Michael Angell mai 25, 2021

Innlegget leses best på den opprinnelige studentbloggen

Dagens blogginnlegg omhandler hvordan sosiale medier og plattformer påvirket og engasjerte stormingen av den Amerikanske kongressen den 6. januar 2021. Innlegget er inspirert av vår foreleser Marius Vetaas Thomassen i faget Digital markedsføring ved Høyskolen Kristiania.

Digitale medier fører til at vi mennesker kommer i kontakt med hverandre ved et enkelt tastetrykk, og at meninger og tanker raskt kan deles tross distanser og landegrenser. Problemet med sosiale medier er og meninger som deles skriftlig bak et tastatur, er hvorvidt menneskene på mottakersiden av budskapet tolker det som deles. Ved ren tekst og ingen menneskelige og fysiske uttrykk er det tidvis vanskelig å tolke konteksten på det som blir formulert. Et budskap som var tiltenkt formulert indirekte, kan tolkes forskjellig blant menneskene som mottar budskapet. Å forstå hvorvidt avsenderen mener direkte eller indirekte alvor er derfor noe som kan tolkes forskjellige fra person til person. Det er vel ingen hemmelighet at en person med myndighet og stor følgerskare burde tenke seg om et par ganger før avgjørelsen om å poste budskap gjøres.

Trump sin rolle i sosiale medier før angrepet

Som nevnt ovenfor er det ingen tvil om at budskap delt over sosiale medier kan feiltolkes. Derimot vil en viktig faktor være hvor kjent personen som deler budskapet er, og hvorvidt mottakerne kjenner til personen som deler. De fleste kjenner nok til at Trump er en sta mann med sterkt vinnerinnstinkt. Som USA sin president hvor han nylig hadde tapt et valg, er det naturlig å tro at hans budskap er direkte ment på en alvorlig måte, og at det er lite rom for feiltolkninger. På den annen side hadde Trump en stor følgerskare med mennesker som virkelig støtter hans presidentskap 100%. For disse var hans valgtap et stort nederlag, og en følelse av direkte svik av sine medborgere som stemte på en annen person enn Trump. Men hvorfor er det egentlig slik at Trump sine tilhengere, i denne omgang republikanere, oppfører seg så annerledes og mer fysisk enn demokratene?

Det er ikke unaturlig å tro at dette skyldes i stor grad de budskap som spres av deres ønskede leder. Det er ikke ukjent at Trump har hatt et usunt forhold til sosiale medier, og særlig da Twitter de seneste årene. Er det virkelig OK for en president å ytre sine personlige meninger over sosiale medier? Dette avhenger etter mine tanker om hva slags budskap det gjelder, og hvorvidt det er subjektive eller objektive meninger som deles.

Trump på Twitter før stormingen fant sted

Før angrepet Twitret Trump en rekke budskap som ble ansett som direkte meninger med et alvorlig budskap, selv om han ikke ordrett ba sine tilhengere om å storme kongressen. Budskapene ytret dog et ønske om reaksjoner og handlinger fra hans tilhengere. Opp mot angrepet Twitret han (nrk.no, 2020) blant annet om hvordan kommunister prøvde å overta makten fra han, og deretter regelmessig om at hans tilhengere ville se han i aksjon for protester mot valgfusk som skulle finne sted den 6. januar 2021. Det ble gitt uttrykk for at hans tilhengere kom til å utrette en historisk forskjell ved å delta demonstrasjonen som han satt i gang.

Hans holdninger og overbevisninger om at valget var stjålet fra han og hans tilhengere, er derfor noe som anses som høyst troverdig blant en rekke republikanere. Dette ettersom Trump som president og kjent business-mann har en slags troverdighet for mange, og autoritet. Man ønsker nok derfor å tro på ham og det han forklarer, ettersom det sees på som en selvfølge at han besitter kunnskap og informasjon som er korrekt.

