virkelige verden.
«Eksamenene er utformet slik at vi blir vurdert på tilnærmetsamme måte som vi ville blitt i en reell arbeidssituasjon.»
Fordi jeg fikk en følelse av at vurderingsformene på dette studiet var såpass solide, har jeg fortsatt å ha et godt forhold til karakterene. Det hadde jeg helt til jeg valgte fordypningsfaget digital markedsføring.
Jeg ble så frustrert!
Allerede i starten av denne vårens semester begynte maset. Maset om at karakterer ikke var så viktig, at det å fungere på arbeidsplassen trumfer toppkarakterene dine når som helst.Det er en ærlig sak det. Det er sikkert mye rett i dette også.
Det som gjorde meg så frustrert, og som faktisk førte til at jeg mislikte faget sterkt de første månedene, var at jeg fikk A på første eksamen. Det er et krevende emne jeg tar dette semesteret, og «kun de med best resultater fra første året kommer inn». Derfor ble jeg så lykkelig at jeg skalv i lang tid etterpå da jeg innså at jeg hadde forstått det det var forventet at jeg skulle forstå.
Da jeg kom tilbake var det ikke noe ros å få til de som hadde gjort en særdeles god innsats. Det jeg ble møtt med var en foreleser som (subjektivt tolket) hyllet C-studentene, fordi disse var best rustet til et godt arbeidsliv. Jeg ble frustrert og lei meg fordi jeg selv kombinerte studier og jobb, og lyktes på begge områder. Å få høre at det egentlig var unødvendig at jeg hadde fått den A-en førte til at jeg stakk gråtende hjem fra skolen. Her hadde jeg jobbet «ræva av meg» for å lære mest mulig og vokse mest mulig både faglig og personlig på en gang, også fikk jeg høre at det egentlig ikke var så vanlig.
Det må være rom for de som kan og ønsker å gjøre begge deler
Det kommer til å bli forvirrende og slitsomt for nåværende og fremtidige studenter om de må befinne seg i en drakamp om hva som er viktigst av karakterer og «arbeidsevne». Det må være rom for at både karakterer og «faktiske evner» kan leve side om side i balansert harmoni.
Jeg liker karakterer!Karakterer er helt konge det, om man bare tar seg bryet med å gjøre det riktig. Gode karakterer burde være en motivasjon gjennom å faktisk gjenspeile hvor godt rustet du er for yrket du ønsker deg.
Karakterer funker når de faktisk reflekterer hva du kan! Forutsetningen må jo da være at vurderingene av hva du kan foregår på riktig måte. Om man skal få karakterer kun basert på prøver slik de foregår i den norske skolen, vil det i beste fall bare fungere som en prediksjon av dine evner, og gjerne en dårlig prediksjon også.
Så hvorfor er systemet slik det er?
Dette finnes det nok mange både gode og mindre gode svar på. Spørsmål som dette befinner seg utenfor hva jeg føler jeg kan reflektere rundt. Det eneste jeg tenker, er at jeg gjennom årene har hørt forklaringer jeg ikke helt synes holder mål. Eksempler på det jeg føler går igjen er:
«Barna skal teste ut alle fag fordi de umulig kan vite hva de vil jobbe med»
Dette er en vanskelig en. Jeg vet jo selv at jeg har endret retning mye senere i livet enn i ungdomsskolealder. Likevel tror jeg det må finnes bedre løsninger der ute. Man gjør seg som regel opp en tanke om hva man liker og hva man kunne tenke seg å jobbe med allerede i ung alder, gjerne etterhvert som man finner ut hvilke fag man liker best. Er det likevel nødvendig at man ALLE må ha SAMME fag i hele 10 år, i tillegg til mange fellesfag og begrensede valgmuligheter i 3 år. Er det en god løsning for å hjelpe barn og unge med å stake seg ut en retning i livet? Og er det for eksempel hensiktsmessig at man regner dette karaktersnittet på akkurat samme måte til alle opptak til offentlig høyere utdanning? Er det egentlig noe poeng i at gymmen teller like mye som valgfaget i rettslære om man søker rettsvitenskap?
Det finnes ingen gode alternativer
Det finnes alltid bedre måter å gjøre alt på. Det er en grunn til at Norge ikke havner på toppen av de landene med best skolesystem i verden. Det må finnes et bedre skolesystem enn det standardiserte. For hva godt får vi som samfunn ut av en holdning som dette:

Jeg er ikke politiker, og jeg vet at dette er et tema det diskuteres fram og tilbake om, så dette er ikke et innlegg som beskylder noen for ikke å gjøre jobben sin.Men jeg er student, og jeg kommer til å bli frustrert om mitt fokus på gode karakterer var forgjeves.
Jeg er heldigvis såpass klar over verdien av egen læring, at jeg trøster meg godt med at jeg faktisk lærer noe ved å jobbe bittelitt mer enn minstekravet.
«Det jeg lærer av å skrive meg til en A istedenfor en Cvil jeg faktisk mene og tro gir meg kunnskap jeg kan omsette til godt arbeid i yrkeslivet.»
PR-professor Peggy Brønn sa det ganske bra til Kampanje.no for to år siden:
«Å si at karakterer ikke teller er hodeløst. Du må forstå faget, og den eneste måten man vet om du har gjort det er nettopp gode karakterer. Andre holdninger er med på å latterliggjøre karakterer, som rett og slett er dårlig gjort.» – Peggy Brønn
Jeg vil gjerne høre andre studenters, og arbeidsgiveres, synspunkter på karakterer. Legg igjen en kommentar med dine tanker!
/ Annsofi Klevfoss

Hvorfor bruke tre måneder på noe du kan få gjort på fem dager? Mange virksomheter befinner seg i komplekse omgivelser, hvor det ofte oppstår utfordringer, problemer eller nye muligheter det må finnes en løsning på. Ofte blir denne prosessen svært langvarig, noe som i bunn og grunn er ganske meningsløst og unødvendig. I dette innlegget skal jeg presentere prosessmodellen Design Sprint, utviklet av Google Ventures, og benyttet av mange av de der ute som arbeider smart.
Design Sprint – Hva og hvorfor?
Design Sprint er enkelt forklart en modell man kan følge for å jobbe mye raskere enn man mest sannsynlig vil gjøre uten denne. Det er i hovedsak utviklet som en modell for innovatører og utviklere, som et verktøy for å komme raskere frem til utviklingen av prototyper.
Design Sprint modellen tar for seg rommet mellom design og læring – fra å validere ideer til å teste ut som en idé er verdt å utvikle videre. Helt konkret går man fra idé til prototype på 5 dager:

Hva er ideen bak Design Sprint modellen?
Tanken bak denne modellen er at man skal jobbe intensivt og dedikert over en kort tidsperiode (5 dager), etter en forhåndsbestemt struktur som bildet over illustrerer. Illustrasjonen viser oppgavefordelingen de ulike dagene gjennom uken, på mest produktive måte.
*Mandag: Denne dagen disponeres til å virkelig sette seg inn i utfordringen man står overfor. Hva skal man faktisk finne en løsning på? Et vanlig problem for mange virksomheter er at de gaper over for mye. Bruk denne dagen til å tydelig avgrense problemet man skal løse, og lage et kart/tankekart over veien fra utfordring til løsning.
Forstå problemet:*Problem – > Mange ulike faktorer som må kartlegges og knyttes sammen – > Løsning*
*Tirsdag: Dette er en dag for å være kreativ. Disponer hele denne dagen til idémyldring og kreativ tenkning. Det viktigste denne dagen er at alle foreslår ulike løsninger, og lager eksakte tegninger etc. som illustrerer løsningene. Ofte er det de som er mest stille som har de bedre løsningene på problemer, mens de som roper høyest ikke alltid har de beste ideene. Man ønsker ikke å havne i den situasjonen at man velger en helt grei løsning fordi det var denne som ble hørt. Derfor er rådet at alle er nødt til å skrive ned eller tegne ideen sin, og at de presenteres samlet på lik linje med hverandre. Man trenger ikke være noe kunstner for å mestre dette, her ser du en idépresentasjon av en mobilapp i denne fasen av «Design Sprint-uken»:

*Onsdag: Denne dagen skal man bestemme seg for en løsning man skal gå for. Dette kan høres ut som en enkel oppgave, men denne dagen er ofte den som er lengst og mest utfordrende. Det å komme opp med ideer en én ting – det å skulle forkaste ideer og sitte igjen med én idé, er noe ganske annet. Mange vil nok ønske å forsvare sine ideer til løsninger, og kanskje kommer man på en enda bedre idé dersom man plukker noe fra en idé og fjerner noe fra en annen. På en dag som dette er det viktig at alle er tilstedeværende og engasjerte.
*Torsdag: Prosessen ved å utforme en prototype kommer mye an på hva slags produkt eller tjeneste man har med å gjøre. Det viktigste er at man skal belage seg på å gjennomføre dette i løpet av én dag. Ofte er det apper som skal utvikles, og da finnes det mange ulike måter å lage prototyper på. For eksempel kan man lage klikkbare prototyper av apper i verktøyet Keynote, som de fleste Mac-maskiner kommer utstyrt med. Det behøver ikke være vanskelig. Noe man derimot virkelig bør tenke på denne dagen, er at prototypen skal testes av reelle potensielle brukere dagen etter.

*Fredag: Siste dag! Prosessen avsluttes med at prototypen testes på testpersoner som er fysisk tilstede. Målet er at utenforstående potensielle brukere skal ytre sin objektive vurdering av brukervennlighet og nytte. For å få mest mulig informasjon ut av denne aktiviteten, kan det anbefales at de ulike gruppemedlemmene innhenter ulike typer informasjon. En kan for eksempel ha ansvar for utspørring av testpersonen underveis eller etter testingen, mens en annen oppgave kan være å følge med på hvordan personen angriper og bruker prototypen/løsningen. Det å faktisk være vitne til hvordan en person bruker produktet eller tjenesten din kan gi deg svært verdifull informasjon for videre forbedringer.
Hvorfor Design Sprint?
– Lang responstid og uengasjerte gruppemedlemmer
I arbeidslivet og den virkelige verden blir ofte prosessen mot å finne løsninger kronglete. Man starter gjerne med en idé, som man leverer inn til vurdering, før man så får tilbakemelding – noe som kan ta lang tid dersom ikke alle vier like stor oppmerksomhet til oppgaven. Man har med mennesker å gjøre, og mennesker har den tendensen at de prioriterer å rette fokus og engasjement mot det de har en egeninteresse av, som for eksempel følelse av eierskap til oppgaven. Det kan fort oppleves frustrerende og demotiverende å skulle arbeide mot å løse et problem om man føler man er den eneste engasjerte.
Så hva skal man gjøre?
Å løse problemer med nye kreative løsninger krever menneskelige ressurser. I massevis. I tillegg kreves det at den gruppen mennesker som er satt på oppgaven innehar de riktige egenskapene og evner god koordinering innad i gruppen. Derfor er man nødt til å gjøre en god jobb når man setter sammen dette teamet.
«Prosjekter som strander gjør ofte det grunnet mangel på eierskapsfølelse til prosjektet»
Det må aldri undervurderes hvor viktig det er for resultatet at de som utfører jobben føler eierskap til det de gjør. Det bør stå som en gylden regel hos alle ledere som ønsker å løse utfordringer på en effektiv og god måte. Mennesker er forskjellige fra hverandre også, selv om vi på mange områder er forutsigbare. Det er viktig å være bevisst på at man både vil oppleve medarbeidere som aktivt tar del i prosjektet, og dermed får en eierskapsfølelse, og medarbeidere som ikke er like frempå, og som kanskje trenger å bli motivert utenfra. Uansett hvordan gruppemedlemmene bygger opp eierskapsfølelse til prosjektet, er det viktigste at de sitter med denne følelsen når «Design Sprint-uken» begynner.
Design Sprint fungerer! – En kort suksesshistorie
«Dette har vi snakket om i 3 år – og nå har vi løst utfordringen i løpet av 5 dager!»
– En suksesshistorie for Evo, sitat av Hanne Birgitte Arntsen

Vi hadde gjesteforedrag av Hanne Birgitte Arntsen, som fortalte om suksessen treningssenteret Evo erfarte ved bruk av Design Sprint. Sitatet overfor oppsummerer kort, men sterkt og tydelig, hvordan Design Sprint modellen fungerte for dem.Kort fortalt var utfordringen til Evo at de er et ubemannet treningssenter, som slet med å finne gode løsninger på medlemmenes tilgang til senteret, samt at det var vanskelig å få tak i nye medlemmer. De benyttet modellen til å skissere et kart med medlemmenes kundereise fra start til slutt, etter at de hadde definert problemene, og kom på denne måten frem til hva konkret de måtte finne en løsning for. Dette problemet ble løst av en gruppe på 8 personer, som alle satt på ulike kompetanseområder, og som viet sin fulle oppmerksomhet til prosjektet i 5 dager.De klarte å innhente mer informasjon og oversikt over situasjonen til Evo, enn ledelsen i Evo hadde klart å gjøre på egenhånd over 3 år – og de utviklet en løsning på problemet i samme slengen. Løsningen i dette tilfellet var en app som skulle gjøre inngangen til senteret enklere for kunden, i tillegg til forenklet booking av personlig trener, som de fant ut at var svært ettertraktet blant medlemmene.
For Evo sin del kan man oppsummere Design Sprinten på denne måten:

Kostnadseffektiv prosess
Tidsbesparende(!)
Ga følelse av eierskap, og dermed dedikasjon/motivasjon
Førte til idévalidering
Sørget for faktisk gjennomføring

Bacheloroppgave på 5 dager
Man kan begynne å leke med tankene rundt denne modellen, om hvor mange bruksområder den kan ha. Modellen er blitt suksessfullt benyttet innenfor alt fra kreftforskning til nettløsninger og utvikling av roboter.
Når det bevises at store bedriftsmessige problemer kan løses på 5 dager – hvorfor skal ikke dette være mulig for en bachelorgruppe?
Et viktig sitat å huske på og ta med seg inn i store og utfordrende prosjekter er følgende:
«Done is better than perfect!»
Det finnes så mange perfeksjonister der ute (jeg er en av dem selv), som sjeldent blir helt fornøyd med eget arbeid, og som alltid tenker at det kan gjøres litt bedre bare jeg jobber én time til.. og én time til.. og én time til…. Du skjønner hvor jeg vil.Som oftest bør man høre på den første magefølelsen som dukker opp, også når det kommer til viktige avgjørelser som en bacheloroppgave.
Jeg vil påstå man kan bruke Design Sprint som en modell for hvordan man går løs på en bacheloroppgave, selv om jeg ikke har skrevet bachelor enda selv. Det synes logisk at man avgrenser en problemstilling man skal finne en løsning til, før man kartlegger hele det store bildet rundt temaet, før man finner ut konkret hva slags løsning man skal finne. I den rekkefølgen.
Om ikke dette er på plass før man begynner med idémyldringen, vil jeg se for meg at strukturen lett forsvinner og det blir mye rot og lite forankring i selve problemet.
Her er et eksempel på «Bachelor Design Sprint (første dag)«:Stor takk til Simen Ellevset for illustrasjon. (www.simenellevset.no)

Jeg håper dette innlegget har gitt deg en god innføring i Design Sprint modellen, og at du sitter igjen med motivasjon til å jobbe kreativt og effektivt i fremtiden!

