Adrsve januar 11, 2018

Innlegget leses best på den opprinnelige studentbloggen

Hei,

Jeg har begynt å reflektere over livet. 2 år ut i min bachelorutdanning. Det er bedre å være safe than sorry. Jeg har ikke reflektert over at vi tenker og derfor er vi til. Jeg har reflektert over hvordan mitt liv uten en nettside kalt Facebook, ville vært. Jeg har reflektert over om jeg ville fungert som menneske uten en applikasjon på telefonen min som heter Snapchat. Jeg har reflektert på spørsmålet om jeg ville klart meg en hel dag uten mobilen. Det siste har jeg prøvd og det er ikke noe jeg unner selv min verste fiende.

Disse arenaer jeg er på kalles sosiale medier. Disse sosiale mediene anser jeg som gratis kommunikasjonskanaler. Sannheten er at disse sosiale mediene tracker alle elektroniske spor vi tilbakelegger, og de vet hva vi tenker å tenke, før vi tenker tanken selv.

Definisjon | SOSIALE MEDIER

Sosiale medier er kommunikasjonskanaler hvor innhold i sammenligning opp mot tradisjonelle medier utgjør disse 4 ferdighetene: Det kan likes, det kan deles, det kan kommenteres, og det kan remixes. Det kan gjøres i tradisjonelle medier, men det blir ikke likt.

Det som også er årsak i sosiale medier er at det meste av publikasjoner er foretatt av mennesker selv, og ikke nødvendigvis virksomheter; tenk type egne YouTube, Snapchat, og Facebook-profiler. Blogging går innunder et eget sosialt medium, samt diverse diskusjonsfora.

En videre teori viser at mediet kan være basert på at kunden genererer innhold, eller om bedriften genererer innhold. Innholdet bør utgjøre en viss grad av det abstrakte begrepet «Sosial Valuta». Sosial Valuta betyr at det som genereres gir incentiv for nettopp de nevnte 1 til 4 ferdighetene.

Til syvende og sist ønsker vi å skape engasjement som deretter skaper en positiv bunnlinje.

Utenom det er sosiale medier forskjellige fra hverandre i form av kultur, særtrekk, brukergrupper, styrker og svakheter.

Vi må vite om brukere er passive eller aktive i diverse kanaler for å vite hvordan vi skal kommunisere med de.

Vi må også vise forståelse for at sosiale medier sine særegne egenskaper er en tilrettelegging for både 1-til-1 kommunikasjon og 1-til-mange kommunikasjon.

Sosiale medier kan også brukes i intern kommunikasjon for å øke grad av samhandling.

STORMBERG

Stormberg var tidlig ute med å ta kundene sine på alvor. Beviset på den uttalelsen ligger egentlig i at de var tidlige ute med å bruke sosiale medier som en kommunikasjonskanal. De forsto at kundene ønsket å bli behandlet som mer enn kunder gjennom tilbakemeldinger. Kunder i moderne tid ønsker å bli sett. Validering/bekreftelse er et menneskelig grunnleggende behov, og her utgjorde det ingen unntak, og skapte vinn-vinn.

Før i tiden var det normalt at produktutvikling skjedde bak lukkede dører med sikkerhetslås. I dag skapes det mer transparens i produktutviklingen, og Stormberg viste dette gjennom å faktisk la egne forbrukere være aktive i prosessen. Dette reduserer kostnader og sikrer at kolleksjoner fører til faktisk salg.

I innovasjonsprosesser er det ikke alle med kjennskap til merket som er interessert i å delta, men det er egentlig bare et godt tegn for bedriften. De som deltar da er nemlig de med et stort forbruk på den faktiske bedriften, og som har en genuin interesse i at kulturen bedriften representerer skal være ekte.

Definisjon | STORE DATA / BIG DATA

Store data er en av mange drivere i den teknologiske digitaliserende utviklingen vi lever i.

Harvard Business Review har en video ute hvor de beskriver Big Data som kan ses her.

Akkurat her møtes vi i et veiskille. Enten har du trykket på linken og derav ikke leser denne setningen, eller så er du for lat til å trykke på en link.

Til dere som fortsatt er med meg: Jeg vil ikke gi dere en definisjon. Jeg vil gi dere en forklaring. Det finnes nemlig altfor mange måter å beskrive hva Big Data er. Noen mener det er informasjon samlet mens andre mener det er datasamlinger i stor grad. Big Data kan være dette som er Gartner’s definisjon.

Vi snakker om en viss grad av variasjoner, endringer og volumer av informasjon.

Vi snakker om strukturerte (CRM-systemer) og ustrukturerte (f.eks. hvilke rekkefølge bilder dukker opp i når du søker generelt) data. Vi må likevel være obs på hva slags informasjon vi kan få ut av data, og greie selv å filtrere ut Fake News og selektere selv inn hva av de Store Data som er godkjente data.

Store Data er såpass omfattende at det krever investeringer i økonomiske beløp og teknologi for å håndtere mengdene, det å håndtere det manuelt har hverken mennesker kapasitet eller (kanskje aller viktigst) kunnskapene til å ta. Enkelte virksomheter har en organisasjonskultur i seg selv som stopper teknologiens inntreden.

SEGMENTERING I ENDRING

I årsak av alt overnevnt fører dette til at kunder er mer bevisst på sine behov og krav.

Vi vinker sakte farvel til basis demografiske kriterier som alder, kjønn og bosted der de seiler avsted mot Bermudatriangelet.

I stedet står vi på bussholdeplassen og venter på sammenkoblinger av systemer for å få bedre egendefinerte tilbud av større relevans.

Kanskje biblioteket til Høyskolen Kristiania burde ha sensordata for å tracke hvem som faktisk benytter seg av et 4-etasjers bibliotek? Kanskje investeringen i studentarbeidsplasser er like nyttig som investeringen i designersåper; altså penger bokstavelig talt rett ned i vasken).

LEDELSEN SOM SNUBLER I EGEN EGOISME

Om vi ikke hadde nok faktiske utfordringer fra før, er det veldig mange mentale utfordringer ute i både offentlig virksomhet og privat næringsliv.

  • Ledere tror de vet best = går seg vill i planarbeidet = skaper tro fremfor viten
  • Fastlåste vaner = selvoppfyllende profetier = skaper tro på magefølelsen

Løsningen er like enkel som den er vanskelig:

  • Still de riktige spørsmålene om situasjonen
  • … med utgangspunkt i en ærlig utfordringsformulering
  • … og anerkjenne at teknologi i det minste kan være løsningen

God ledelse viser at de bruker et par kalorier på å samle god nok data med bakgrunn av en god nok forskningsprosess. Det er to måter å skaffe innsikt på jeg vil nevne her:

  1. Lær noe du ikke kan fra før
  2. Bruk annen bransjekunnskap

Vær ærlig på hva slags innhold vi har fra før, hvor du kan forbedre deg i forhold til konkurrentene og bruk data (gode data) som argumenter ovenfor ledelsen, hvis ikke har du ikke et argument i det hele tatt.

Ved at bedriften samler på mye data som kanskje er dårlig data som enda verre kanskje utgjør at de ikke forstår hvordan de skal analysere den resulterer i overbevisning fra reklame- og mediebyråets konsulenter om å kaste penger ut i havet i stedet.