Ekkokammer og filterbobler sin funksjon mht. angrepet

Som nevnt ovenfor vil nok en rekke mennesker anse Trump sine ord, handlinger og meninger som berettiget ettersom han har en status som vellykket forretningsmann, politiker og tidligere president. I ekkokamre på internett risikerer man å havne i sirkler med en rekke grupper som har sterke politiske meninger og holdninger. Her kan det oppstå situasjoner hvor man blir snevret inn i en gruppe mennesker som deler informasjon og oppfatninger som de selv mener er korrekte uten særlige baseringer på fakta. Når denne informasjonen til enhver tid repeteres og deles internt i gruppen, ekkokammeret, vil gruppedeltakerne over tid kunne få en trangsynt holdning til omverdenen og deres meninger. Dette kan igjen føre til at filterbobler via internettsøk omstiller seg etter brukeren som deltar i ekkokammeret. Med andre ord kan algoritmer via filterbobler være med på å forsterke ens meninger som underbygger ekkokammerets holdninger og muligens feiloppfattede informasjon. Ekkokamre fungerer derfor på en måte som gir en følelse av tilhørighet til gruppens medlemmer, og kan føre til en skyttergrav-mentalitet hvor gruppen i ekkokammeret sitter i egne «skyttergraver» og sprer egen kunnskap til andre mennesker. De er derfor lite tilegnet ny informasjon med mindre informasjonen samsvarer med deres oppfatning.

Kan vi skylde ene og alene på sosiale medier?

Selv om sosiale medier kan spre feilaktig informasjon, informasjon som kan mistolkes eller informasjon om negative og/eller positive forhold, vil sosiale medier være en ressurs hvor mennesker jorden rundt blir oppmerksomme viktig informasjon på kort tid. Uavhengig om det finnes sosiale medier eller ikke, vil det alltid være mennesker som tolker et budskap forskjellig fra andre, og med delte meninger. At dette skjer oftere med sosiale medier enn kun med aviser er vanskelig å si, men det er ingen tvil om at sosiale medier gir mye mer grunnlag for informasjon om det meste, enn kun aviser og tv alene. På den annen side er det viktig å forstå at en enkelt vurdering ikke vil være mulig i de fleste tilfeller lenger. Før i tiden kunne man se en sak på nyhetene via tv hjemme i sin egen stue, og var på en måte i et mer fysisk ekkokammer ved at man delte meninger med familie og naboer. I dagens samfunn ser man ikke kun en nyhet, men man ser nyheten bli spredd av mennesker over hele verden innen kort tid. Man får med andre ord flere inntrykk enn man gjorde før, og man blir nok derfor påvirket sterkt av sosiale medier. Kanskje min opprinnelige tanke, som jeg tenkte helt på egenhand om en sak, ikke er det samme tanken jeg sitter igjen med etter å ha lest en rekke meninger via Facebook, Instagram, Twitter, Snapchat og fler?

Med andre ord er jeg ganske sikker på at sosiale medier har spilt en viktig rolle for prosessen fram til stormingen fant sted, og at stormingen fant sted. Selv om Trump ikke ga direkte ordre til sine tilhengere om å storme kongressen, har hans holdninger via sosiale medier ført til at ekkokamre har blitt etablert og at disse medlemmene av aktuelle ekkokamre har tatt saken i egne hender. Deres forventninger til demonstrasjonsdagen 6. januar 2021 har blitt oppspilt over lengre tid, og sammen har de muligens oppmuntret hverandre til å stille opp og være gira for en stor demonstrasjon. De fleste har nok tatt Trump på ordet om å gjøre en forskjell ved å møte opp, og når medlemmene av ekkokammeret møtte hverandre fysisk i store grupper, og ikke kun via internett, ble det nok en stemning som førte til glemsel av egen oppdragelse.

Referanser

https://www.nrk.no/urix/slik-mobiliserte-trump-sine-tilhengere-for-opptoyene-1.15317769