Innlegget leses best på den opprinnelige studentbloggen
I dette innlegget kan du lese min forklaring av begrepet «deepfake» og hvordan dette fenomenet fungerer i virkeligheten.
Sist forelesning fikk vi bli med på en reise innen kunstig intelligens. Stig Martin Fiskå, Head of Innovation i Keyteq, ga oss et lite innblikk i hvor omfattende og langt kunstig intelligens faktisk har kommet ved å ta oss via en reise fra Silicon Valley til hvordan Keyteq jobber sammen med Google og kunder via maskinlæring og automasjon som plattform for å skape vekst. Et tema Stig gjennomgikk som jeg syns var interessant og ikke minst skremmende, var «deepfake».
Begrepet «deepfake» dukket opp mot slutten av 2017 og har i dag blitt ett omstridt tema. Begrepet stammer fra en Reditt-bruker som kalte seg Deepfakes. Vedkommende gjennomførte ulike manipuleringer av kjendisers ansikt, disse manipuleringene gjorde det vanskelig for mennesker å definere hvilket ansikt som var ekte og hvilket som var falskt. Skremmende? I dag brukes deepfake til falske nyheter, diverse eksperimenter og humor. I januar 2018 ble programmet FakeApp lansert, programmet gjorde det så enkelt at de aller fleste av oss ville klart å manipulere videoer.
På tre år har det skjedd en brutal utvikling. I dag finnes utallige videoer på nettet av såkalte «deepfake»-videoer, hvor både ansikt og stemme i videoen er byttet ut med en annens. Foreløpig er det fremdeles mulig å oppdage at disse videoene er falske, men skulle teknologien komme så langt at det til slutt vil bli vanskelig å oppdage av videoene er falske og lagd av manipulert innhold, kan det potensielt bli et farlig verktøy, særlig for dem med uærlige hensikter.
Påvirker oss
Vi kan selv tenke oss hva som kan bli utfallet av forfalskninger av mektige personer. Det kan i verste fall blusse opp til konflikt eller en uønsket påvirkning av markedet. Anders Brekke skriver at amerikanske myndigheter i dag jobber på spreng for å bekjempe videoer i forkant av presidentvalget i 2020.
Frykten er at neste nivå av falske nyheter, videoklipp der personer ser ut til å si noe de egentlig aldri har sagt, skal bli brukt til å påvirke velgere inn mot presidentvalget i 2020.
Den store utfordringen er i dag at man kan få problemer med å forstå at det er falskt, selv menneskene som jobber tett med fenomenet hver dag. Men i følge Hao Li jobbes det kontinuerlig med å lage nye systemer som kan avsløre bruken av deepfakes. Maskinlæring blir brukt for å finne de mange misbrukene.
Angrep mot tilfeldige enkeltpersoner
Petter Bae Brandtzæg ved institutt for medier og kommunikasjon på Universitetet i Oslo påstår at vanlige folk er de som bør bekymre seg mest. Norge er ett lite land og det vil på den måten oppleves enklere å gjennomskue deepfakes-videoer av kjendiser enn vanlige folk, dette fremgår som et resultat av at folk kjenner hverandre. Brandtzæg nevner blant annet at teknologien blir bedre og bedre, som en følge av dette kan enkeltpersoner som ikke er kjente oppleve store konsekvenser.