fredrikkelinnea January 26, 2020

Innlegget leses best på den opprinnelige studentbloggen

Navnet er blokkjede er beskrivende, en kjede av blokker med informasjon,
som alle deler av kjeden har informasjon til. Man kan se på det som en logg og
loggen består av flere blokker med informasjon. Alle blokkene hører sammen og
hver blokk i kjeden har en unik kode basert på forrige blokk, som igjen er
basert på den foregående, helt til det ender i en startblokk. Kodene er enkelt
forklart en kryptert versjon av informasjonen blokkene har lagret. Med andre
ord; endrer man informasjonen i en blokk, endrer man også koden; endrer man
koden på én blokk, vil koden i alle blokker som kommer etter også bli endret.
Ved eksempelvis kryptovaluta vil dette innebære at dersom man endrer
opplysninger om mottaker eller avsender av valutaen, vil dette endre kodene på
alle etterkommende blokker.

Fordi dataen blir distribuert utover nettverket blokkjeden inngår i,
slik at alle har tilgang til den samme informasjonen, vil endring av ovennevnte
koder være vanskelig å skjule. Hver enkelt bruker i nettverket har med andre
ord en lokal kopi av blokkjeden som oppdateres for hver gang en blokk blir lagt
til i kjeden. I det tilfellet noen prøver å endre informasjonen i blokkjeden, vil
nettverket forkaste denne «versjonen» av blokkjeden når nye informasjonsblokker
vil bli forsøkt lagt til senere. Dette fordi den endrede blokkjeden ikke vil
stemme overens med den versjonen de øvrige brukerne i nettverket sitter på. Først
og fremst innebærer dette en sikkerhetsmekanisme i seg selv, i det ingen kan
«bryte seg inn» i bokkjeden og endre informasjonen, uten at det går upåaktet
hen. Videre fjerner det også avhengigheten av forskjellige tredjeparter som
saksbehandlere, banker, offentlige registre eller jurister for «validering» av
informasjonen lagret i blokkene – slik validering foregår konstant hver gang en
informasjonsblokk blir lagt til.

Mange antar feilaktig at blokkjede og kryptovaluta (slik som Bitcoin)
er to sider av samme sak. Dette er i beste fall feil da blokkjede er teknologien
bak kryptovalutaen. I praksis kan blokkjedeteknologi benyttes for all
type informasjon – i kryptovalutaens tilfelle transaksjonshistorikk.

Sånn sett kan kryptovaluta og blokkjedeteknologi forenkle f.eks. en
banks hverdag betraktelig. Fordi transaksjonshistorikken blir både oppdatert og
lagret i takt med valutaens bruk, vil det gjøre kriminelle aktiviteter slik som
hvitvasking og terrorfinansiering betraktelig vanskeligere –
transaksjonshistorikken ligger «åpen» i blokkjeden, og det er mulig å følge
pengesporet fra start til slutt. Dette forutsetter selvfølgelig både verktøy
som gjør det mulig å overvåke blokkjeden, og at de kryptovalutaene bankene
velger å akseptere er transparente fra start til slutt. Det er en kjent sak at
noen bruker kryptering av informasjon (hver enkelt blokks kode som
nevnte innledningsvis) til kriminelle hensikter, noe som trolig også kan ha
bidratt til å øke skepsisen til kryptovaluta for de som ikke forstår
nytteverdien av teknologien.

https://medium.com/swlh/blockchain-for-dummies-d3daf2170068