Jo!  Du har faktisk tid til å skrive deg til toppkarakteren.Du må bare følge riktig struktur, og«Implementere som et helvete»- sitat Karl Philip Lund
NB!Jeg anbefaler ikke å skrive bacheloroppgaven siste uke før innlevering.Det gjøres isåfall på eget ansvar.*Dersom noen derimot skulle lykkes med dette vil jeg gjerne høre deres erfaring..!
/ Annsofi Klevfoss
Kilder:All faglig innsikt benyttet i dette innlegget er hentet fra Hanne Birgitte Arntsens foredrag ved Høyskolen Kristiania . Øvrige refleksjoner er mine egne.

«Digitaltrends.com» skriver i disse dager om den nyeste satsingen til Google. Nå skal du kunne kjøpe produkter du ser på bilder direkte i søkeresultatet gjennom vedlagt lenke.Vi har vel alle kommet over bilder hvor vi ser noe vi vil kjøpe, men så finnes det ingen informasjon om akkurat det produktet som fanget vår oppmerksomhet. Det kan være frustrerende å ikke ha muligheten til å dykke dypere og finne ut hvor man kan kjøpe produktet og hva det koster. Dette skal ikke lenger bli et problem på Google Søk, nå som de lanserer «Similar items» på mobil.
Google finner ut hvor du kan kjøpe produkter du vil ha
Den nye funksjonen fungerer på den måten at man på mobilsøk trykker på et bilde som fanger interessen, så vil søkemotoren finne ut hva slags produkt dette er, samt pris og tilgjengelighet. Pris og tilgjengelighet er de viktigste faktorene som etterspørres av shoppere i følge Google. Google plukker altså ut produktet fra bildet du trykker på, og presenterer deg shoppinglenker til dette produktet og liknende produkter. Google viser produkter og hvor mye de koster hos tredjeparts leverandører som for eksempel Amazon og eBay. Foreløpig er funksjonen tilpasset produkter som solbriller, vesker og sko, men det vil nok komme flere utvidelser de neste månedene. De neste områdene som står for tur er interiør og hageutstyr.

Slik blir produktene dine synlige på «Similar Items»
I skrivende stund finner man «similar items» på mobilsøk, og i søkeappen på Android. Det planlegges å utvide til flere plattformer i løpet av året. Google bruker teknologi innen maskinsyn for å identifisere produkter som finnes i bildet, for så å lenke disse produktene til forhandleres nettsider. Forhandlere som ønsker at produktene deres skal synes på «similar items» må derfor sørge for at innholder har riktige metadata som navn, pris, bilde og valuta.Det er enda ikke sikkert hvorvidt Google planlegger å tjene penger på denne funksjonen. Det viktigste å tenke på for de som ønsker å få nytte av denne funksjonen, er å sørge for at nettsiden inneholder passende informasjon, slik at Google evner å tolke informasjonen.
For å sikre at produktene dine er kvalifisert for visning i «Similar Items»:

Pass på at produkttilbudene på sidene dine har schema.org produkt markup, inkludert bildereferanse. Produkter med navn, bilde, pris og valuta, samt tilgjengelighets-metadata på nettsiden er kvalifisert for visning.
Test dine sider med Googles «testing av strukturerte data-verktøy» for å kontrollere at produkt-markup er riktig formatert.
Se dine bilder på bildesøket ved å utstede søket “site:. Yourdomain.com” For resultater med gyldig produkt-markup, kan du se at produktinformasjonen vises når du trykker på bildene fra nettstedet ditt. Det kan ta opptil en uke for Googlebot å gjennomsøke nettstedet ditt.

Ligner på Pinterest
Den nye funksjonen lansert av Google ligner mye på Pinterest’s online-deling av bilder av produkter man kan kjøpe, basert på hva man som kunde søker etter.

/ Annsofi Klevfoss

Kilder:
www.androidpolice.com
www.digitaltrends.com
www.fortune.com

Dette er et innlegg basert på en gjesteforelesning som ble holdt av Eirik de Ferry Smith fra Delta Projects. Der jobber de med det som kalles programmatisk annonsekjøp, som er hva dette innlegget skal handle om. Jeg skal gå i dybden på hva programmatisk annonsering er, og hvorfor det er så mye bedre enn den gamle måten å kjøpe annonser på. Jeg vil også gi deg en innføring i hvordan du kan komme i gang med programmatisk annonsering, før vi til slutt skal se litt på oppfatninger og forventet framtid.
Den gamle tradisjonen
Et ordtak går slik:
“Halvparten av pengene jeg bruker på annonsering er bortkastet; Problemet er bare at jeg ikke vet hvilken halvpart”.– Gerald Chait
Dette kan stå som en definisjon på hvordan annonsering fungerte før. Når man hører “annonsering” ser nok de fleste for seg et scenario hvor man kontakter bestemte plattformer hvor man ønsker å annonsere, og kjøper seg annonseplass etter en avtalt eller fastsatt pris. For eksempel kunne kan kontaktet VG og bedt om å få kjøpe en bestemt plass i papirutgave og/eller nettutgave. I lang tid har ambisjonen vært å nå flest mulig med annonsene sine, og totalt nådd rekkevidde har ofte vært det som har bestemt hvorvidt annonsen var vellykket.
Problemet her, som de fleste har blitt svært oppmerksomme på de siste årene, er hvor like målrettet og relevante slike annonser blir. Her kommer ordtaket inn. Man har full kontroll på hva man annonserer for og hvor, men man har ikke noe kontroll over hvilke typer målgrupper man når. Hvis man for eksempel kjøper seg inn på en av de bedre annonseplassene i VG, vet man at man når mange, men det kan fort ende i at kvantiteten trumfer kvalitet. Tenk selv: Ville du betalt store summer for å nå ut til et så stort publikum som mulig? Eller ville du betalt mindre og i tillegg fått muligheten til å nå ut kun til din definerte målgruppe? Mest sannsynlig vil du foretrekke sistnevnte, og det er derfor du bør lese videre nå.
Programmatisk – Børs, Bud og Brukermålretting

Et bilde som forklarer forskjellen mellom «gamlemåten» og programmatisk
Som markedsfører er det viktig at du finner ut hvor ditt produkt hører hjemme, og hvor du kan dra nytte av markedsføringen.Enkelt forklart kan programmatisk annonsekjøp beskrives slik:
«Det er en automatisert prosess for kjøp og salg av annonser, på nett. Denne prosessen går via en børs hvor medier legger ut annonseplasser for salg. Det som skjer er at man enkelt og greit kjøper og selger visninger/eksponeringer.»
Man kan på en måte knytte programmatisk annonsekjøp opp mot begrepet Real Time Bidding, da man som annonsør legger inn bud i denne prosessen. Du kan legge inn bud for hva du ønsker å betale for en visning som er relevant i forhold til dine kriterier for hvem du ønsker å nå.
Bedre målretting med programmatiskProgrammatisk er en ny måte å kjøpe annonser på, som bidrar til målretting mot digitale grupper. Flere av mediene går på børs og tilgjengeliggjør deres varelager, og flere teknologileverandører, slik som Delta Projects, kommer på banen. Annonsekjøpene baserer seg på de sporene vi forbrukere legger igjen etter oss på nett, og disse selskapene benytter muligheten til å samle masse data om oss, som de lagrer til senere bruk når det skal lages relevante annonser.
“Gjennom automatiserte budrunder i sanntid vil høystbydende vinne annonseplassen i løpet av millisekunder, og vise annonsen til riktig kunde til rett tid.”
Alt kjøres gjennom ett system basert på budgivning. Man sparer masse tid og når ut til relevante brukere samtidig. Når dine kriterier stemmer i forhold til en bruker, så vil kjøpet av visningen skje automatisk i sanntid (Real Time Bidding). Man byr altså basert på kriterier, og man kjøper én og én visning, fremfor å by for for eksempel ti tusen visninger på ett sted slik man gjorde før.
Den digitale teknologien gir deg som markedsfører mange spennende og effektive muligheter. Det som kanskje er det aller smarteste å gjøre, er å kombinere programmatisk annonsekjøp med retargeting, ved at du byr på eksponeringer mot brukere som har vært innom nettsiden din. Slike aktiviteter skaper svært verdifull annonsering.
[embedded content] Her er en kort video som godt forklarer begrepet «Programmatisk kjøp»
DSP – Demand Side Platform
DSP er betegnelsen på den kjøpsplattformen du kan kjøpe programmatiske annonseringer fra. Kjøpet skjer automatisk og “in real time”, og mye data skjer inne i salget, så derfor er det smart å velge seg et DSP system. Delta Projects som holdt foredraget om dette temaet for oss har laget sin egen DSP som andre bedrifter har tilgang til. Her finner du børser, med for eksempel Appnexus og Schibsted, som tilbyr annonseplass på mange nettsider.
Det finnes mange ulike DSP-plattformer de ute, og Delta er for eksempel en konkurrent av Google. Merk deg likevel at disse ulike systemene ikke snakker sammen, så når du skal kjøre en kampanje så anbefales det at du kjører den i ett system.Systemet Delta tilbyr kjøper bare de rette brukerne som annonsene er relevante overfor. Dette sparer man mye penger på, i tillegg til at man unngår irrelevante annonser uten verdi for annonsøren.
“Mer relevans og mindre sløsing av ressurser er den største motivatoren til å kjøpe programmatisk annonsering.”
Eksempler på ulike DSP-plattformer er Delta(som er lagt hovedvekt på her), Adform og DoubleClick(Google).Annonsebørser er for eksempel Appenexus som nevnt, i tillegg til Facebook Adx, Flurry, Rubicon og DoubleClick AdX fra Google.I tillegg kan du utnytte annonsenettverk som Google Displaynettverk (Jeg har tidligere skrevet en ultimat guide om display her.).
Hvorfor fokusere på programmatisk annonsering?
Økt kvalitet og målbar trafikkProgrammatisk annonsering øker kvaliteten på annonseringen din. Annonsering blir en stadig viktigere del av bedrifters strategi for å lykkes, fordi man er helt avhengig av trafikk til nettstedet sitt. For mange er det kun slik man oppnår konverteringer og omsetning. I tillegg ønsker mange at kunder skal handle på nett, fordi de etterlater seg mer informasjon og spor her enn i en fysisk butikk. Dette er informasjon som kan fortelle deg hvilken atferd kunder har i møte med dine produkter, og kan gi deg en pekepinn på hvorfor noen gjennomfører kjøp mens andre hopper av i prosessen. Alle foretrekker informasjon som er målbart, og på nett er det nettopp slik informasjon man kan hente inn.

Slik kan den programmatiske prosessen visualiseres
Hva med SEO?Mange sverger til SEO, altså søkemotoroptimalisering, for å bli bedre synlig for kunder som aktivt søker etter produkter og tjenester du tilbyr. (Jeg har skrevet et innlegg om SEO her.) Dette er tiltak man selv optimaliserer gratis, men mange synes betalt annonsering i tillegg er mest effektivt. Gjennom SEO får du ikke muligheten til å benytte deg av all data brukere legger igjen om seg selv gjennom for eksempel cookies. Ved programmatisk annonsering på den annen side gir deg som annonsør følgende:

Treffsikker målretting
Lavere mediakost
Mulighet til å kjøre store brandingkampanjer mot definerte målgrupper
Potensielt konkurransefortrinn
Økt detaljert kontroll på media

I tillegg oppnår publisistene større muligheter til å maksimere verdien av varelageret sitt (visninger/eksponeringer), og faktisk få solgt alt.Fordelen for kunder/brukere blir selvfølgelig mindre eksponering av irrelevant og irriterende reklame.
Minner om Google Display Network i AdWordsProgrammatisk annonsering kan kanskje minne litt om annonsering på displaynettverket i AdWords, ved at man legger inn ønskede kriterier for målgrupper og nettsider.

