ida.adamsen mars 1, 2021

Innlegget leses best på den opprinnelige studentbloggen

I dag vet vi at jorden er under kraftig global oppvarming. Dette kan føre til uheldige konsekvenser som blant annet at Antarktis smelter og gjør at andre land blir oversvømt. Dette er noe vi vet at er i ferd med å skje, så hvorfor gjør vi ikke noe med det?

Hvorfor bidrar vi ikke?

En av grunnene til at mange ikke bidrar så godt som de kunne ha gjort kan skyldes at det finnes barrierer som gjør at klimatiltakene føles vanskelige å nå. Vi har lyst til å bidra, men vi vet ikke hvordan.

En undersøkelse fra analysebyrået YouGov viser at Norge er et av de landene som er mest klimafornektende. Dette vil da si at Norge er et at de landene i verden som viser minst bekymring for klimaet. Undersøkelsen viser også at det er forskjell på fattige og rike land, der de rike landene viser minst bekymring og de fattige landene viser størst bekymring.

Bildet er tatt av DarkmoonArt_de fra Pixabay

Barrierene

I en artikkel skrevet av Per Espen Stoknes beskrives de 5 barrierene og løsningene på disse. Disse barrierene skal forklare hvorfor det er vanskelig å endre holdninger og handlinger hos menneskene.

Barriere 1: Distanse
Det er vanskelig for folk å bidra til noe som føles fjernt. At isen på Antarktis smelter eller at regnskogen forsvinner er noe vi ikke påvirkes av i hverdagen vår i dag. De fleste tenker ikke over at disse klimakrisene kan ramme en selv om noen år. Dette kan vi kalle for ren og skjær ansvarsfraskrivelse. Vi lukker øynene og håper på det beste.

Løsning på barriere 1: Sosiale nettverk
Mennesker er flokkdyr. Vi liker å gjøre som andre gjør og dette kan kalles flokkinstinkt. Man kan utnytte denne psykologiske faktoren som en løsning på barriere 1. Ve å benytte sosiale medier kan man spre et budskap raskt. Man kan også for eksempel fortelle hvor mange som bidrar til en sak for å vekke en følelse og lyst for leseren til å bidra selv. På regnskogfondet sin hjemmeside skrives det at Norge har bidratt i 9 år og at man ser effekt av det. Ved å fremme slike budskap, kan andre nordmenn få en følelse av fellesskap om de velger å være med å bidra.
Sosiale nettverk kan bringe med seg positive effekter og derfor er det viktig at bedrifter og organisasjoner drar nytte av dette.

Bildet er tatt av Susanne Stöckli fra Pixabay

Barriere 2: Dommedag
I lang tid har vi hørt trusler om at verden går under om vi ikke tar oss sammen og prøver å redde planeten vår. Dette har på en måte blitt som å rope «ulv, ulv!». Vi klarer ikke ta problemet like seriøst når det kommer katastrofevarsler støtt og stadig. Mennesker liker ikke en følelse av å miste noe, og derfor skygger vi heller banen og unngår å tenke på det.

Løsning på barriere 2: Positive rammer
En løsning på barriere 2 kan være å ikke kun snakke om hvilke fatale konsekvenser klimakrisen fører med seg, men heller snakke om hva som faktisk hjelper og at det man gjør at en effekt. Ved å heller fokusere på hvordan vi kan redde verden, fremfor å snakke om hvordan vi ødelegger den kan dette skape et større engasjement.

Barriere 3: Kognitiv dissonans
Kognitiv dissonans kan forklares som en konflikt mellom det vi vet og det vi gjør. Som nevnt har vi ofte fått høre at verden står ovenfor store utfordringer på klimafronten. Mange vet at fly, biler og produsering av kjøtt bidrar til global oppvarming, men likevel flyr vi ofte dit vi skal i stedet for å ta tog. Mange kjører til jobb, fremfor å ta kollektivt. Og mange spiser kjøtt, fremfor å velge veganske alternativer. Hvorfor gjør vi dette når vi vet det ikke bringer noe godt med seg?

Løsning på barriere 3: Enkle handlinger
Det å være litt mer miljøbevisst trenger ikke være vanskelig og det trenger ikke «ødelegge» hverdagen din. Ved å ta små bevisste valg, bidrar til du likevel til noe positivt for klimaet. Mange mennesker har nå tatt et valg om å ikke spise kjøtt, og den endringen av livsstil kan for mange virke veldig drastisk og vanskelig. Det som er viktig å få frem er at selv de små valgene man gjør i hverdagen kan utgjøre en stor forskjell dersom alle gjør det. Ved å for eksempel ha to kjøttfrie dager i uken bidrar man til mindre utslipp av farlige stoffer. Tenk den forskjellen det hadde gjort dersom ALLE hadde hatt to kjøttfrie dager i uken! Det er de små tingene som totalt sett bidrar til noe positivt. Ta bussen til jobb annenhver dag, velg tog over fly eller sykle til butikken i stedet for å kjøre.

