arbenfera January 26, 2020

Innlegget leses best på den opprinnelige studentbloggen

Vi kan se på blokkjeder som en logg. Loggen inneholder flere blokker med informasjon. Istedenfor at informasjonen må sendes rundt til alle aktørene eller at den ligger på ett sted så har alle i kjeden tilgang til all informasjon. Skulle det blir gjort noe endringer, eller at noe nytt blir lagt til så får de beskjed om dette. Prosessen kan fortsette dersom endringene godkjennes av alle partene. Dette gjør at tredjeparter som banker, jurister og saksbehandlere blir utelatt.

Med blokkjede får man altså sikker utveksling av data, verdier og forpliktelser – uten mellomledd. Man kan skjule ulovlig virksomhet. Og det gir nye løsninger for offentlige registre, deling av helsedata og finansielle tjenester. Dette er teknologien bak desentraliserte og krypterte valutaer som Bitcoin.

Blokkjeder i Norge
Dette kan potensielt løse flere private og offentlige oppgaver på en mer effektiv og sikrere måte enn den i dag.

Blokkjede-teknologien kan gjøre at flyktninger må kunne utveksle digitale vitnemål og attester, samtidig som å bevise sin identitet. Dette gjør det enklere for dem å komme i arbeid. Dette kan være svært nyttig innenfor industri og handel ettersom man kan bruke dette til å få en større åpenhet og forflytning av varer over grenser.

På en annen side så har vi ulempene. Det er mulighet for å opptre anonymt, noe som gjør at det kan brukes til ulovlig virksomhet og hvitvasking. Samtidig er valutaen ustabil ettersom kryptovalutaen som Bitcoin har hatt store svingninger.

På bakgrunn av fordelene dette bringer så tror jeg dette vil være en god løsning for Norge i fremtiden.

https://teknologiradet.no/blokkjeden-pa-tide-a-ta-grep/

https://www2.deloitte.com/no/no/pages/technology/articles/blokkjeder-bruksomrader.html