Det som er så spennende med for eksempel Delta Projects – er at deres målgruppeanalyse er bygd opp på antall mennesker som tilsynelatende er interessert i ulike ting, noe som gjør systemet i stand til å ekskludere masse brukere som faktisk ikke er interessert i budskapet som sendes ut. De samler data gjennom 300 000 000 cookies, som de bruker til å finne ut hvilke nettsider brukerne har besøkt før, og hva de søker etter.
Å kjøpe annonsering programmatisk er derfor en mer kostnadseffektiv tilnærming som gir økt presisjon. Dette fører som regel til høyere ROI (Return on Investment).
Slik kommer du i gang!
Du kan kjøpe programmatisk annonsering på tre måter:

Direkte kjøp

Her fastsettes det en pris per tusen visninger med et konkret medium. Din annonse vises på dette mediet dersom brukeren passer til dine kriterier. På en måte er dette den måten som har mest til felles med gamlemåten å kjøpe annonser på. Her forekommer ingen auksjoner, og man ser kjøpet i sammenheng med annen annonsering. Programmatisk annonsering gjennom direkte kjøp er ofte den måten som resulterer i høyest pris per tusen visninger, siden du som kjøper får tilgang til en god beholdning før andre. Det vanlige er at tilbydere av beholdninger selger direkteavtaler til en høy pris, før de gjøres tilgjengelig for andre kjøpere i auksjoner som nevnt nedenfor.
Prosessen består av:En publisist – > Fastsatt prisavtale – > En kjøper

Private auksjoner

Den resterende trafikken etter direkte kjøp blir tilgjengeliggjort i auksjoner. En privat auksjon er det samme som en lukket budrunde med en nedre grense for hva du må betale for å være med i budrundene.
Prosessen består av:En publisist – > Prisauksjon med nedre grense – > En gruppe kjøpere

Åpen auksjon

Alle bedrifter som har tilgang til en DSP-plattform kan koble seg til alle annonsebørsene- og nettverkene som er tilgjengelig der. Den trafikken som ikke blir kjøpt gjennom de to ovenfornevnte prosessene, havner på åpen auksjon. For annonsører som ikke har noen spesifikke krav til trafikken, er åpen auksjon ofte det mest hensiktsmessige å by på. Her er prisen mye lavere enn om du byr i privat auksjon eller til og med inngår direkte avtaler. Mange driver salg med en satt kostnad per kjøp, og da ønsker man at denne skal bli så lav som mulig så man får mest ut av pengene. I åpen auksjon byr du på hver enkelt bruker som vil eksponeres for annonseplasseringene hos en tilfeldig nettside.
Prosessen består av:Flere publisister – > Prisauksjon – > Alle kjøpere
Slik bestemmer du deg for hvordan du skal kjøpe:

Definer hva målet ditt med annonseringen er.Unngå åpen auksjon om du kan svare ja på noen av disse punktene:
Du har en liten avgrenset målgruppe
Det er begrenset hvor mange steder du kan nå målgruppen
Du ønsker å benytte seg av nettstedets brukerinformasjon
Du ønsker å samsvare budskapet i annonsen med nettstedets innhold
Du har som mål å drive merkevarebygging
Du foretrekker stabilt og forutsigbart trykk som samsvarer med kampanjeplan

Dersom du ikke har noen av disse kriteriene, vil jeg anbefale deg å velge bud på åpen auksjon, rett og slett fordi det vil være det mest kostnadseffektive i ditt tilfelle. Ellers vil rådet være å vurdere hvor begrensede kriterier du har, og vurdere hvorvidt det mest hensiktsmessige for deg er privat auksjon eller direkte kjøp.
Problemstillinger rundt programmatisk annonsekjøp
Man skal alltid være se ny teknologi med noe kritiske øyne, og jeg vil derfor vie noe plass i innlegget til problemstillinger som har blitt reist siden programmatisk annonsering så dagens lys. Det skal dog nevnes at mange store virksomheter annonserer programmatisk med stor suksess! De fleste problemstillinger bunner ofte i uvitenhet og usikkerhet.
Det som gjør mange usikre rundt programmatisk annonsekjøp er at det ofte er utydelig hvem som er aktører i dette markedet, og hvilke muligheter man har som annonsør, i tillegg til at kostnadene kan forvirre. Denne måten å kjøpe visninger på er relativt nytt her i landet, og annonsøren er ofte den som sitter igjen med minst oversikt over annonseringens effekt, noe som kan føles ubekvemt. Den nye trenden er i god gang med å overta for “gamlemåten”, så det er tydelig at målretting er noe folk ser verdien av. Derimot vil mange annonsører i starten være skeptiske fordi de ikke har noe innarbeidet metode for å måle effekten når annonsene spres såpass fragmentert som de gjør ved programmatisk annonsekjøp.

Slik ser en typisk verdikjede ut i programmatisk annonsering, og det skremmer mange hvordan budsjettene fordeles mellom de ulike aktørene i systemet.
Programmatisk annonsekjøp er en relativt ny måte å kjøpe annonser på, og det er mange aktører inne i bildet som er der for å tjene penger. Om man som annonsør skal kaste seg på bølgen, er det viktig å være klar over at teknologien kan ha noen negative sideeffekter som svindel gjennom systemene og algoritmene. Som annonsør ønsker man selvfølgelig at mest mulig av budsjettet skal brukes der kundene faktisk er, og ønsker ikke at opptil en tredjedel av annonsekronene skal bli liggende igjen i systemene. ANFO har over en lengre periode forsøkt å løfte frem denne problemstillingen, og rådene som følger er å sørge for at man får full åpenhet og tydelige svar på de spørsmål man stiller, når man kjøper programmatisk annonsering.
Spesielt er kjøp på åpen børs mer utsatt for annonsesvindel enn de andre måtene å kjøpe annonser på. I tillegg kan slike kjøp føre til visninger av lav kvalitet, og gi lite transparens. Lite transparens betyr i dette tilfellet at noen børser har skjulte sidelister, og at man dermed kjøper i blinde.
Slik blir fremtiden

Slik så utviklingen ut rundt denne tiden i fjor. Programmatisk er i sterk vekst i følge tall fra DN.
Programmatisk annonsering har vært i enorm vekst de siste par årene, og har gått fra en tid hvor kjøpene kun var tilgjengelig på restplasseringer, til en trend hvor mediene gjør stadig flere plasseringer tilgjengelig.
Fremdeles en vei å gåVi ser likevel at det enda er et stykke igjen å gå før de beste plasseringene havner på åpen auksjon. Slik mange medier benytter seg av børsene nå, er at de legger ut de plasseringene de ikke får solgt på gamlemåten og forsøker å selge disse programmatisk.
Slik det Norske digitale medielandskapet ser ut i skrivende stund, så blir 42% av annonser kjøpt programmatisk.
“Ekspertene er ikke i tvil om at programmatisk blir den vanligstemåten å kjøpe annonsering på i framtiden”
Eksperter under Hero Conference i London sa for halvannet år siden at programmatisk annonsering vil bli en viktig del av hovedstrategien for digital markedsføring i fremtiden, heller enn å bare fungere som en alternativ annonsestyring. Noen hevdet også at programmatisk annonsering ville bli en døende trend gjennom 2016, men slik det ser ut i dag ble ikke dette tilfellet. Google AdWords blir av mange sett som den største konkurrenten, særlig annonsering på Display, men vi ser at det også er liv laga for programmatisk annonsering i tilsynelatende lang tid fremover.
/Annsofi Klevfoss

Kildehenvisning:
https://blogg.synlighet.no/8-ting-du-trenger-a-vite-om-framtiden-til-digital-annonsering/
http://www.allegro.no/programmatiske-annonsekjop/
http://annonse.dagbladet.no/aktuelt/aktuelt/-det-er-uten-tvil-en-spennende-utvikling-i-annonsemarkedet-om-dagen
http://blogg.markedspartner.no/hva-er-programmatisk-annonsering-enkelt-forklart-uten-nerdeprat
Blogg.synlighet.no
http://www.anfo.no/programmatisk-er-bra-men-folg-med
http://www.mindshareworld.com/norway/news/det-du-m%C3%A5-vite-om-programmatiske-kj%C3%B8p
http://www.dn.no/etterBors/2016/05/12/2100/Reklame/vokser-voldsomt
https://snl.no/programmatisk_reklamekj%C3%B8p
http://kampanje.com/markedsforing/2016/06/–tabloid-debatt-om-programmatisk-reklamekjop/

Basert på en liste med 10 avgjørende punkter for suksess, skal jeg i dette innlegget vurdere nettbutikken Letsdeal, samt deres mobilapp med samme navn. «Suksesskriteriene» er utviklet av min foreleser Karl Philip Lund, og du kan lese mer om disse her.Suksesskriteriene jeg skal evaluere nedenfor er følgende:1) Førsteinntrykk, 2) Synlighet, 3) Brukervennlighet, 4) Kjøpsprosess, 5) Teknologi og hastighet, 6) Kundeservice, 7) Trygghet, 8) Kundekommunikasjon, 9) Priser og utmerkelser, 10) Konsept og strategi.

1) Førsteinntrykk
Førsteinntrykk må aldri undervurderes. Kunder blir stadig mer vane med å handle på nett, og blir naturlig nok også mer kresne på visuell kvalitet og brukervennlighet. Kunder orienterer seg også på nett raskt, og du er nødt til å fange oppmerksomheten innenfor det lille tidsrommet du har til disposisjon. Førsteinntrykket, vi kan si de første fem sekundene fra en potensiell kunde klikker seg inn på nettbutikken din, bør ses som den viktigste muligheten til å fange kunden. Vurderingen av førsteinntrykket har jeg basert på følgende tre faktorer:

Har jeg kommet inn på riktig sted?
Hva kan jeg gjøre her?
Hvorfor skal jeg gjør det her?

Har jeg kommet inn på riktig sted?

Den første opplevelsen en ny potensiell kunde møter, er et handlingsfremmende forsøk på å registrere nyhetsbrevmottakere og samle e-postadresser. Man får ikke tid til å orientere seg på nettsiden før man blir bedt om å ta en vurdering, noe som kan være en ulempe. Det er forsåvidt også vanskelig å lukke denne uten å klikke på “jeg er allerede medlem”.
Det er ofte mer effektivt om eventuelle forespørsler rundt påmeldelse til nyhetsbrev popper opp først etter at kunden har skapt seg et overblikk over hva siden tilbyr, og vurdert hvilken verdi den kan ha for vedkommende. En slik boks bør heller ikke skape for mye forstyrrelse, slik det risikeres her. Boksen dekker over så godt som hele nettsiden, og kan skape en følelse av rot. Fordelen her er at logoen til Letsdeal likevel er synlig, slik at man raskt forstår om man har kommet dit man ville. Ulempen er at logoen ikke er tatt med i “nyhetsbrevboksen”.
Utover dette skal Letsdeal ha plusspoeng for å fokusere på nyhetsbrev og e-postmarkedsføring, som kan være svært effektive markedsføringskanaler med tanke på å oppnå konverteringer (her: salg).(Hvis du vil vite mer om e-postmarkedsføring anbefaler jeg dette blogginnlegget av Simen )

Hva kan jeg gjøre her?

Det skjer ganske mye på landingssiden. Likevel virker nettsiden lett navigerbar ved første øyekast. Landingssiden består av mange produktbilder listet opp nedover, og det savnes i grunn noe form for logikk her. For å få tydelige kategoriseringer av produktene må man trykke seg inn på de ulike knappene i toppmenyen. Jeg mener landingssiden kunne vært mer spennende og ryddig. For at man skal bla gjennom produktene fra landingssiden, er det en fordel om man bare ønsker å titte uten noen spesiell formening om hva man faktisk potensielt planlegger å kjøpe.Noen kunder har kanskje klare formeninger om hva de er ute etter, og klikker seg inn på en av kategoriene. Jeg savner med en gang noen underkategorier der igjen, fordi kategoriene er såpass vidt definert. “Gadgets” kan bestå av mange ulike underkategorier, og man kunne med fordel ha hatt muligheten for å definere søket sitt litt mer begrenset enn hva som er tilfellet i dag.
(Manglende logisk kategorisering av produktene på landingssiden)
Hvis Letsdeal skulle ønske å få en landingsside med mindre “rot”, og færre bilder som bruker lang lastetid, kunne de vurdert å lage en egen kategori i menylinjen for de som rett og slett er ute etter “å prøve lykken”. Mange bruker Letsdeal for å lete etter nye spennende ting å teste ut, nettopp fordi de vet at de kan få mye moro til en liten penge der, så det er viktig at man ivaretar denne visjonen.
Sett bort fra at landingssiden kunne vært utformet på en annen måte, så forstår man godt hva man kan gjøre på nettsiden. Man kan kjøpe fysiske produkter eller opplevelser til sterkt rabatterte priser.

Hvorfor skal jeg gjøre det her?

