Innlegget leses best på den opprinnelige studentbloggen
Denne uken startet vi med andre del av emnet Digital Markedsføring, der Cecilie Staude skal forelese i Sosial Kommunikasjon og markedsføring i et bærekraftsperspektiv, noe jeg tror kommer til å bli veldig spennende! Denne uken har bestått av tre forelesninger, der alle har vært lærerike og nyttige. Jeg gleder meg til å lære mer om disse teamene fra en foreleser som både er motiverende og flink til å formidle.
Vi både leser og hører mye om bærekraft. Noen velger bort kjøtt fordi det ikke anses som miljøvennlig og store kleskjeder boikottes av andre for lite bærekraftig produksjon. Forbruksmønsteret vårt kritiseres som overforbruk og produkter merkes som “miljøvennlige” for å gi oss forbrukere en pekepinn på hvilke produkter vi burde velge.
Selv om det snakkes mye om bærekraft kan det være vanskelig å vite helt hva som egentlig er bærekraftig. Ifølge en undersøkelse utført av Ipsos for Orkla kommer det frem at 6/10 nordmenn forsøker å handle produkter som anses som bærekraftig, men 7/10 synes det er vanskelig å vite om produkter egentlig er bærekraftig.
I dette innlegget vil innledningsvis definere bærekraftig utvikling og litt om FNs sine bærekraftsmål. Videre vil jeg snakke om grønnvasking og hvorfor bedrifter burde fokusere på en bærekraftig utvikling. Innlegget er i hovedsak skrevet for å få en enkel oversikt for meg selv over temaer som har blitt snakket om i forelesning, men jeg håper noen andre også synes det er nyttig!
Bærekraftig utvikling
Bærekraftig utvikling er en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov.
Bærekraftig utvikling innebærer at det skal legges vekt på verdens fattige og deres behov for å få oppfylt sine grunnleggende rettigheter og muligheter for et godt liv. Utviklingen skal også ta hensyn til at kloden har begrensede ressurser. Det er grenser for hva naturen kan levere til oss som bor her nå, for at den også skal kunne levere ressurser til fremtidige generasjoner. Vi har bare en klode og vi må alle ta ansvar for at vi best mulig skal ta vare på den, menneskene som bor her og legge til rette for kommende generasjoner. (FN).
Bildet er lån fra FNs sine nettsider her
Bærekraftig utvikling består av tre dimensjoner:
Miljø og klima: Denne dimensjonen går ut på at vi må ta vare på naturen og klimaet som en fornybar ressurs for mennesker. Naturen gir oss ressurser, men måten disse ressursene brukes på i dag har store konsekvenser for naturen og mennesker. Klimautslippene våre ødelegger økosystemer, arter utryddes og vi blir mer sårbare for mulige naturkatastrofer. Det må satses mer på fornybare ressurser som vannkraft, vindkraft og solkraft fremfor olje, kull og gass, da de største utslippene av klimagasser oppstår av forbrenningen av disse. De rikeste landene står for mesteparten av utslippene, og selv om utslippene har bidratt til økonomisk vekst og velstand for oss, går dette utover de fattigste landene. Disse landene blir i større grad rammet av klimaendringene knyttet til utslippene, som flom og tørke.
Økonomi: Denne dimensjonen handler om å sikre økonomisk trygghet for mennesker og samfunn. Dette går blant annet ut på å fordele ressurser og trygg tilgang til offentlige tjeneste som helse og utdanning. Det må legges til rette for økonomisk vekst i fattige land.
Sosiale forhold: Dimensjonen handler om å sikre alle mennesker får et godt og rettferdig grunnlag for et godt liv. Her tas det utgangspunkt i menneskerettighetene. Sosiale forhold handler om hvordan mennesker har det i et samfunn og går blant annet ut på rett til utdanning og anstendig arbeid, det skal være likestilling, godt helsetilbud og et kulturelt mangfold.
Ønsker du å lese mer om dette, kan du sjekke ut FN sine nettsider her
Bilde av Dazzle Jam fra Pexels
FNs bærekraftsmål
For å oppnå bærekraftig utvikling har FN 17 mål og 169 delmål. Dette er FNs bærekraftsmål og er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Målene fungerer som en global retning for land, næringsliv og samfunn (FN).
Grønnvasking
Innledningsvis skrev jeg at 7/10 nordmenn synes det er vanskelig å vite hvilke produkter som faktisk er bærekraftig. Dette er ikke så rart, da det er flere eksempler der ute på bedrifter som driver med grønnvasking. Grønnvasking er en form for misledende markedsføring der et produkt eller en virksomhet fremstiller som bedre enn den faktisk er i forhold til innvirkning på klima, natur og mennesker.
