Hasa009 January 10, 2021

Innlegget leses best på den opprinnelige studentbloggen

Vi er i gang med første uke av emnet Digital Markedsføring. Første del av emnet har vi med professor Arne Krokan. I denne uken har vi hatt fokus på plattformer og kunstig intelligens. Vi har sett på hva plattformer er og hvordan det kan være med på å endre og utvikle fremtidige tjenester og forretningsmodeller, samt organisering. 

Til dette blogginnlegget så skal jeg skrive om hva jeg synes var interessant fra forelesningene. Et tema som skilte seg ut for meg var delingsøkonomi, eller også kjent som plattformøkonomi. Arne Krokan forteller i forelesningen den 7 januar at det kan være litt uklart hva akkurat delingsøkonomi er, fordi det blir omtalt med så mange ulike navn og det kan være forskjellige ting. Store norske leksikon beskriver delingsøkonomi som “en forretningsmodell der privatpersoner og bedrifter kjøper, bytter og tilbyr tjenester eller eiendeler i samhandling med hverandre gjerne via en digital plattform” https://snl.no/delingsøkonomi. Kort sagt handler det om å dele noe.

Fra boken Bedriftens Økonomi av Kjell Gunnar Hoff og Morten Helbæk (2016) skriver de at delingsøkonomi fungerer ved hjelp av apper eller nettsider hvor tilbydere kobles med kjøpere på en effektiv måte som er med på å redusere kostnader knyttet til kjøp og salg, gjennom transaksjonskostnader. Forretningsmodellene er med på å gjøre det enklere for hver enkel part. 

Eksempler på selskaper med en slik forretningsmodell er Airbnb og Uber som er kjente internasjonale selskaper, mens i Norge har vi for eksempel Nabobil.no og Fjong.no. Fjong er en digital plattform som driver med utleie og leie av klær, mens Nabobil kobler privatpersoner som ønsker å leie en bil som andre eier. I boken Deling, Plattform, Tillit av Arne Krokan (2018) skriver Krokan at delingsøkonomi har skapt flere fordeler for forbrukere som finner digitale plattformer attraktive. Et fellestrekk med forretningsmodellene er å gjøre det enklere for flere parter å drive med kjøp, utleie og bytte av ulike produkter og tjenester. I tillegg er delingsøkonomi er med på å ta i bruk ledig kapasitet og ressurser som biler som ikke blir brukt, klær som bare henger i skapet og leiligheter som står tomme. 

Personlig synes jeg dette er interessant med tanke på miljøgevinstene som skapes med en slik forretningsmodell. På Fjong.no står det “klesindustrien er verdens nest mest forurensende industri. Ved å leie i stedet for å eie, konsumerer vi smartere og utnytter ressursene bedre” (https://fjong.com). Dette viser at å dele og leie kan være med på å skape et mindre forbruk og bedre utnyttelse av ledig kapasitet, i tillegg kan det være en positiv fordel for lommeboka. 

Med tanke på fremtiden er det også interessant å se hvordan delingsøkonomien og teknologien er med på å endre måten organisasjoner er organisert på. Hvordan denne nye teknologien bestemmer hvordan vi organiserer arbeidet. Effektivitet er et viktig element. Som Krokan sier under forelesningen har vi organisasjoner fordi oppgavene våre er for store eller at det krever en kompetanse som en person alene ikke sitter på. Vi trenger derfor arbeidsdeling og koordinering. Organisering har derfor gjort dette mulig. Tradisjonelt har vi enten gjort det hierarkisk eller ved kjøp av tjenester i markedet.

Hierarkiet er det vi kjenner som byråkratiet, med pyramideformet arbeidsdeling hvor de øverste posisjonene kontrollerte de under. Hierarkiet har tidligere vært en smart måte å arbeide på, dette også for å senke transaksjonskostnader. Men i dag er det mer og mer vanlig å bruke plattformer. Alt fra nyoppstartede bedrifter til flere veletablerte bedrifter tar i bruk og bruker en slik forretningsmodell.Vi kan med dette endre måten vi arbeider på og flere mener derfor at plattformer har blitt den nye organisasjonen. 

Krokan nevner en utfordring som flere er bekymret over når det kommer til delingsøkonomi og plattformer, nemlig tillit. Tillit handler om villigheten til å overlate egne ressurser til andre med den risikoen om at det kan bli ødelagt. Et eksempel på dette er Airbnb som gjør det mulig å leie ut leiligheten sin gjennom plattformen til andre. Dette krever at vi har tillit og troen på ideen, tillit til plattformen og tillit til leietakerne. 

Til slutten av forelesningen ramser Arne opp viktige punkt om hvorfor en slik plattformorganisering vinner. 

  • Det har lavere transaksjonskostnader 
  • Utnytter nettverkseffekter
  • Skaper selvforsterkende vekst
  • Økende avkastning betyr lavere kostnader per enhet
  • Teknologien i dag skaper bedre og mer effektiv organisering enn det vi har hatt tidligere

Det blir spennende å følge med i tiden hvordan delingsøkonomi og plattformer kommer til å endre måten vi som forbrukere forholder oss plattformer, digitale tjenester og -teknologi, og hvordan det enda mer kommer til å påvirke måten vi arbeider på.