Dette svarer Letsdeal tilfredsstillende godt på i sin “om oss”-side:

Letsdeal vet viktigheten av å differensiere seg i et stadig mer konkurranseutsatt marked. De har posisjonert seg inn i rollen som den nettbutikken med det beste utvalget av tilbud på nett, innenfor mange produkttyper. Gjennom samarbeid med mange aktører og leverandører har de en helt unik mulighet til å tilby kunden rabatterte priser.
Terningkast (førsteinntrykk): 

2) Synlighet
Det kan ikke nevnes nok hvor viktig søkemotoroptimalisering er. Det bør ses som selve grunnsteinen for all annen markedsføring man bedriver. Om du ønsker at nye kunder skal finne akkurat din nettside ved søk etter produkter du tilbyr, må du sørge for at du har en god rangering i søkeresultatene. I tillegg vil det å blant annet ha relevante tekster og innhold i forhold til det som blir søkt etter, bidra til at betalte annonser kan bli billigere, noe som burde være en sterk motivasjon.

En god øvelse/test man kan gjennomføre, er så søke på Google etter ting man forbinder nettsiden med, og se hvor godt synlig man er i disse søkeresultatene.Letsdeal ønsker å finne kunder som leter etter gode tilbud, og det finnes kanskje noen som ikke besøker nettsiden direkte gjennom å skrive sidens URL inn i nettleseren. Jeg benyttet Google til å søke etter følgende søketermer: “Tilbud på nett”, “Gode tilbud”, “Rabatt på nett”, “Gode deals”,  “Rabatt restaurant”, “Rabatt skjønnhet” og “Rabatt reise”.
Letsdeal sin nettside kommer opp som forslag i organisk resultat på følgende søk: “Rabatt på nett” – 8.plass“Gode deals” – 1.plass“Rabatt restaurant” – 4.plass
Jeg hadde en forventning om at Letsdeal kom til å dukke opp som forslag på flere enn tre av søkene jeg foretok. Letsdeal tilbyr store mengder både skjønnhetsprodukter og reiser, så at de ikke sørger for å være synlige på slike søk kan potensielt gjøre at de går glipp av potensielle kunder som spesifikt søker etter en billig reise, for eksempel. Jeg ville også sørget for at nettbutikken hyppigere kobles til søkeord som tilbud og rabatt, da det er dette som selve konseptet.Det er en fordel at Letsdeal benytter Google Adwords, som er betalt annonsering på Google. De kan for eksempel lage flere kampanjer og annonser med relevante søkeord, slik at nettsiden har større mulighet til å vises ved søk etter det nettsiden tilbyr.

Terningkast (synlighet): 
3) Brukervennlighet
Jeg har allerede hintet innom at Letsdeal.no er en nettside med god brukervennlighet.
+Det er enkelt å navigere på nettsiden, og menyfunksjonen er lett forståelig.+Man kan søke etter hele spesifikke produkter for å se etter tilbud, og her er resultatene tilfredsstillende.-Det kunne vært bedre løsninger for å filtrere søkene etter kategorier.
Noe av det viktigste når det kommer til brukervennlighet i dag er at nettsiden er tilpasset god mobilvennlighet. Særlig for Letsdeal vil jeg tro mange av nettsidens besøkende er folk på farta, på mobil. Letsdeal har en egen app også, men det er greit å forsikre seg om at nettsiden også er brukervennlig på mobil. I følge testen for mobilvennlighet levert av Google Search Console, er Letsdeal.no en mobilvennlig nettside.
Skjermdump fra google.com/webmasters/tools/mobile-friendly
Appens brukervennlighet:
Appen «Letsdeal» har meget god brukervennlighet, og siden fremstår som perfekt tilpasset mobilskjermen. Det er fin størrelse på tekst og knapper, og fremgangsmåten (kjøpsprosessen) er enkelt forståelig. Jeg synes dog det samme problemet dukker opp her som på nettsiden – det tar for lang tid å bla gjennom de ulike produktene.                         
Noe kan likevel tyde på at appen har hatt, eller til tider har, svekket funksjonalitet. Ser man på kunders reviews på Google Play, ser man at mange har hatt en dårlig opplevelse.Flere har klaget på at appen krasjer og henger seg opp. Det kan kanskje ha noe å gjøre med mange store bildefiler, som krever mye lasting. Det er viktig at kunder føler at nettsidene fungerer godt, ellers vil de raskt forlate stedet.
Terningkast (brukervennlighet):

4) Kjøpsprosess
Du kan handle direkte gjennom både nettside og app, noe som er en klar fordel. Kjøpsprosessen er også uproblematisk.* Det står tydelig hvor du trykker for å legge inn en bestilling/et kjøp.* Du får en vedvarende oversikt over hvilke produkter du har kjøpt gjennom Letsdeal, på din egen bruker.* Letsdeal håndterer ikke kortopplysninger, men benytter PayEx, noe som for mange skaper mer trygghet rundt kjøpet.* Kjøpsprosessen er ikke for lang, men kort og enkel. Man er trygg på at man vet hva man har bestilt, og man får relevante valgalternativer på veien.* En ulempe kan være at man er nødt til å ha en personlig bruker for å kunne kjøpe noe. Man må ikke oppgi kontoopplysninger, men opplysninger om navn, postnummer og e-mail. Dette kan fort bli tungvint for en kunde som ikke ønsker å få hyppige mailer om dagens beste tilbud.
  (Eksempel på en kjøpsprosess hos Letsdeal)
Terningkast (kjøpsprosess):
5) Teknologi og hastighet
For hvert sekund en nettside bruker på å laste synker konverteringsraten i gjennomsnitt med 7 prosent. Jeg har kjørt en test på www.letsdeal.no hos webpagetest.org. Resultatene tilsier at førstesiden bruker rundt 10 sekunder på å laste inn. Dette er hovedsakelig grunnet mange bilder som bruker lang lastetid. Dette er også en av årsakene til at jeg ga noe kritikk til landingssiden tidligere i blogginlegget. En side som bruker lang til på å laste kan i verste fall koste deg kunder.

I tillegg har jeg testet nettsiden gjennom Google PageSpeed Insights. Her kommer nettsiden dårlig ut på følgende punkter:* Dårlig optimaliserte bilder* Dårlig tilpasset nettleserbufring
Tiltak man bør vurdere å iverksette:*Eliminer gjengivelsesblokkering av JavaScript og CSS i innhold som er synlig på nettsiden*Aktiver komprimering*Reduser tjenerens responstid*Forminsk HTML*Forminsk JavaScript
Terningkast (teknologi og hastighet):
6) Kundeservice
Skjermdump fra trustpilot.com
Ved vurdering av kundeservice og leveranse havner Letsdeal midt på treet. Det kan se ut som det ofte oppstår småproblemer med såpass mange forskjellige tilbydere og leverandører. Det er vanskelig å kvalitetssikre ethvert produkt og enhver annonse når det er såpass mange tilbud og tilbydere, så det er lett å tråkke feil fra tid til annen. Det skal i tillegg vektlegges at kunder som er misfornøyd har større tendens til å si ifra om dette enn kunder som har hatt en knirkefri handel. Jeg synes også Letsdeal er flinke til å gi ordentlig respons til kunder som har noe på hjertet, og de viser seg å være løsningsorienterte.
«Det er viktig å se på en misfornøyd kunde som en verdifull ressurs –det vil gi deg et klarere bilde av hva som ikke fungerer optimalt og hva som bør forbedres»
Terningkast (kundeservice):
7) Trygghet
Jeg har allerede vært innom at betalingsløsningen hos Linkedin er smart med tanke på trygghetsfølelse, det er en viktig faktor.En annen trygghetsfølelse er «https» i URL. Letsdeal’s URL inneholder ikke «https», som er en kommunikasjonsprotokoll til World Wide Web. Denne kommunikasjonsprotokollen tilbyr autentisering og kryptering av kommunikasjon i forbindelse med elektronisk handel.
Det er også ganske vanskelig å finne telefonnummer og mail man kan kontakte kontoret på gjennom nettsiden. På kundeservice-siden finner man informasjon om åpningstidene, samt beskjed om at man bør sende e-post – men det tar litt for lang tid før jeg finner mailadresse. Den er faktisk kun skrevet oppført svar på et «mye stilt spørsmål».
Terningkast (trygghet):
8) Kundekommunikasjon
Letsdeal fokuserer tydelig på e-postmarkedsføring, noe som er bra. Derimot bør man gjøre alt med måte, da det kan bli for mye av det gode. Dette er et skjermdump fra mine «reklamemailer» de siste dagene:
Av ti tilfeldige mailer fordelt på omtrent tre døgn, er syv av dem fra Letsdeal. Dette fører til at jeg som kunde blir litt mettet på reklamen, og får en følelse av at kvantitet står som viktigere enn kvalitet for e-postmarkedsføringen til Letsdeal. Det virker som oftest mot sin hensikt å eksponere kunden for flere inntrykk enn nødvendig, da man til slutt overser meldingene. Jeg synes heller ikke at disse tilbudene det reklameres for er noe som er tilpasset meg som forbruker og kunde, og dermed føler jeg meg mindre viktig. Det er som regel lite effektivt å sende ut reklame som får kunden til å føle at samme reklame er sendt til alle e-postadressene virksomheten har klart å skrape sammen.
«E-postmarkedsføring bør baseres på følgende: Relevans, Personifisering og Regelmessighet(ikke det samme som hyppighet)»
På Facebook finnes det kun en svensk side for Letsdeal. Denne fremstår som et klageforum for kunder både i Sverige og Norge, hvor kundeservice iherdig forsøker å svare og tilfredsstille enhver kunde. Da jeg gikk inn for å undersøke siden nærmere fikk jeg en uggen følelse, siden så tilsynelatende mange har hatt negative erfaringer med kjøp fra nettsiden. En potensiell kunde som gjør en overfladisk research for å vurdere kjøp eller ikke, vil raskt feige ut etter et besøk på facebooksiden.Utover dette er det hyppige publiseringer på Facebook, selv om det er mest reklamering for nye deals på nettsiden. For noen kan dette kanskje fremstå som spam, og det inviterer ikke til mye interaktivitet med kundene.
Jeg synes Letsdeal gjør det mye bedre på Instagram. Dette fremstår som en luftig konto med bilder av høy kvalitet. Denne er også for det svenske markedet, og er nokså nyetablert. 
Terningkast (kundekommunikasjon):
9) Priser og utmerkelser
Jeg har gjort flere søk etter eventuelle priser og/eller utmerkelser Letsdeal har fått gjennom årene. Selskapet har eksistert i flere år, med det ser ikke ut til at de har fått noen utmerkelser i det hele tatt.Jeg ble også fristet til å sjekke ut pressesiden på nettbutikken, og her ble jeg litt skuffet. I 2011 ble pressereleasen ovenfor her publisert på siden, og siden det har det vært null aktivitet.Letsdeal er gode på å lage reklamer som blir lagt merke til, og jeg ville tro de er i posisjon til å kunne gjøre en bedre innsats på dette feltet også.
Terningkast (priser og utmerkelser):
10) Konsept og strategi
Letsdeal har i grunn et godt konsept ved at de kan hjelpe både virksomheter og kundene deres samtidig. Kundene får hjelp til å finne nye ting å gjøre i en kanskje ellers rutinepreget hverdag, i tillegg til at de får sterkt rabatterte priser på mye av det. Når det gjelder virksomhetene som selger deals gjennom Letsdeal, så får de den fordelen at potensielt nye kunder finner dem, og dersom de benytter seg av en deal og blir fornøyde kan det godt tenkes at de blir kunder senere også. Letsdeal er generøse overfor virksomhetene ved at de garanterer dem et visst antall kunden gjennom dealen.
«Virksomhetene får garantert et visst antall kunder,og kundene får en rikere fritid til en billig penge.»
Konseptet kan være svært lukurativt for nyetablerte virksomheter, og dermed blir det ekstremt viktig for Letsdeal at de alltid sørger for at de kun samarbeider med seriøse aktører. Hvis kunden føler at det er kvantitet fremfor kvalitet i aktører og deals, vil dette slå hardt tilbake på både virksomhetene og Letsdeal.Etter å ha lest gjennom mange vurderinger rundt leveranse og kvalitet på produktene, forstår jeg at Letsdeal absolutt bør fokusere på å gjøre en bedre jobb på dette området. Et par misfornøyde kunder som gir konstruktive tilbakemeldinger kan bare være sunt, men facebookprofilen til Letsdeal er full av innlegg fra kunder som truer med boikott og politianmeldelser – da er vi over i en situasjon hvor omdømmet står på spill.
Terningkast (konsept og strategi):
Konklusjon
Letsdeal har et godt konsept som kan fungere svært bra dersom de får større fokus på kvalitet og kundetilfredsstillelse. De har en god kundeservice, men får litt trekk fordi for mange kunder har behov for å henvende seg til kundeservice grunnet problemer med både levering og produkter.Det er en stor fordel at de har fokusert på både nettside og app, men nettsiden kunne vært optimalisert. Jeg tror de bør vurdere hvorvidt det er nødvendig å ha så mange produktbilder på første side da dette går ut over både lastetiden og opplevelsen av en ryddig nettside. Appen er på den annen side veldig god, og bestilling og betaling går knirkefritt.En ting Letsdeal bør bli bedre på er kundekommunikasjonen. Det savnes en bruk av sosiale plattformer som fremstår som gjennomtenkt. Jeg stusser litt over at det tilsynelatende ikke finnes verken Facebook eller Instagram for det norske markedet, dette kunne vært en fordel særlig fordi mange kunder har henvendt seg til den svenske Facebooksiden med spørsmål om det finnes en norsk.Jeg tror også Letsdeal kan dra nytte av å revurdere strategien sin rundt e-postmarkedsføring. Kvantitet burde ikke komme i veien for kvalitet, da dette kan oppleves som spam. Kunden føler ikke at reklamen er relevant i forhold til sine interesser, og i en digital tid med mye konkurranse blir fortrinnet på lang sikt å evne og være superrelevant i markedsføringen sin.
Helhetlig vurdering av Letsdeal:
/Annsofi Klevfoss