I følge Spire er det en utfordring at selskaper markedsfører produkter som miljøvennlige og rettferdige når de ikke er det. Et eksempel kan være bedrifter som “dekker over” miljøskadene de er ansvarlige for ved å plante et tre eller donere penger til beskyttelse av regnskogen hver gang noen kjøper et av deres produkter eller tjenester. For at en bedrift skal være bærekraftig handler det ikke kun om hva de gjør for å “gjøre opp” for deres lite bærekraftige verdikjede. Et produkt er ikke bærekraftig med mindre hele produksjonen foregår på en bærekraftig måte.
Et eksempel kan blant annet være når store kleskjeder kun har en kolleksjon i ny og ne som merkes som bærekraftig, eller mer bærekraftig enn deres andre kolleksjoner. På en side kan det vise at de er villig til å gjøre en endring. På en annen side viser de at de ikke er villige nok til å gjøre en større endring slik at alle deres klær kan produseres på en mer bærekraftig måte.
Grønnvasking er ikke bare en uetisk måte å markedsføre sine produkter eller tjenester på. Det villeder også forbrukere i et marked der det allerede er vanskelig å ta bærekraftige valg. På Grønnvasking.no sine nettsider kan en lese om grønnvasking plakaten, som kan anses som en veileder for små og store virksomheter som vil unngå grønnvasking.
Sirkulær økonomi fremfor lineær økonomi
For å nå FNs mål om en mer bærekraftig verden må bedrifter og selskaper ta del i utviklingen. Fremfor en lineær økonomi og grå vekst der økonomisk vekst oppnås uten å ta hensyn til miljøskadene det fører med seg, må det legges til rette for sirkulær økonomi og grønn vekst. Grønn vekst defineres som en måte å skape økonomisk vekst uten at miljøskadene øker eller naturen ødelegges. Målet med grønn vekst er at samfunnet skal bli rikere uten at det går utover miljø og klima (NRK). Målet med sirkulær økonomi går ut på å utnytte alle ressurser på en best mulig måte og skape minst mulig avfall. Produktene i en sirkulær økonomi skal vare så lenge som mulig, kunne repareres, oppgradere og i større grad brukes igjen. Materialet som er brukt burde kunne gjenvinnes og brukes som råvarer i ny produksjon, slik at ressursene blir brukt flere ganger, og minst mulig av ressursene går tapt og ender opp som avfall (Miljødirektoratet).
Før forelesning ble vi oppfordret av Cecilie Staude til å se denne videoen, der en kan lære om hvordan organisasjoner kan ta ansvar for å utvikle bærekraftige løsninger:
Hvorfor fremtidens bedrifter må fokusere på bærekraft
Ifølge Matthew Smith som er leder for bærekraftige investeringer i Storebrand, er det ikke alltid lønnsomt på kort sikt å jobbe ut fra en bærekraftig forretningsmodell. Kostnadene på bærekraftige løsninger kan være høye, og den kortsiktige økonomiske veksten kan måtte vike for langsiktige miljøhensyn.
På en annen side forklarer han også hvordan et produkt som er produsert ut fra forurensende og lite bærekraftige materialer etterhvert vil føre til høyere skatter og avgifter for din bedrift. Etterhvert vil det også bli lavere etterspørsel på produktet, fremfor produkter som kan anses som mer bærekraftige. De bærekraftige produktene er kanskje ikke lønnsomme i dag, men vil bli det på lang sikt.
Ifølge NHO er det flere grunner for en bedrift til å jobbe mot en bærekraftig utvikling:
- Forbrukere etterspør i større grad bærekraftige produkter som er etisk produsert
- Selskaper og offentlige virksomheter vil i større grad ønske at underleverandører skal tilby bærekraftige produkter
- Investorer vil i større grad investere i bedrifter som tar et større samfunnsansvar og opptrer mer bærekraftig
- Fremtidens arbeidstakere ønsker å jobbe i bedrifter som bidrar til en mer bærekraftig utvikling (NHO, 2020).
En liten oppsummering
En bærekraftig utvikling innebærer både miljø og klima, økonomi og sosiale forhold. Alt henger i grunn sammen, og FNs 17 bærekraftsmål skal være en internasjonal arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene. Bedrifter har ett stort ansvar for å unngå grønnvasking og forvirre forbrukere, samtidig som at de må jobbe for at hele deres verdikjede kan anses som bærekraftig. Bærekraftige løsninger kan ha høye kostnader i startfasen, men kan igjen føre til økt lønnsomhet på lang sikt.
-Thale