lines12 mars 17, 2020

Innlegget leses best på den opprinnelige studentbloggen

Har du begynt å skamme deg skikkelig over mengden med plast
du kaster hver dag? (forhåpentligvis i den blå posen). Eller kanskje du så
dokumentaren THE TRUE COST rett etter du hadde kjøpt en genser på H&M og lurt
på hva som feiler deg?

Vel.

Det er ikke bare din skyld.

Det er nemlig noe som heter CSR; Corporate social responsibility.
Dette handler om at alle bedrifter har et samfunnsansvar. De har et ansvar for miljøet,
mennesker og hvordan de velger å tjene pengene sine. Det handler ikke om hvor
mye penger de gir til veldedighet, men hvordan de først fikk pengene og om det
var på en ansvarlig måte.

Samtidig så er det slik at uten oss kunder, er bedriftene ingen ting. Hvis ingen vil kjøpe, kommer de heller ikke til å kunne selge. Vi har faktisk en del makt vi også som forbrukere. Problemet er nok at vi ikke «ser» at det i det hele tatt finnes et problem. Ikke bare havner plastikk i den andre enden av verden tilslutt, der tannkremtuben flyter inn på en strand. Men det er også der, langt, langt borte, hvor det finnes mennesker som lager disse produktene – under forferdelige forhold.
«Hvordan skal vi liksom vite om dette?», tenker nok mange.

Denne tannkremen ser kanskje kjent ut?
Selskaper, som i dette tilfellet er Colgate-Palmolive, har nemlig ansvar på
flere områder. Alt fra design, materiale, markedsføring, produksjon og buskap, til
rettferdig lønn til arbeiderne, trygge arbeidsvilkår og hensyn til lokalsamfunnet
de opererer i.

Colgate-Palmolive hadde bare for noen få år siden både såpe og tannkrem fulle av «microbeads». Dette er små plastperler, altså mikroplast. Denne mikroplasten var ikke biologisk nedbrytbar, noe som førte til skade på marinelivet og dyr i havet. Ikke bare det, men det førte også til vannforurensning da mikroplast kom seg gjennom dreneringssystemet. (aim2flourish.com). Colgate sier at ingen av deres produkter lenger inneholder «microbeads» og at de stoppet med det i 2014 (colgatepalmolive.com).

nature.org)

Større selskap, betyr større påvirkningskraft. Bildet over viser hvordan for eksempel Colgate har et «indirekte» ansvar for kunders sløsing med vann. Det blir feil å si at Colgate gjør at folk sløser masse med vann, samtidig som at det blir feil at de ikke skulle tatt noe ansvar. Fordi alle bedrifter, selskaper og organisasjoner har et ansvar til å bruke innflytelsen riktig og utnytte makten og plattformen til noe godt.

Her tar også Colgate (litt mer) ansvar ved å finne den beste løsningen på en miljøvennlig tannbørste. (dentistry.co.uk)

Fra pakning og plastikk – til barnearbeid

Visste du forresten at navnet Palmolive, kommer fra at
selskapet Colgate-Palmolive begynte å produsere såper laget av palmeolje og
olivenolje? Ja, palmeolje, som er årsaken til at Amazonas kanskje snart forsvinner.
Palmeolje er et billig alternativ, noe som gjør den til en attraktiv
ingrediens. Men palmeoljeproduksjon har ført til forurensning, sosiale
konflikter og brudd på menneskerettighetene (smh.com.au).

Colgate-Palmolive hadde produkter med palmeolje i seg så
lenge siden som i 1898. Men gjett hva? I dag er Colgate fortsatt linket
til palmeolje (greenpeace.org).
Så nylig som i Januar i år kom det frem at Colgate-Palmolive er 1 av 9 internasjonale
selskaper som er identifisert i Amnesty International sin siste rapport om bruk
av palmeolje som angivelig ble utvunnet ved utnyttelse av barn i Indonesia. (sportsfinding.com).

Tenk, det. Barn til arbeid, som er farlig og skadelig for
små kropper.  

I følge Amnesty fortalte en 10 år gammel gutt: “I don’t go to school… I only pick up the loose fruit. The hardest thing is to gather the loose fruit because they are heavy. My hands hurt and my body aches”.

amnesty.org.uk/

Som Meghna Abraham i Amnesty selv sier: “Something is
wrong when nine companies turning over a combined revenue of $325 billion in
2015 are unable to do something about the atrocious treatment of palm oil
workers earning a pittance.”.

Jeg kunne ikke sagt det bedre selv. Hvordan kan
store selskaper med mye penger velge å blankt ignorere menneskeliv og
barn (!) nederst i deres forsyningskjede?

Kanskje ingen visste stort bedre i 1898. Selv om New York hadde
både aviser og maskiner på den tiden, spredde jo ikke informasjon seg så fort
globalt som det gjør i dag. Ikke i nærheten. Vi er i 2020 nå og har noe kalt «internett»
som gjør at gravejournalistikk
som dette gjort av Amnesty, vil til slutt komme å bite deg i…. stumpen.

Så hvilken faktor er det som egentlig sitter på evnen til å
kunne «velte systemet»?

Hvis kunder ikke vet hva som egentlig befinner seg
nederst i bedriftens forsyningskjedeog bedriftene selv ikke vil si noe –
da trengs det et mellomledd.
Media kan være til god hjelp. Men det finnes ny teknologi som kan bli det «perfekte»
mellomledd. Flere store bedrifter har begynt å allerede ta det i bruk.

I mitt neste innlegg skal jeg fortelle om dette og hva det
er. Så stay tuned!

Vet du hvilken teknologi jeg snakker om? Legg igjen en kommentar!

REF:

https://aim2flourish.com/innovations/environmental-effects-of-microbeads

https://www.amnesty.org.uk/indonesia-palm-oil-wilmar-human-rights-plantation

https://www.cosmeticsdesign-europe.com/Article/2020/01/15/Colgate-Palmolive-launches-vegan-toothpaste-Smile-for-Good-in-100-recyclable-plastic-tubes

https://www.colgatepalmolive.com/en-us/core-values/our-policies/ingredient-safety

https://www.nature.org/en-us/about-us/who-we-are/how-we-work/working-with-companies/cause-marketing/colgate-palmolive/

https://www.smh.com.au/business/companies/colgatepalmolive-johnsonjohnson-and-pepsico-fail-to-keep-palm-oil-promises-20160302-gn87r4.html

https://sportsfinding.com/nestle-colgate-or-kelloggs-among-companies-that-could-use-sustainable-palm-oil-from-child-exploitation/11653/