Eier man en nettside i dag er det viktig at den har høy kvalitet. Du har kanskje en nettbutikk hvor du ønsker konverteringer. Disse konverteringene vil ikke nødvendigvis komme automatisk uten at du optimaliserer siden din. Fokus på søkemotoroptimalisering (SEO) er en god strategi for å bli synlig i Google. SEO er et stort felt det tar tid å bli god på, men det finnes noen geniale verktøy man bør merke seg:Dette innlegget dedikeres til en gjennomgang av Google Search Console, et verktøy for overvåkning av nettsidens Google søk-resultater. Jeg vil også trekke inn Yoast SEO, en WordPress-plugin som hjelper deg med optimalisering.
Google Search Console – Hva er det?
Hvis du driver et nettsted har du sikkert stilt deg selv spørsmålet: «Hvor lett finner kundene frem til siden min?» Du følger kanskje med på Googles søkemotor etter hvilke rangeringer du får basert på ulike søk. Det er viktig å ha fokus på rangeringer og synlighet på søk, siden det ofte er stor konkurranse om å nå ut til samme målgrupper. Om du har digital kompetanse omkring SEO, og kjenner til hvilke verktøy og hjelpemidler som kan øke nettsidens rangering, vil du i mange tilfeller ha et verdifullt fortrinn.
Google Search Console er enkelt forklart et verktøy som sørger for at Google finner nettsiden din og får tilgang til dens innhold, og at den dermed vises ved søk på relevante søkeord. Du kan få forståelse av hvilke faktorer Google vektlegger for din rangering i Googles søkeresultater, og optimalisere ut i fra disse opplysningene.
Slik installerer du Google Search Console
Det første du må gjøre når du skal koble Google Search Console til en nettside du administrerer, er å sørge for at den mailen du er innlogget på er registrert som administrator for nettsiden.Hvis du er logget inn i Google på en annen mail, som ikke er registrert som administrator, vil du kun få opp en feilmelding. Dersom du ikke er oppført som administrator med mailen din, og skal være det, vil den enkleste måten å løse dette på være i Google Analytics.

Slik legger du til administrator gjennom Google Analytics:
Klikk på «Administrator» som står nederst på siden i oransje, og velg videre «Brukeradministrator».
Skriv inn ønsket mailadresse i feltet «Legg til tillatelser for», og velg hvilke funksjoner som skal være gjeldende for vedkommende, og «legg til».Når du har fått koblet mailen til administratorfunksjon, kan du gjennomføre koblingen til Google Search Console.

Du velger «Legg til en egenskap», hvor du så limer inn nettstedets URL (pass på at denne er riktig), og velger «Legg til».Det kan ta noe tid før du får tilgang, men når tilkoblingen er klar vil Search Console «dashboardet» se ut som bildet over her. Det du må gjøre for å overvåke Google resultatene til nettsiden, er å trykke der det står «Se detaljer».

Hjelpen Google Search Console tilbyr
Når du går inn på Search Console for nettsiden du ønsker å overvåke, vil førstesiden inneholde dette:

Dette er i hovedsak de viktigste tingene Google Search Console tilbyr deg. De fleste som driver en nettside, bør være interessert i å vite så mye som mulig om hvilke sider som er de med flest klikk og visninger, og når man skal nå ut til målgrupper er det helt sentralt at man vet hvilke søketermer som fungerer. Søkeord bør man alltid ha en viss oversikt over, både med tanke på når man skal lage innhold på nettsiden, men også når man skal drive strategisk med for eksempel meta-tekster og annonsering, for å nevne noe. Hva folk søker etter er helt kritisk for om du synes eller ikke, og det handler om å lage relevant innhold basert på søketermer man ønsker å bli synlig under.
Det som kan være mest interessant for deg i hverdagen, er å holde oversikt over hvordan det står til med søketrafikken din. Hvis du klikker deg inn på den øverste blå boksen «Se de mest populære sidene», vil du få tilgang til denne siden:

Her får du en visuell oversikt over hvor bra din nettside gjør det på søk. Søkeanalysen lar deg se totalt antall klikk og visninger nettsiden din har fått fra Google søk, i tillegg til gjennomsnittlig klikkfrekvens og plassering/rangering (innenfor et tidsrom du selv kan bestemme).Du kan velge om du ønsker å se tallene for «sider» og/eller «søkeord», for eksempel, som kanskje vil være det mest aktuelle for de fleste.
Du kan også se hvor mange som har lenket til nettstedet ditt, noe som kan være nyttig å ta en titt på. Trykk på «Linker til nettstedet ditt». Googles søkemotor liker at nettsider lenker til andre nettsider, fordi det hjelper søkemotoren å forstå hvilken relevans innholdet ditt har – noe som forenkler jobben å koble brukere sammen med relevant innhold. Det å lenke til andres nettsider (så lenge det er relevante sider som gjerne er autoriteter innenfor temaet) er supersmart – nettopp fordi det bidrar til at Google anser også din side som mer relevant og kvalitetssikret, og kan belønne deg med bedre rangering.
«Mobil brukervennlighet» er også grei å sjekke ut. I en tid hvor de aller fleste besøker nettsiden din fra mobil, og ikke pc, er det ekstremt viktig at den mobile brukeropplevelsen er god og enkel. De fleste som mister potensielle kunder, mister dem fordi siden er for rotete og vanskelig å navigere på.
En annen ting som ofte koster virksomheter kunder, er at sidene tar for lang tid å laste inn. Særlig nettbutikker som har mye bilder og tunge filer som skal laste, sliter ofte med dette. En lastetid bør aldri overstige 3 sekunder, for konverteringsraten synker i gjennomsnitt med 7 prosent for hvert sekund siden bruker på å laste.Google Search Console tilbyr ressurser for å sjekke lastehastigheten til nettsiden din, som kalles PageSpeed Insight.Jeg syns derimot det er like enkelt å sjekke dette gjennom kontoen jeg allerede har i Google Analytics, som er koblet til mitt nettsted:
Verktøy for å forbedre tilstedeværelsen
I tillegg til den Google Search Console oppgavelinjen jeg har presentert for deg i dette innlegget, tilbyr siden også andre ressurser du kan dra nytte av.Dette er en liste over hvilke verktøy Google Search Console kan tilby deg for å bedre tilstedeværelsen i Google søk.

Yoast SEO: Nyttig plugin!
Jeg benytter WordPress som plattform for min nettside, og har funnet ut at utvidelsen «Yoast SEO» er noe jeg ikke ønsker å klare meg uten. Det er et fantastisk hjelpemiddel som sørger for bedre søkemotoroptimalisering av både nettsiden min som helhet, og også innleggene jeg skriver hver for seg. Når jeg skriver innlegg, slik jeg gjør nå, går jeg alltid gjennom SEO-verktøyet mitt som ligger nederst på siden, under skrivefeltet mitt.
Slik fungerer det:

På første bilde under her har jeg ikke gjort noe enda. Du kan se at innlegget mitt foreløpig vil fremstå slik som dette i Google Søk. Det ser ikke veldig fengende ut, og jeg tviler på at det beskriver godt overfor de som søker etter Google Search Console hva de faktisk vil finne av innhold på siden min.

Derfor velger jeg å endre «snippet», slik at jeg kan skrive en mer appellerende og relevant SEO tittel og Meta-beskrivelse. Du ser da at innlegget mitt vil vises annerledes visuelt i Google søkeresultater.Når jeg har gjort dette velger jeg også hva som skal være mitt «fokus nøkkelord» for innlegget. Her velger jeg logisk nok «Google Search Console», siden det er et begrep jeg både har brukt mange ganger, og som er mest relevant for innholdet du faktisk finner i innlegget.Legg da merke til at prikken som tidligere var grå, nå blir grønn. Det er et tegn på at innlegget mitt nå har god søkemotoroptimalisering.

Håper du vil finne dette innlegget nyttig, og lykke til med søkemotoroptimaliseringen!
// Annsofi Klevfoss
(Hvis du vil ha 6 tips til bedre søkemotoroptimalisering kan du lese Stine sin blogg)
Kilder:
https://support.google.comwww.google.com/webmasters/tools
Alle bilder er egne skjermbilder fra min konto i Google Analytics, Google Search Console og WordPress.

Som praktikant i Trigger, fikk jeg i dag lov til å være med på presselansering på Telenor Fornebu. For et par uker siden ble Djuice slått sammen med Telenor, og samtidig benytter Telenor anledningen til å satse på et nytt abonnement – tilrettelagt for et nytt og krevende segment!«YNG» er et abonnement skreddersydd for Telenor sine brukere mellom 18 og 28 år. Vi snakker ubegrenset musikkstreaming, Data Switch, Rollover på datamengden samt forsikringen Swap Pluss.
Unges mobilhverdag
Den nye gruppen Telenor nå satser på utgjør omtrent 17 prosent av kundemassen. Denne gruppen står for 40% av databruken i Telenor-nettet.Elise By Olsen, redaktør i Recent, stod for startskuddet og ga tilhørerne et innblikk i mobilhverdagen til unge i dag. Hun skapte et bilde av mobilen som en helt sentral del av livet, og mobilnettet som et fristed. «En fantastisk arena for tilfredsstillelse» kalte hun det, og poengterte hvor viktig det er for oss unge å skape både en personlighet, og en sosial og kulturell tilhørighet, på mobilen. Generasjon Z er alltid aktive, og vi følger med på trender og kulturer døgnet rundt. Vi har oppdaget hvordan mobilen og nettet potensielt skaper nye og innovative måter å jobbe på, og vi har forståelse for hvilke fantastiske funksjoner dette kan ha i hverdagen vår.
Mobilen skal underholde og skape fellesskap
Noen tall fikk vi presentert av Nils Petter Strømmen, representant for Kantar TNS (og generasjon X for øvrig). Deres grafer viser at unge voksnes mobilbruk kan ses som den største digitale revolusjonen vi har hatt til nå. Vi snakker ofte om TV som den største revolusjonen, men det har faktisk ikke vært noen ting som kan måle seg med hva vi har sett for mobilbruken. 88 % benytter seg daglig av mobilt innhold, og så godt som alle unge voksne har i dag en smarttelefon. Vi ser selvfølgelig på mobilen som en samling av nyttige verktøy, men underholdning og tidsfordriv står særdeles høyt på listen. «Mobilen er først og fremst et sosialt lim» ble det sagt. 89 % av oss bruker Facebook hver dag, og henholdsvis 78 % og 59 % bruker Snapchat og Instagram like hyppig.Chatting er den viktigste funksjonen sett i øyne av de unge voksne, der fritidsplanlegging scorer høyt som underliggende faktor.
Det som veldig tydelig beskriver dette segmentet er verdsettelsen av underholdningsmuligheter. Hovedsakelig liker vi at folk deler ting, men ganske få oppgir at de selv deler noe – og når man først deler noe på sosiale medier så er igjen underholdning det mest hyppige, mens saker omkring politikk og samfunnssaker havner svært langt ned. Man kan tro, og kanskje også håpe, at dette skyldes oppfattelse av høy risiko rundt deling av slike saksområder.
Data-angst – «Fear of missing out»
Vi bruker mer enn tre timer på mobilen hver dag. Med andre ord bruker vi potensielt enorme mengder mobildata. TNS har gjennomført en undersøkelse hvor de har kartlagt at en stor andel unge voksne i dag har en følelse av at de må være tilgjengelige hele tiden. Denne følelsen i tillegg til følelsen mange har av at man må «prestere» godt å sosiale medier og fremstå som perfekt og vellykket, kan bli uheldig når man har en konstant frykt for at mobildataen skal ta slutt.
Vi er rett og slett tilpasset livene våre til mobilen, og er blitt totalt avhengige av å være på nett. Å ha begrenset datamengde, og der igjen måtte begrense bruken, skaper en ubehagelig følelse for mange. I tillegg har de nyere trendene som hyppig musikkstreaming, filmstreaming og mye lytting til podkast ført til at man bruker stadig mer datamengde stadig raskere. Dette fører til enda mer «data-angst», og det er dette Telenor ønsker å ta tak i med denne nye satsingen med «YNG».
En strategisk satsing – Ikke bare et abonnement
Leder for Telenor YNG, Thomas Barre, snakket om at YNG ikke på noen måte skal bli en ny Djuice. Han gjorde det også tydelig at YNG ikke bare er et abonnement, men en større strategisk satsing. Visjonen er å bidra til en forskjell i positiv retning, ved å skreddersy unike fordeler utelukkende tilpasset segmentet «18 til 28 år», med en pris denne gruppen kan akseptere.
Det som kjennetegner segmentet, og som gjør de til både en ekstremt viktig og vanskelig kundegruppe for Telenor, er at de krever kvalitet samtidig som pris vil avgjøre.
«Generasjon Y er i en tidlig etableringsfase, og de forventer mer for mindre.De vil ha i både pose og sekk»– Thomas Barre
Når den kanskje vanskeligste kunden å tilfredsstille, også potensielt er storforbrukeren av tjenestene dine, må man forsøke å finne på noe smart. Det er dette Telenor forsøker å få til med YNG.Nedenfor kommer en beskrivelse av abonnementets fordeler:

Music FreedomMed YNG har du mulighet til å streame ubegrenset musikk fra Spotify og Tidal, Apple Music og Google Music. Dette betyr at musikkstreamingen ikke har innvirkning på datamengden din. På toppen av det hele fungerer dette tilbudet i hele EU og EØS.
AutoboosterMed Autobooster går du aldri tom for data. Dersom du skulle bruke opp din inkluderte datamengde, vil du kunne få 1GB ekstra for 49 kr.
Data SwitchVi ringer stadig mindre, til fordel for å chatte og snappe mer. Hvorfor ikke derfor ha muligheten til å bytte inn taletid man vet man ikke kommer til å bruke, i ekstra GB? I YNG kan du bytte ut den frie talen med 60 samtaler og 1 ekstra GB en gang i måneden. Skulle du om formodning ha behov for mer enn 60 samtaler etter gjennomført bytte, vil hver samtale koste deg 1 kr.
RolloverOm du skulle sitte igjen på slutten av måneden med ubrukt mobildata, vil dette automatisk bli overført som tillegg til neste måned.
Swap PlussUnge i dag har ofte både nye og dyre mobiler, og derfor kan det være en grei sikkerhet å vite at man gjennom mobilabonnementet har Telenors beste forsikring. Om du på en eller annen måte skulle ødelegge eller miste mobilen din, får du uansett en ny tilsvarende mobil etter én virkedag.

