Kim Mu January 26, 2020

Innlegget leses best på den opprinnelige studentbloggen

Blokkjede-teknologien, også kalt blockchain på engelsk, er en av de mest revolusjonerende teknologiene som har oppstått i de siste årene. Mange assosierer blockchain med kryptovalutaen Bitcoin, men blockchain har flere potensielle bruksområder. Kan blokkjede-teknologien i fremtiden endre hvordan myndighetene håndterer våre personlige data på? 

Hvordan fungerer blockchain?

Denne forklaringen tar utgangspunkt til videoen “How does a blockchain work” av Simply Explained på Youtube.

Simply Explained – How does a blockchain work via Youtube

En blokkjede er en kjede med blokker som inneholder informasjon. Hver blokk inneholder data, en “hash” til den spesifikke blokken og “hashen” til den forrige blokken i kjeden. En hash kan bli sammenlignet med et fingeravtrykk – og ingen hasher er like. Hashens formål er å identifisere en blokk og dataene som blokken inneholder. Blokkene kan inneholde forskjellige data – og det avhenger av bruksområde. I Bitcoin for eksempel, vil en blokk inneholde data som avsender, mottaker og antall coins. 

Å endre data i en blokk er i utgangspunktet ganske vanskelig på grunn av “fingeravtrykkene” som blokkene har. Endres informasjonen i blokken, vil hashkoden også endre seg. Dette betyr at hvis man prøver å endre informasjon i en blokk, blir hele kjeden ugyldig. 

Hash-kodene gjør det vanskeligere for uvedkommende å få adgang til data, men det betyr ikke at det er umulig. Derfor er blockchain-teknologien åpent for alle og er avhengig av et peer-to-peer nettverk.

Bilde av Taylor Vick via Unsplash

Ved hjelp av en mekanisme som heter “proof-of-work”, gjør det at blokkjeden får ekstra sikkerhet i tillegg til hash-kodene. Proof-of-work fungerer ved å gjøre genereringen av en ny blokk i kjeden saktere. I stedet for at genereringen tar et par sekunder, tar det flere minutter i stedet.

Alle i dette peer-to-peer nettverket vil ha samme kopi av en blokkjede. Dette betyr at hvis uvedkommende prøver å endre informasjonen i en blokk, vil proof-of-work mekanismen gjøre at alle deltakere i nettverket verifiserer blokkjeden først. Alle i dette nettverket blir enig med hverandre om hvilke blokker som er gyldige og forkaster blokker som er ugyldige. Informasjonen blir vanskelig å manipulere når det finnes mange millioner kopier av samme blokkjede. En hacker må derfor greie å sabotere og ta kontroll over alle disse kopiene for å lykkes. 

Bruksområder for blokkjede

Blokkjede-teknologien er muligens best kjent i kryptovaluta-verdenen, men blockchain-teknologien har potensielt andre bruksområder i fremtiden.

Sette penger i en bankkonto

Bilde av Dmitry Demidko via Unsplash

Banker vil mest sannsynlig få stor nytte av blokkjede-teknologien i fremtiden. Ikke bare er åpningstidene på bankene relativt korte, men å overføre penger mellom bankkontoer kan ta flere virkedager dersom man gjør det utenfor bankens åpningstider. I tillegg til dette, kan verifiseringen av pengene ta enda lengre tid hvis banken har mange transaksjoner å verifisere, som er typisk når mange venter i siste liten med å overføre penger til BSU. I mellomtiden, vil pengene da være fryst på kontoen slik at de ikke kan brukes. 

Med andre ord, kan blokkjede-teknologien redusere prosessering- og verifiseringskostnadene ved å eliminere behovet for en tredjepart.

Smart kontrakter = fremtidens leiekontrakter

Blockchain kan også bli brukt til å lage smart kontrakter. Smart kontrakter er en selvkjørende kode som er bygd inn i en blokkjede. Blokkene inneholder vilkår og betingelser for kjøp mellom kjøper og selger. Transaksjonene kan bli sporet og når vilkårene er oppfylt, kan de ikke reverseres. 

