Sebastian januar 29, 2021

Innlegget leses best på den opprinnelige studentbloggen

I 2008 ble det introdusert en teknologi som i senere tid viste seg å være banebrytende — på godt og vondt. Denne teknologien het blokkjede, og ble introdusert med formål om å være en bedre og sikrere måte å foreta transaksjoner på, via en kryptovaluta ved navn Bitcoin. I senere tid har blokkjede også blitt et grunnlag for andre blokkjedeplattformer som håndterer andre type dta som for eksempel personlig identifikasjon, kontrakter o.l.

Bitcoin har nok for mange blitt assosiert med illegale aktiviteter. Ettersom det kan være utfordrende å spore og plassere identiteter på transaksjonene og personene involvert, har det blitt brukt aktivt i kriminelle miljøer. På den andre siden har det også i senere tid bydd på en rekke fordeler, både for personer med behov for en sikker og effektiv måte å betale på og innenfor den offentlige og private sektoren.

I dagens innlegg skal jeg snakke litt nærmere om hva en blokkjede er, og hvorfor den er sikrere enn den vanlige tredjepartmetoden som vi oftest bruker i dag. Hvorfor er det utfordrende å spore og plassere transaksjoner for de som ikke har tilgang til transaksjonen? Hvor populært er bruk av blokkjede i Norge?

Sikker som banken.. eller sikrere?

Blokkjeder er, kort forklart, en måte å håndtere transaksjoner på en sikker desentralisert plattform. Noe som gjør blokkjeder spesielt attraktivt er at den sentraliserte kontrollen på informasjon i transaksjonen fjernes, noe som gjør blokkjeder spesielt egnet for transaksjoner der det er mangel på tillit mellom partene. I en vanlig transaksjon kreves det som regel en bank eller en annen form for leverandør, noe som kan være sårbart for menneskesvikt og cyberangrep.

Hvordan en blokkjede fungerer. Kilde: Blockgeeks.com

Blokkjeder kobler sammen et nettverk av servere og datamaskiner og bruker disse til å sende transaksjoner. Disse transaksjonene kan man se på som et stort Excel- ark, som har lagret alle transaksjoner på den bestemte blokkjeden. En kjede av blokker med informasjon som spretter mellom et globalt nettverk, noe som blant annet gjør det vanskelig å spore hvor signalet først ble sent fra og hvor signalet skal.

Denne koblingen av servere gjør at signalene er svært vanskelig å endre. Den er kryptert, noe som betyr at du trenger en nøkkel for å få tilgang. I tillegg til dette er en kopi av blokkjeden lagret på alle serverne i nettverket, noe som gjør at de andre serverne vil merke dersom noen prøver å endre den og sende den videre uten tillatelse. Med andre ord er altså kontrollen på informasjonen desentralisert.  

Se for deg for eksempel at du skal sette en sum inn på en konto i et land med mye korrupsjon. I dette landet har bankene store transaksjonsavgifter og er ofte utsatt for cyberangrep. Bankene kan også manipulere informasjon, ettersom det korrupte regimet har tilgang til de sentrale systemene i landet. Det er i en slik situasjon en blokkjede vil fungere bra, og er blant grunnene til at denne teknologien er revolusjonerende. Den er også tilgjengelig for allmennheten, noe som gjør at mennesker i u- land preget av konflikt også har tilgang, helt gratis.

Alle transaksjoner i en blokkjede skjer i form av en kryptovaluta eller informasjon som lagres på en blokk i blokkjeden. Bitcoin er en av de mer kjente kryptovalutaene, og i likhet med alle kryptovalutaer er det en 100% digital valuta. Opprinnelig ble blokkjeden utviklet spesielt for bruk av kryptovalutta, men i senere tid har programmer som Ethereum blitt aktuelt.

Ethereum gir brukere mulighet til å tilpasse applikasjoner på toppen av blokkjeden. Den kan så og si tilpasses til det en selv ønsker. Applikasjonsmulighetene er uendelige. Dette er spesielt attraktivt for samarbeid mellom bedrifter og kontrakter, ettersom det skjer på en kryptert og en desentralisert måte, uten behov for tredjepart og/eller tillit.

Mye av desentraliseringen i den offentlige sektoren i Norge skyldes blokkjeder. I helsesektoren for eksempel, fører blokkjeder til økt personvern, effektivitet og sikkerhet. Informasjonen til en pasient er transparent, noe som gjør den lett å validere av både personell og pasient selv. Den offentlige sektoren er ofte mål for cyberangrep, og det kan koste dyrt å reparere skader som oppstår som følge av dette. En oppgradering til blokkjeder vil styrke sikkerheten til IT- systemene betraktelig.

I privatsektoren er det også attraktivt med blokkjeder. Dette vil for eksempel være bedrifter som håndterer mange transaksjoner i form av økonomiske midler, der blokkjeder vil fjerne transaksjonsavgifter og samtidig øke effektivitet på en sikker måte.

Bedrifter innenfor finans vil enkelt loggføre transaksjoner, ettersom informasjon om alle transaksjoner er lagret på blokkjeden. Dette vil være nyttig dersom en må spore et beløp. Det er også, som tidligere nevnt, effektivt og kostnadsbesparende.

For å konkludere så er blokkjeder en relativ ny teknologi som blir brukt til en rekke formål. Tidligere har den hatt en negativ assosiasjon fra folk flest, men i senere tid har fler og fler valgt å implementere teknologien i sin bedrift. Ettersom mulighetene er uendelige, vil det også være muligheter for at fler velger å opprette blokkjede plattformer på grunn av dens sikkerhet og desentraliserte transaksjonsmetoden. Det blir spennende å følge med på teknologien videre!

Kilder

https://coinweb.no/hva-er-blockchain/

https://medium.com/blockchainedu/blockchain-101-b62cf28997f3

https://www.krokan.com/arne/2018/04/24/stipendiat-blockchain-og-sosiologi-samfunnsvitenskap/

https://www2.deloitte.com/no/no/pages/technology/articles/blokkjeder-bruksomrader.html