[embedded content]
/Annsofi Klevfoss
Kilder:Presselansering, Telenor Fornebu (07.03.17)Telenor.no

Hva er Google Display Network? Hvorfor skal du bruke dette nettverket for betalt annonsering? Dette innlegget skal gi deg en innføring i hvordan du utarbeider og håndterer kampanjer og annonser. Vi skal innom temaene målretting, budstrategier, måling og optimalisering, blant annet.
Hva er Google Display Network?
Når du skal benytte deg av AdWords for betalt annonsering har du i hovedsak to ulike nettverk å velge mellom: «Søk» og «Display». Dette blogginnlegget er en guide for å bedre forstå display-nettverket. Google Display Network består av over to millioner nettsider og 650.000 apps hvor dine annonser potensielt kan bli synlige. Man må ikke trekke den feilantakelsen at søk på display er det samme som annonsering i søkemotorer, for display-annonser beskriver tekst, bilder og video som vises på andres nettsider.

Hvorfor annonsere på Google Display Network (GDN)?

Fang oppmerksomheten tidligere

Det som hovedsakelig skiller Display fra Søk er at annonsering på Søk når ut til folk som allerede er interessert i, og aktivt søker etter, konkrete produkter og tjenester som kan matche det du har å tilby. På Display er ikke dette tilfellet, her har du nemlig muligheten til å fange oppmerksomheten tidligere i en persons kjøpsprosess. Gjennom strategisk målretting og relevant utformede annonser, kan du oppnå plasseringer der du treffer folk som er interessert i ting som kan være relatert til dine produkter og tjenester. Hvis du for eksempel har en nettbutikk hvor du selger kjoler, kan du gjennom å konkretisere målgruppe og nøkkelord for eksempel få produktannonser for kjolene dine på moteblogger for kvinner eller liknende. Da kan du treffe en kunde som i utgangspunktet bare leste om mote, og trigge denne personen til handling fordi de allerede er i riktig modus for påvirkning.

GDN finner de beste plasseringene for deg

GDN hjelper deg å finne riktig publikum av potensielle kunder. Det finnes altfor mange nettsider og apps i nettverket til at man kan finne alle de beste plasseringene selv ved å lete – Derfor baserer AdWords seg på kampanjenes og annonsenes søkeord eller tema.På GDN kan du selv velge hvilke typer sider du ønsker at annonser skal vises på, i tillegg til at du gjennom manuell plassering også kan velge ut helt spesifikke nettsider. Du kan også få anledning til å blokkere annonsen din fra å vises på konkrete nettsider du mener er irrelevante til din annonse, slik at du kan kontrollere budsjettet ditt ytterligere.
Lag og håndter Display-kampanjer

Velg kampanjetype

Når du skal lage en kampanje i AdWords vil det første du gjør mest sannsynlig være å nettopp velge hvilken kampanjetype du ønsker deg. Det er her du kan velge ulike typer for Søk og Display. Søk på Display skiller mellom «Search Network with Display Select» og «Display Network only». Det er her du tar beslutningen om hvor din målgruppe vil ha mulighet til å se dine annonser, og i hvilke format.

Sett innstillinger for kampanjen

Du må bestemme deg for om kampanjen skal baseres på standard innstillinger eller om du ønsker å stille inn alle funksjoner selv. Førstnevnte er best å bruke dersom AdWords er nytt for deg, og du ikke ser for deg at du kommer til å følge opp kontoen på daglig basis. Dersom du velger «all features» blir de neste funksjonene du må ta stilling til hvilket tidsrom og hvilke lokasjoner du skal basere annonsene dine på. Det kan for eksempel tenkes at du har en virksomhet som selger varer hvor salgsrekkevidden ikke er særlig stor – da kan det absolutt lønne seg å spesifisere i hvilke geografiske områder du ønsker at annonsen skal være synlig.

Ta stilling til enheter

Det kan i tillegg være lurt å ta stilling til hva slags enheter, eller devices, du vil være synlig på. Annonsen din kan i utgangspunktet dukke opp på alle slags enheter som pc, nettbrett og mobil, men du kan faktisk også begrense til modell og operativsystem blant annet (dog kun på “Display Network only”). Du har dermed store muligheter til å treffe riktig målgruppe dersom du har en klar formening om hvem disse er.

Legg utvidelser til annonsene

Når du lager en annonse tilhørende en kampanje vil det alltid være lurt å legge til såkalte utvidelser, som for eksempel informasjon om hvor du befinner deg, lenker til konkrete sider på nettsiden din og ditt telefonnummer. Dette kan gjøre annonser mye mer effektive, da det i større grad oppfordrer mottakere til en viss handling.

Slik foregår budrunden for beste plassering

Bud + Kvalitet

Som ved alle typer AdWords-annonser, må man også ved annonsering på display gjennom en budrunde for å sørge for best mulig plassering. Som regel er det mange som konkurrerer om best synlighet, og dermed benytter AdWords en auksjon for å bestemme hvem som skal få vist sin annonse, og i hvilken rekkefølge de ulike annonsørene skal havne i, i tillegg til hvor mye annonsene skal koste for annonsøren. Annonsene rangeres i AdWords basert på for eksempel ditt maks “cost per click (CPC)”, vurdert i sammenheng med annonsens kvalitetsscore. Det er viktig å sørge for høy kvalitet og relevans, siden maks bud ikke nødvendigvis er tilsvarende det du faktisk må betale for annonsen din. Du betaler bare akkurat nok til å rangeres høyere enn annonsen plassert under deg.

CPC eller CPM? / Klikk eller visninger?

Det er ikke kun CPC man behøver å velge, man kan også vurdere for eksempel CPM, som står for «kostnad per tusen visninger». Annonsen din beregnes som “vist” når 50% av av den synes på skjermen i minimum ett eller to sekunder, avhengig om det er snakk om bilde eller video. CPM er en lur strategi dersom du skal annonsere på “Display Network only”, rett og slett fordi folk som oftest ikke klikker på annonser på display (selv om annonsen like fullt kan bidra til økt oppmerksomhet og salg av det du tilbyr). Ofte kan en vel så god strategi være å maksimere antall visninger av annonsen fremfor å utelukkende fokusere på klikk.

Hvilken strategi skal du gå for?

Det kan ofte være vanskelig å vite hvilken budstrategi man skal legge seg på. Du ønsker å få mest mulig verdi til en lav kostnad. Her er det viktig å holde tungen rett i munnen – Ved Display Network Only kan du sette bud på annonsegrupper, definere bud selv og tilpasse dem. Ved Search Network with Display Select, vil AdWords automatisk justere budene på Display Network for å reflektere din posisjon på søk.Poenget er at du på Display Network ikke nødvendigvis er ute etter folk som aktivt søker etter det du tilbyr, derfor vil man at bud på slik kampanjetype skal hjelpe deg å nå potensielle kunder likevel på rett sted til rett tid.
CTR (Clickthrough rates) er ofte lavere på Display Network enn på søk siden konkurransen om publikums oppmerksomhet er spissere. Derfor vil det være smart å sette maks CPC-bud for klikk du får på Display Network, da du vil få mer kontroll på kostnadene dine.
Det anbefales også at du justerer budene dine for at annonsene skal bli mer effektive, basert på ting som hvor, når og hvordan potensielle kunder søker. Ofte kan det være at et klikk via smartphone er mer verdifullt for deg enn treff fra en datamaskin. Da vil du legge inn bud rettet mot at annonsen vises på smartphone.
Se videoen nedenfor for mer informasjon.
[embedded content]
Bred rekkevidde er en fordel
Du kan velge mellom mange ulike format ved annonsering på display. Du kan lage kampanjer med både tekst, bilder og video. Det som er fint med bruk av bilder og video er at farger og bevegelser bidrar sterkt til å fange oppmerksomhet. Du får en unik mulighet til å fortelle en historie.Google Display Network består av et såpass høyt antall nettsider at nettverket samlet når ut til 90% av de som bruker internett. Dette gir såklart muligheter til å nå ekstremt mange kunder, dersom man vet hva man holder på med.
“Display Planner” viser deg dine målrettingsideers potensielle rekkevidde og kostnader, slik at det blir enklere for deg å planlegge hvilke kampanjer innenfor ditt budsjett du faktisk skal kjøre. Du kan søke etter målrettingsideer ved bruk av enten fraser, nettsider eller kategorier. Da vil du få et bredt utvalg av relevante ideer. Du kan også legge inn kampanjelokasjoner, språkinnstillinger, budtyper, dine tilgjengelige annonseformater og relevante temaer slik at Display Planner (under «tools» i AdWords) kan vise deg de beste plasseringene i Display Network for din kampanje.

Å målrette annonser mot konkrete grupper og individer
Hensikten med ulike metoder å målrette annonser på, er logisk nok å sørge for at annonsen din plasseres på relevante steder overfor et relevant publikum. Det å drive målretting er selve grunnlaget for å få annonsene på Google Display Network. Det finner mange målrettingsmetoder, og for å velge riktig er det viktig at man forstår plasseringskonseptet. Hvor i nettverket vil du at annonsen din skal dukke opp? Vi snakker fremdeles om de forskjellige stedene som nettsider, konkrete sider på en nettside, mobilapp, videoinnhold eller rett og slett en individuell annonseenhet.
Det er hovedsakelig tre målrettingskategorier:

Innholdsmålretting

Hvis du skal målrette annonsene dine basert på innhold, kan det være lurt å først velge de nøkkelordene innholdet ditt skal ha. Du velger ord og fraser som er relevante med tanke på det du har å tilby. Dette gjør du ved å legge inn ord og fraser i annonsegrupper i dine Display Network kampanjer. Når du har gjort denne jobben, vil AdWords lete etter sider som bygger på innhold og nøkkelord som relaterer til din annonse, for å finne perfekte steder for annonsen og synes. AdWords analyserer innholdet i alle nettverkets nettsider og URL-adresser, og vurderer faktorer som tekst, språk og struktur rundt lenker og sider.Hvis du synes det blir for mye jobb å utarbeide fraser og nøkkelord, kan du enkelt velge at AdWords skal finne nettsider å vise annonsen din på som omhandler temaer du velger. Da velger du bare en kategori fremfor å gå dypere inn i enkeltord.Det er viktig å merke seg at dette er plassering som foregår automatisk gjennom AdWords. Ved bruk av denne metoden vil man ikke kunne velge spesifikke plasseringer selv, da det er mange faktorer som spiller inn. AdWords finner sider som samsvarer med dine språkinnstillinger og lokasjoner, blant annet.

Publikumsmålretting

Ut i fra de målene du setter for annonsen, kan du for eksempel velge det publikum som ligner mest på kundene dine, altså “similar audiences”. Om målet ditt er å styrke kjennskap til merkevaren bør du velge et bredt publikum for å nå ut til så mange potensielt interessert som mulig. Du har også den valgmuligheten at du kan gi bud for individuell målretting basert på dine “Display Keywords” – altså nøkkelord. Hvis du for eksempel selger fotballer, kan du sette et bud for “buy soccer balls”, slik at annonsen din kan vises på sider som handler om fotball. For å gjøre dette velger du funksjonen “target and bid” i AdWords. Dette er relevant dersom målet ditt er å selge produkter ved å nå ut til et spesifikt publikum.

En annen mulighet er å bruke nøkkelordene til å nå et publikum som gjør research rundt dine produkter og tjenester. Ved slike målrettinger baserer AdWords seg på hva individer tidligere har søkt på, og hva de søker på i sanntid.Hvis du vet at mange potensielle kunder har besøkt nettsiden din før, og du ønsker å minne dem på at du finnes, kan du målrette annonsene dine ved å bruke noe som kalles “remarketing”. Dette handler i bunn og grunn om at du når ut til folk som tidligere har vist interesse gjennom Google Display Network.