Smart kontrakter kan i fremtiden erstatte leiekontrakter. Begge parter sender sin andel av avtalen i kontrakten. Utleieren kan eksempelvis sende inn dør-koden til leiligheten, mens leietakeren sender inn depositum. Avtalen i denne kontrakten er at dør-koden gjøres tilgjengelig for leietaker med en gang depositum er betalt inn. 

Photo av Helloquence via Unsplash

Vanligvis må manuell sjekking til for at vilkår i en kontrakt blir gyldig, noe som tar tid. Med en smart kontrakt, kjøres koden automatisk når alle vilkår er oppfylt. Dette betyr at hvis utleieren ikke sender dør-koden i tide, refunderes depositumet automatisk til leietakeren. Dette systemet eliminerer altså muligheten for at utleieren kan stikke av med depositumet og svindle leietakeren.

Smart kontrakten gjør også at vilkårene som blir satt inn i blokkjeden er endelige, og kan plutselig ikke bli endret på. Med andre ord, skaper smart kontrakter et trygt og ærlig system for både utleier og leietaker. 

Stadig synkende tillit til myndighetene – kan blockchain fikse det problemet?

I følge Statens sentralbyrå, har nordmenn og nordiske borgere generelt stor tillit til forskjellige statlige institusjoner. Nordmenn stoler mest på politiet, etterfulgt av rettsvesenet og Stortinget. I mange andre plasser i verden, blant annet USA, er tillit til myndighetene stadig synkende. 

Den synkende tilliten er assosiert med det faktum at myndighets-modellen er bygd opp av et hierarkiskt byråkratisk system. Dette systemet er ofte komplisert, og er delt opp i forskjellige lag og prosesser. Verden beveger seg i en retning som ikke lenger reflekterer måten myndighetene opererer på, og resultatene er treige beslutningsprosesser, lite fleksibilitet på grunn av lover og flere muligheter for korrupsjon. 

Mange mener derfor at alle verdens myndigheter bør inkorporere blockchain-teknologien inn i systemet. Blockchain-teknologien kan for eksempel redusere korrupsjon knyttet til valg. Hver eneste stemme blir lagret i en blokkjede som gjør det vanskelig å sabotere. 

Bilde av Element5 Digital via Unsplash

Blockchain-teknologien kan også bidra til økt effektivisering. Transaksjoner skjer med en gang, og verifisering av data skjer via et nettverk av datamaskiner. Resultatet av dette betyr at saksbehandlingsprosesser går vesentlig fortere, og korrupsjon blir eliminert. 

Konklusjon: makt til folket

Blockchain-teknologien har mange fordeler. Data som blir lagret i disse blokkene, er krypterte og peer-to-peer nettverket gjør at det blir vanskelig for uvedkommende å endre på informasjonen. 

Ved å inkorporere blockchain inn i myndighetens systemer, vil det bidra til økt effektivisering, eliminering av korrupsjon og økt fleksibilitet.

Blockchain gir økt sikkerhet for folket; vi vet hvor dataene våre er lagret, hva de blir brukt til, og uvedkommende kan ikke manipulere vår personlige informasjon.

// Kim

Kilder

Accenture (i.d). How Blockchain Technology Can Revolutionize Banking. Hentet den 26. januar 2020 via: https://www.accenture.com/pl-en/insight-blockchain-technology-how-banks-building-real-time
Adams, Dr. Victoria (2019). Why Governments Need Blockchain. Hentet den 26. januar 2020 via: https://media.consensys.net/building-blockchain-for-government-why-governments-need-blockchain-9691d1e21e3d
Banton, Caroline (2019). Bureaucracy. Hentet den 26. januar 2020 via: https://www.investopedia.com/terms/b/bureaucracy.asp
Fortney, Luke (2019). Blockchain Explained. Hentet den 26. januar 2020 via: https://www.investopedia.com/terms/b/blockchain.asp#blockchain-vs-bitcoin
Frankenfield, Jake (2019). Smart Contracts. Hentet den 26. januar 2020 via: https://www.investopedia.com/terms/b/blockchain.asp#blockchain-vs-bitcoin
Kleven, Øyvin (2016). Nordmenn på tillitstoppen i Europa. Hentet den 26. januar 2020 via: https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/artikler-og-publikasjoner/nordmenn-pa-tillitstoppen-i-europa