Dette er handlinger som må legges til rette for. Her må samfunnet samarbeide med å senke priser slik at kollektivt blir et enklere alternativ og veganske alternativer blir rimeligere. Dette inngår i de 4 P’ene som nevnes på NDLA sine nettsider. Det nytter ikke å be et helt samfunn om å endre livsstil hvis dette fører til en høyere kostnad for hver enkelt. Det må legges til rette for endring for at gjennomføring skal skje. Kjøttfrie produkter må få større plass i matbutikkene og det må reklameres mer for kjøttfrie retter. Dette er mange allerede godt i gang med, og det er essensielt at utviklingen fortsette.

Bildet er tatt av ElasticComputeFarm fra Pixabay

Barriere 4: Fornektelse
Fornektelse er en form for selvforsvar. I artikkelen skrevet at Stoknes står det at dette punktet ikke dreier seg om mangel på informasjon. Vi vil ikke ta ansvar for noe så viktig som klimaansvaret fører med seg. Denne barrieren kan også skyldes at skremselpropoganda har fått mye plass i mediene fremfor de positive sidene.

Løsning på barriere 4: Historiefortelling
Som nevnt så bidrar det ikke til noe godt å kun høre om negative konsekvenser. Vi trenger å høre hva som har fungert og forskning som sier at det vi gjør hjelper. Dette bidrar til motivasjon. Motivasjon kan være med på å styre atferden til oss mennesker. Dette kan vi utnytte ved å fortelle gode historier som initierer til å fortsette å jobbe for klimaet og som forteller oss at vi gjør en god jobb allerede. Alle trenger en klapp på skulderen innimellom. Ingen har lyst til å jobbe for noen/noe som dytter deg ned fremfor å trekke deg opp.

Barriere 5: Vår identitet
Alle mennesker har sin egen unike identitet. Vår identitet sier noe om hvem vi er, hva vi mener og hva vi tenker. Hvis vår identitet blir utfordret kan dette føre til at vi føler motstand. Dette har vi for eksempel sett ved det nye utrykket «flyskam». Flyskam dreier seg rett og slett om at man bør føle skam når man flyr. Dette er et uttrykk som da kan føre til at de som velger å fly føler nettopp denne motstanden jeg nevne over. Når vi føler motstand kan dette føre med seg en slags oss mot dem følelse.

Løsning på barriere 5: Nye indikatorer og signaler
For å kunne overtale noen til å tenke mer miljøbevisst nytter det ikke å bringe frem en følelse av skam. Man er nødt til å få folk på samme lag, og gjøre at man selv har lyst til å bidra.
Derfor er det viktig å snakke om hva man kan gjøre sammen som innbyggere, bedrifter, byer og land.

Oppsummering

Mennesker trenger å høre hvordan vi bidrar og hvordan effekter det vi gjør har for klimaet. Det er ikke nødvendig å stadig nevne hvordan verden er i voldsom fare, ettersom dette ikke bidrar til at fler tar ansvar. Vi er nødt til å se på helheten av det mennesker gjør for å bidra og ikke kun se på hver enkelt person. Det nytter ikke å snakke ned noen som spiser kjøtt om man ønsker en forandring, men heller foreslå at man kutter tilbake litt. «Alle monner drar» er et viktig og essensielt ordtak i denne sammenhengen. For det er faktisk bedre om alle innfører to kjøttfrie dager i uken, enn at man ikke gjør noe i det hele tatt.

Essensen i løsningene på disse barrierene er at vi ikke er nødt til å skremme folk til å ta smarte valg. Det vil lønne seg å heller fokusere på den positive siden av det man kan bidra til om man gjør ansvarlige valg.

Kilder

https://forskning.no/handelshoyskolen-bi-klima-partner/5-barrierer-mot-klimatiltak/453056

https://www.dn.no/klima/klima/norge/yougov/ny-undersokelse-norge-pa-toppen-blant-klimafornektere/2-1-672398

https://www.regnskog.no/no/om-regnskogen/derfor-forsvinner-regnskogen

https://snl.no/flokkinstinkt

https://www.regnskog.no/no/nyhet/gjennombrudd-for-regnskogen-i-indonesia

https://ndla.no/nb/subject:7/topic:1:183191/topic:1:104694/resource:1:92018?filters=urn:filter:433559e2-5bf4-4ba1-a592-24fa4057ec01