Basert på din remarketing-liste vil også AdWords ha muligheten til å se på aktiviteten på Display Network, og ut i fra det forstå hvilke delte interesser og karakteristikker de i listen din har – hvor AdWords så finner nye potensielle kunder som passer inn under denne profilen.
Mange ganger har du en klar formening om hvem din målgruppe er. For eksempel tilbyr du produkter eller tjenester som er ment for et spesielt kjønn og alder, og eventuelt bosted. Da kan du gjennom AdWords målrette annonsen din mot plasseringer der du når dette publikummet.

Valg av konkrete nettsider og apps

Som overskriften beskriver, er dette en metode for å håndplukke helt spesifikke steder du ønsker at annonsen din skal synliggjøres. Hvis du har informasjon om at en målgruppe du ønsker å nå ut til bruker mye tid på for eksempel en spesiell mobilapp eller en nettside, kan det være en smart og kostnadseffektiv strategi å velge denne metoden. Rent praktisk gjør du dette ved å legge til plasseringen til annonsegruppene tilhørende din Display Network-kampanje. Husk bare på at plasseringen må være en del av Display Network for at dette skal fungere, og funksjonen fungerer kun under kampanjetypene “Display Network only”, “Search Network with display Select” og “Video”. Merk deg til slutt at det også her er konkurranse, og for populære sider kan du måtte belage deg på høyere kostnader for å oppnå visninger.

Mål gjennomført kampanje – og optimaliser!
I AdWords kan du måle hvor godt hver av dine kampanjer har nådd målene du har satt. Du kan se hvilke nettsider annonsene dine vises på, slik at du kan måle hvorvidt du har oppnådd synlighet på dine spesifikke ønsker blant annet. I tillegg får du informasjon om hvilke kampanjer som genererer mest klikk, og hvor du oppnår mest salg til lavest kostnad.

Hvilke annonser kjøres, og hvor blir de vist?

Kontoen din i AdWords gir deg statistikk for å hjelpe deg med evalueringen av annonser. Under «placements» kan du finne ut hvor annonsen din faktisk blir vist på Display Network, og her kan du se både dine «managed placements» og «automatic placements». Her er det lurt å se etter plasseringer som har fungert godt for din annonse, og eventuelt øke budet ditt for disse plasseringene for bedre kostnadseffektivitet.Du kan også se status for hvilke annonser som faktisk kjøres i det hele tatt, og ut i fra det finne ut hvorfor eventuelle annonser ikke kjøres og dermed fikse dette. Det anbefales forresten alltid at du lager flere variasjoner av annonser, så du bedre kan få et overblikk over hva som fungerer bra og kanskje ikke fullt så bra, slik at du kan bruke denne informasjonen til å optimalisere senere kampanjer og annonser.

Hvor mange klikk og visninger har du fått?

Hvis du klikker deg inn på en kampanje i AdWords, og trykker videre på en annonse, kan du se statistikk for hvor bra annonsen har fungert. Det er lurt å sammenligne ulike annonser du har, og se hvilke typer som har fungert best, og også evaluere hvilke format som genererer mest konverteringer. Dersom noen annonser genererer svært få konverteringer i motsetning til andre, kan det være en god idé å fjerne disse.

Identifiser hvilke målrettinger som genererer resultater

Når du klikker på kampanjer i AdWords kan du også trykke deg videre på Display Network og velge underkategorier som Keywords, Placements, Topics, Interests & Remarketing, Age, Gender og Parental status. Her bør du se etter målrettingsmetoder du bør fjerne fordi de ikke fungerer så optimalt du ønsker, eller metoder du ser begrenser målgruppen din for mye. En annen ting som også er viktig å legge merke til her, er hvilke av dine målrettingsmetoder som har sørget for de mest relevante og passende plasseringene for annonsene dine med tanke på å nå ut til målgruppen.Du kan også gjennom kontoen din få innsikt i hvorfor de ulike annonsene ble knyttet til de spesifikke plasseringene, i tillegg til at du kan finne ut hva slags demografiske grupper mennesker som faktisk ser annonsene dine.

Optimaliser kampanjer og annonser!

Kampanjer bør være en samling av annonsegrupper, hvor hver annonsegruppe igjen består av flere annonser som matcher de målrettingsmetodene du har valgt.Du bør sørge for at annonser og nøkkelord tilhørende annonsegruppen knyttes til det samme temaet. For å sørge for samsvar mellom annonser og nøkkelord, kan det være lurt å basere annonsegrupper på kategorier som produkter eller tjenester. Da gjør du jobben med å nå ut til folk som faktisk er interessert mye enklere for deg selv. Alle annonsene i en annonsegruppe vil dele en liste over nøkkelord, og du ønsker at denne listen skal koble deg til de kundene du ønsker, så dermed bør denne listen matche med annonsene.
Optimalisering av kampanjer og annonser handler om å evaluere de elementene jeg har nevnt nevnt i dette blogginnlegget, alt fra nøkkelord og temaer, valgte og automatiske plasseringer, målretting både mot nye potensielle kunder og «remarkering», valg av budstrategier og justeringer, i tillegg til at du hele tiden bør ha oversikt over hvordan annonsene dine ligger an.Da er du på god vei!
Sist, men ikke minst:
Lær deg å skrive gode annonser! Et godt verktøy når du skal utarbeide selve annonsene er AdWords Ad Gallery, som hjelper deg å lage display-annonser.

LYKKE TIL!
/ Annsofi Klevfoss
Kilder:www.support.google.com

Tidligere denne uken hadde vi gjesteforedragsholder på Høyskolen Kristiania. Prashant Søegaard, som er client partner i Facebook med mange store kunder i sin portefølje, anla et besøk til studentene i digital markedsføring for å snakke om markedsføring på Facebook. Han hadde mye nyttig å meddele, så jeg velger å skrive et innlegg med de viktigste momentene det ble snakket om denne dagen. Først og fremst er det viktig å ha overblikk over hvordan markedsføring har endret seg som følge av nye trender. Derfor vil jeg nedenfor i grove trekk presentere denne utviklingen, før jeg skal dele med deg tips til hvordan du kan bli en god markedsfører på Facebook.
Trender vi må tilpasse oss etter
bildelink

Folk bruker stadig mer tid på mobil

Det er ingen hemmelighet – Vi bruker mer tid på mobilen nå enn noen gang før, og utviklingen kommer til å forbli. Dette er allmenn viten, og sikkert ikke svært interessant informasjon å få gang på gang. Det som likevel kan være interessant sett i syn av en digital markedsfører, er å vite hvilke konsekvenser dette har fått og vil få for jobben man skal gjøre. Vi ser at trenden med økning i mobilbruk går på bekostning av surfing på desktop – altså vil det bli enda mer relevant enn tidligere å snakke om markedføring tilpasset ulike «devices». Det vil bli helt avgjørende hvor god du er på å skape mobilvennlige annonser tilpasset en mobilbruker på farten.
For å basere utsagn med tall, kan jeg meddele at 60% av all tid vi bruker på internett er på mobilen. Det er ganske mye når man tenker etter. Der igjen er hele 82% av tiden brukt på ulike apper. Se for deg utviklingen videre ut i fra dette: TV brukte 47 år på å nå en brukermasse på 41 millioner mennesker – Mobilen brukte 5 år på å få til det samme. Det er 42 år kortere tid.Over 80% nordmenn bruker mobil daglig, og det er klart denne utviklingen er en gullgruve for deg som mestrer riktig markedsføring.

«Birth of E-Commerce» – Fra fysisk butikk til nett

Vi har i stor grad beveget oss bort fra fysiske butikker til fordel for butikker på nett. Denne utviklingen kaller vi Birth of E-Commerce. Selv om fysiske butikker fremdeles består, bruker vi mobilen i økende grad til å planlegge kjøp, blant annet. Tiden er absolutt moden til å tenke over hvordan man best mulig kan utnytte denne utviklingen i markedsføringsøyemed.
bildelink

Internett påvirker, men vi kjøper i butikk. «Mobile-first Commerce»

Selv om utviklingen går mot nettbutikker, ser vi at fremdeles 90% av de faktiske salgene fremdeles skjer i de fysiske butikkene. Det som derimot er trenden, er at disse kjøpene er påvirket av de online kanalene. Vi har en sterk tendens til å søke etter produkter og tjenester, gjerne på mobil, før vi går til en fysisk butikk for å gjennomføre kjøpet.Den trenden ved at vi sitter på mobilen vår og søker etter varer, har også etterhvert ført til en utvikling av at vi også handler via mobilen. Dette er ikke fullt så omfattende enda, men man kan være sikker på at det vil bli en mer fremtredende trend etterhvert.

Fra tekst til visuell kommunikasjon

Først skulle telefonene bli mindre og mindre – men nå har skjermene begynt å bli større igjen. Dette fører til at folk med store skjermer etterspør mer visuelt innhold. Dette mye fordi visuell kommunikasjon er den enkleste måten å kommunisere på. IG har mange brukere som daglig viser livet sitt gjennom bilder og ulike filtre. Kommunikasjonen går mye raskere med bilder,  vi prosesserer faktisk bilder 60 000 (!) ganger raskere enn ord, så vi kommer til å bevege oss mer og mer bort fra lange skrevne blogginnlegg som det jeg nå skriver, til fordel for bilder og video.

«Alt konkurrerer med alt!»

bildelink
Dette handler om at gapet mellom innholdsproduksjon og hvor mye vi faktisk klarer å konsumere vil fortsette å øke. Vi har ikke kapasitet til å få med oss alt som skjer, og løsningen på det blir at aktører som Facebook serverer deg «aviser» personlig tilpasset dine interesser. Hver gang du logger deg inn på Facebook, så må du ikke tro det er tilfeldig hva som dukker opp i newsfeeden din. Dette er produsert innhold som må gjennom et trangt nåløye for å fortjene din oppmerksomhet.
Hvordan bli en «awesome» markedsfører på FB
Jeg nevnte at vi mobilbrukere er ganske mye på ulike apper. Hvilke apper tror du vi benytter oss av? Vi har et par gigantiske markedsaktører som særlig opptar tiden vår. I 1 av 5 minutter du er på mobilen din, i gjennomsnitt, så er du enten på Facebook eller Instagram. Tenk på hvor mange muligheter du har til å nå potensielle kunder på disse plattformene. FB og IG regnes som de største mediekanalene i Norge, hvor du kan nå brukere reflektert i alle aldersspenn. Hvis du ønsker å nå ut til folk både nå og i fremtiden, så er dette plattformene å gjøre det på – vi ser jo for eksempel ikke på TV lenger.
bildelink
For å bli en god Facebook-markedsfører, anbefaler Søegaard at du følger følgende 7 trinn:
1. Tracking
Det er mange faktorer som påvirker kjøp, og du ønsker å vite hva som får brukere til å bli kunder. Som oftest er det en vanskelig oppgave å fastslå nøyaktig hva det var som påvirket de iløpet av kjøpsprosessen. Derfor kan det være smart å innstallere plugins som Facebook Pixel og SDK. I dag må vi forholde oss til forbrukere som surfer nettet på tvers av nettsider i jakten på lave priser, og derfor tilbyr Facebook den muligheten å samle informasjon om brukerne. SDK gir deg muligheten til å måle trafikk på apper.
2. Målretting
Vi befinner oss absolutt ikke lenger i den tiden hvor massemarkedsføring var effektivt. Nå er det relevans som gjelder. Derfor kan det være kritisk for deg at du mestrer markedsføring mot ulike segmenter. Helt generelt kan målsetting og segmentering handle om å skille publikum fra hverandre basert på demografi, lokasjon, interesser og atferd.Det som kan være like så spennende og effektivt kan være å målrette mot «lookalike audiences»: Når du for eksempel allerede har en verdifull kundemasse, så ønsker du kanskje å nå ut til flere personer innenfor samme profil. Dette kan du få til ved hjelp av Facebook, fordi de finner personer med samme trekk som de du ønsker å sammenligne med, slik at du potensielt får et enda større kundespekter.
bildelink
Ikke slå deg helt løs og glem strategien din, selv om mulighetene er mange. Farene som foreligger er å glemme hvem som faktisk er målgruppen din, og risikere dobbeleksponeringer fordi man ikke klarer å makse ut på de ulike segmentene, og ender med en for bred målretting. Ingen ønsker å bli bombardert med samme annonsen for mange ganger.
Den beste strategien man kan legge seg på når det kommer til målretting er «retargeting», eller «remarketing». Da når man ut til personer som allerede har vist interesse ved å ha besøkt nettstedet ditt og kanskje også kjøpt noe av deg.
3. Kreativitet
Du har 3 sekunder på deg til å overbevise en person til å stoppe scrollingen. Når man som markedsfører må forholde seg til dette, i tillegg til at man i stor grad konkurrerer med innhold både fra målgruppens venner og familie, må man sørge for at annonser blir svært relevante for mottakeren. Derfor er kreativitet viktig. I mobilverden må du fortjene den oppmerksomheten du får, både med tanke på at noen fysisk må stoppe opp for å se annonsen din, og fordi FB favoriserer relevant innhold og rangerer dette høyest.
Tenk på følgende:– Du må skape en historie rundt annonsene, og du bør komme raskt til et fengende poeng.– De fleste videoer på FB blir sett uten lyd.– Skjermformatet på mobil foretrekker vertikale videoer – hvis du tar hensyn til dette får du dobbelt så mye skjermplass.– Canvas er et format som gir annonsen din fullskjermmodus, noe som er en bedre opplevelse mottakeren.
4. Bud og auksjon
Det er 3 ting som påvirker visningen av din annonse:Kvaliteten på kreativitet/relevans + Målretting + Bud
Det nytter ikke å betale seg til plassering hvis man ikke har noe som helst relevant å komme med, det vil bli unødvendig dyrt for deg. Sørg for å justere budskapet ditt så målgruppen ikke rekker å gå lei, og by så mye du er villig til å betale så lenge du ikke går i minus. I de fleste tilfeller vil det du faktisk betaler, være lavere enn hva som er ditt høyeste bud.
5. Optimalisering
Hvordan skal du optimalisere kampanjene dine når du ikke har mer å tilføye målgruppen din?– Ulike budtyper kan resultere i ulike publikum. (CPM= Kostnad per 1000 visning, noe som er hovedkjøpsmetoden på Facebook. CPC= Kostnad per klikk, noe som ikke er like relevant bestandig)– Organisk spredning er på vei nedover – mange konkurrerer om newsfeeden.– Det er viktig å vurdere hva man faktisk ønsker å oppnå, for billige konverteringer betyr ikke nødvendigvis bred rekkevidde, og vice versa.
6. Annonse-elementer
Det er mange ulike måter å annonsere på – man har mange tilgjengelige formater. Det sentrale er at det kreative man bruker er noe man kan bruke i ulike deler av annonseringen sin, så lenge man gjør annonsene hyperrelevante i forhold til tid, sted, vær og årstider, osv.Noen viktige annonseelementer det er greit å ta stilling til er:
– Foto– Domene– Link– Side– Video– Slideshow– Dynamiske annonser
7. Plassering
Vær klar over hvem du ønsker å nå. Målsetting er ekstremt viktig hele veien, for dersom du ikke vet hvem du ønsker å nå blir oppgaven å finne plassering for annonsene dine en ganske vanskelig jobb. Da risikerer du at du ikke når målgruppen på best mulig sted til lavest mulig kostnad, noe som bør være drømmen for alle markedsførere. Man ønsker at stedet annonsen faktisk vises skal være et relevant sted der målgruppen faktisk oppholder seg.Det finnes etterhvert mange plattformer å være synlig på, men vær selektiv og tydelig i målrettingsformuleringene dine, for da vil du nå publikum som i høyest grad er tilbøyelige til å bli betalende kunder.

«Ikke glem at formulering av hovedmålsetting skal være din førsteprioritet, alltid!»
LYKKE TIL!
// Annsofi Klevfoss

Jeg har fått i skoleoppgave å skrive et innlegg om et problem jeg ønsker å løse. Bloggoppgaven er inspirert av Jaime Casap (Chief Education Evangelist i Google) sitt utsagn om at man må slutte å spørre ungdom hva de ønsker å bli når de blir store. Med de samfunnsendringene vi observerer rundt oss, og som vi kommer til å være vitne til fremover, blir det mer relevant å stille spørsmålet:
“Hvilket problem ønsker du å løse når du blir stor?”
I nokså nær fremtid vil vi i større grad bli nødt til å skape våre egne jobber. Min generasjon vil ikke bli arbeidstakere og ansatte slik folk var i industrisamfunnet. Vi vil være nødt til å finne jobber som for eksempel kunstig intelligens ikke kan gjøre bedre og billigere enn oss, og vi må sørge for å finne problemer som trenger å bli løst av oss. Så hvilket problem ønsker jeg å løse når jeg skal ut i arbeidslivet?
Refleksjon rundt oppgaven
Jeg synes dette er en både vanskelig og frustrerende oppgave å besvare. Det er vanskelig fordi jeg aldri har tenkt over mitt valg av “karriereretning” på denne måten tidligere, og frustrerende fordi jeg verken vet hvor jeg skal starte eller avslutte.Hvordan skal jeg i det hele tatt definere begrepet “problem” til bruk i innlegget mitt? Jeg føler ordet “problem” benyttes så vidt, det er et ord vi skyter fra oss som en løs kanon til en hver tid noe ikke går totalt på skinner.
For eksempel anser jeg det som et problem at ikke alle barn i verden har like gode utdanningsmuligheter, noe jeg kan tenke meg de fleste er enige med meg i. Jeg vil også bruke ordet problem for å beskrive den psykiske helsen til norsk ungdom som det stadig blir dårligere stilt med i dette prestasjonssamfunnet vi lever i.Derimot bruker jeg ordet til langt mindre viktige ting også. Jeg anser det for eksempel som et problem at folk ikke evner å etterleve reglene for hvor man står og går i rulletrapper, for ikke å snakke om hvor stort problem jeg synes særskrivingsfeil er. Noen problemer er større og mer omfattende enn andre, og det er disse problemene det er viktig for verdenssamfunnet at det blir funnet en løsning på. Det er viktigere at alle i verden har tilgang på vann, enn at jeg alltid har en god hårdag, men jeg alene kan ikke sørge for at verdens vannressurser fordeles rettferdig.
Et problem jeg skulle ønske blir løst, eller som jeg selv kan løse?
Jeg synes det er viktig å skille mellom problemer man ønsker skulle vært løst, og problemer man selv ønsker å løse. Jeg må være realist, og vurdere hvilket problem jeg med mine ferdigheter og ressurser faktisk kan bidra til å løse.
De fleste har nok et ønske om å løse store problemer som at det er krig i verden og at folk fremdeles dør av årsaker som sult og mangel på livsnødvendige goder, eller at det enda ikke finnes en sikker kur mot kreft. Utenom å bidra med små pengebeløp og eventuelt noe frivillig arbeid, er det en relativt stor oppgave man har å begi seg utpå dersom man faktisk skal løse problemer i denne skalaen. Jeg er en PR-student som spesialiserer seg i digital markedsføring, og jeg har innsikt nok til å skjønne at det ikke akkurat er beste utgangspunkt for å utvikle en kur for kreft, eller overvinne underernæring i verden en gang for alle. Jeg vet uansett at jeg har valgt riktig studieretning, selv om jeg nødvendigvis ikke vil være i stand til å selv løse alle problemer jeg helst skulle sett at var løst. Jeg vet det fordi jeg hver eneste dag står opp og gleder meg til å absorbere kunnskap fra fagfeltet. Faktisk så tror jeg man må ta utgangspunkt i de interessene og styrkene man selv har, for å klare og gjøre seg opp en formening om hvilke problemer som vil være aktuelle å løse. Man kan ønske og drømme så mye man vil, men skal man løse et problem må man ha ressursene på plass for å faktisk få jobben gjort.
Mine styrker og interesser
Så hva er mine styrker? Hvilke ressurser besitter jeg som kan løse problemer i fremtiden? Jeg har alltid fått høre at jeg er kreativ, og uten at kreativitetsbegrepet er blitt konkretisert noe særlig, har jeg ansett meg som en kreativ person. Jeg har i størsteparten av mine leveår lekt meg med, og jobbet med, musikk. Jeg har alltid likt å skape stemninger, historier og følelser, og formidling har jeg etterhvert forstått er en av mine absolutt sterkere sider.
Kan jeg bruke denne formidlingsevnen jeg er tildelt,og som jeg har finpusset over mange år, på noe fornuftig?
Jeg har faktisk forsøkt å bidra til å løse et problem tidligere basert på mine personlige styrker, interesser og egne historier. Det hele startet da jeg var femten år og dro fra jenterom og trygge rammer for å prøve lykken i musikkbransjen i Oslo. Den største drømmen min var å leve av å glede folk med musikk, og jeg hadde aldri i min villeste fantasi tatt med i beregningen all drittslenging og overarbeiding jeg skulle oppleve de neste månedene av mitt tenåringsliv. Selv om jeg hadde et solid støtteapparat møtte jeg rett og slett veggen som man sier. Jeg kjente på kroppen hvordan et alt for høyt jag etter å lykkes, blandet med stadig påminnelse fra omverdenen om hvor hardt du suger, ødelegger all selvtillit du hadde opparbeidet som bekymringsløst barn.
Forsøk på å stoppe digital mobbing
Dette skal ikke være et slikt personlig blogginnlegg om mine oppturer og nedturer i livet. Poenget er at jeg senere forstod at slike opplevelser må være like ille, om ikke enda verre, for de som ikke har det samme støtteapparatet jeg hadde. Det gikk opp for meg at digital mobbing de siste årene har utviklet seg til et relativt stort samfunnsproblem, og jeg er absolutt ikke alene om å ha mottatt destruktive ytringer basert på hat.
Jeg tok en runde med meg selv for å finne ut hvordan jeg, en skolejente og artist, kunne kjempe mot det jeg vil kalle en ukultur. Resultatet ble at jeg skrev en låt om temaet.

 Skjermbilde fra henholdsvis Brukhue.com og TV2 Nyhetene
Det tok ikke lang tid før låten ble plukket opp av noen av samfunnets største og mest innflytelsesrike aktører, som belyste overfor meg hvor stort problem dette faktisk er. Først ble jeg ambassadør for Telenor sin kampanje ved navn “BrukHue”, sammen med opinionsledere som Tone Damli og Aksel Lund Svindal, i samarbeid med blant annet Medietilsynet og Røde Kors. BrukHue er en kampanje som når ut til svært mange ungdomsskoleelever over hele landet, og jeg ble vitne til mange grusomme historier den relativt korte perioden jeg gikk ut offentlig med min egen historie og mine budskap til både de som mobber og de som havner i offerrollen.
Kari Traa – Trollfighters (kampanje)
Sommeren 2015 ble jeg med på å ta det hele et steg videre. En av landets sterkeste merkevarer rettet mot kvinner, Kari Traa, inviterte meg til å bidra i en videokampanje for skikkelig girlpower. Vi ble satt sammen en liten gjeng kvinner som på ulike måter har gjort oss bemerket nok til å bli ansett som offentlige personer. Det eneste vi hadde til felles var at vi hadde personlig erfaring med netthets.

Skjermbilder fra Trigger.no og Trollfighters.com

Vi gikk gjennom alle digitale plattformer og trakk frem i lyset igjen noen av de mindre hyggelige meldingene vi hadde fått, før det ble laget trollkarikaturer av vedkommende “nettmobbere”. Rent metaforisk dro vi trollene frem i lyset så de skulle sprekke.
Sammen lanserte vi #NoTrollCanBreakMe, noe som fikk overveldende respons. Kampanjen nådde ut til 10 millioner gjennom pressedekning og 5 millioner gjennom sosiale medier.
Veien inn i PR-verden
Etter denne runden innså jeg at jeg har en god evne til å formidle budskap, og å jobbe strategisk med kommunikasjon på mange ulike måter. På denne tiden studerte jeg statsvitenskap, men den erfaringen jeg fikk med denne måten å jobbe med kommunikasjon på gjorde at jeg hoppet av studiet og søkte meg inn på PR- og samfunnspåvirkning hos Høyskolen Kristiania.
Jeg ønsker å bedre kommunikasjonsflyten
Jaime Casap sier også at man ikke vet hva fremtidens problemer er enda. Derfor blir det vanskelig for min del å peke ut et helt konkret problem jeg skal bruke et liv på å løse. Det nærmeste jeg kommer har jeg resonnert meg frem til de tre semestrene jeg har hatt på PR-studiet. Jeg vet at mange virksomheter sliter med å føre god kommunikasjon både innad i virksomheten og utad mot sine omgivelser. Dette er ganske prekært da kommunikasjon ofte er nøkkelen til at alt annet skal fungere optimalt. Man skal vanskelig klare å få en effektiv og produktiv virksomhet med en god organisasjonskultur dersom kommunikasjonen svikter eller uteblir.
Jeg har vært inne på tanken å både jobbe med intern kommunikasjon for å hjelpe virksomheter til å yte sitt fulle potensial – og dermed kanskje bidra indirekte til at noen større problemer løses – og å jobbe med krisekommunikasjon for å sørge for at kriser håndteres på en strategisk og godt flytende måte, slik at virksomheter kan fortsette sitt arbeid innen normale rutiner så raskt som mulig.
Praksis i Trigger – visjon jeg tar med meg
Jeg jobber for tiden en periode i Trigger AS ved siden av studieløpet. I Trigger er målet å bruke ekte kommunikasjon til å skape et sterkt og varig bånd mellom virksomheter og deres målgrupper. Gjennom å skape engasjement kan man bidra til noe positivt for målgruppen og for samfunnet, og det er slike visjoner jeg selv ønsker å arbeide etter “når jeg blir stor”.
Det var for øvrig Trigger som stod bak Kari Traa kampanjen, og måten de arbeider med kommunikasjon på har resultert i at Trigger er Norges mest prisbelønte PR-byrå.
Som nevnt vet vi ikke hva som kommer til å være fremtidens problemer, om det så er snakk om omfattende miljø- og helseproblemer, eller problemer i markedet, i lokalmiljøet eller innad i virksomheter. Det eneste vi vet er at det kommer til å stilles stadig høyere krav til at man evner kritisk tenkning og samarbeid, og etter min oppfatning vil kommunikasjon spille en viktig rolle her.
Jeg har sett hvordan evnen til å kommunisere faktisk kan bidra til å løse problemer der ute, og jeg vet at det er kommunikasjon jeg kommer til å arbeide med. Det er gjennom kommunikasjon jeg skal løse problemer.