Nina januar 10, 2021

Innlegget leses best på den opprinnelige studentbloggen

Den første delen av kurset, Digital Markedsføring, er nå ordentlig i gang for oss. Vi starter med hovedtemaet Digital økonomi og forretningsmodeller, med Arne Krokan som foreleser. I tillegg til dette er vi så heldige at foreleserne våre ser verdien i at vi studenter lærer hvordan å lære. På grunn av dette har de brakt inn Marianne Hagelia som gjesteforeleser, og hun gir oss nå en innføring i digitale studieteknikker. 

Denne uken fikk vi i oppgave å velge noe vi synes er interessant fra den første forelesningen vi har hatt i faget, og skrive om dette på bloggene våre. Her fikk vi muligheten til å skrive om spennende temaer som: digitale plattformer, sammenhengene mellom teknologi og samfunn, muliggjørende teknologi eller digitale studieteknikker. 

Da jeg først satte meg ned med dette var jeg veldig usikker på hvilket tema jeg burde velge, og dermed også hvilket tema jeg har best utbytte av å skrive om. Jeg konkluderte med at, til tross for hvor interessante de andre temaene er, så er digitale studieteknikker det jeg ønsket å skrive om i denne omgangen. Dette er fordi jeg hadde aldri hørt om blant annet samskriving tidligere, og jeg mener at slike studieteknikker burde være noe man lærer om mye tidligere enn i det fjerde semesteret på høyskolen (hvis man i det hele tatt er så heldig). Jeg nevnte i det forrige innlegget mitt at jeg endelig har lært hvordan jeg lærer best, og nå er jeg utrolig glad for å ha funnet flere studieteknikker som kan bidra til dette. 

Samskriving:

Slik jeg har forstått det er samskriving mer eller mindre en digital versjon av det kollokviegrupper gjør etter forelesning. Altså å sette seg ned og diskutere hva som ble sagt i forelesningen, men digitalt. I løpet av denne forelesningen ble vi bedt om å opprette et dokument på Google docs og vi ble forklart hvordan vi kan dele dette med andre, slik at flere kan skrive samtidig i det samme dokumentet. Når jeg tidligere har vært delaktig i gruppeoppgaver har vi som regel enten møtt hverandre i person eller brukt Microsoft Teams, og Teams fungerer mer eller mindre likt som Google docs.

Jeg har derimot aldri brukt disse programmene som erstatning for fysisk oppmøte i kollokvie, og jeg kan helt ærlig si at jeg aldri har tenkt tanken at dette var noe vi kunne (og burde) gjøre. Begrunnelsene for at dette kan være en god studieteknikk er at man får andre klassekameraters innspill og notater, i tillegg til at man får et innblikk i hvordan andre prosesserer det samme fagstoffet. Når det nå er et stort fokus på å lære å anvende fagstoff, fremfor å «bare» lære fagstoffet, så kan dette på kortsiktig basis være verdifullt når vi skal skrive diskusjonsoppgaver. Mer langsiktig kommer verdien inn ved at vi stiller flere spørsmål og ser flere potensielle svar rundt fagstoffet, fordi det er det diskusjonene forbereder oss på. For ikke å glemme selve læringsprosessen.

 

Smarte studier:

I 2012 publiserte Aftenposten en artikkel om hvordan kun 10% fikk med seg stoffet under forelesninger. Dette samsvarer også med Ebbinghaus sin «The Forgetting Curve», som enda blir brukt for å visualisere hvor mye man husker over tid.  Det er her effektive og aktive studieteknikker kommer inn. 

Hagelia forklarte for oss at det å jobbe med notatene er viktig. Om det så er å lage flashcards av dem, lage tankekart eller utforme tester på fagstoffet, så er dette lurt. Men alle lærer forskjellig, og det som fungerer for noen fungerer ikke nødvendigvis for oss. En annen lur måte å bearbeide pensum er å diskutere med andre, for eksempel ved samskriving som nevnt ovenfor. Dette kan virke motiverende og bidra til det sosiale aspektet ved studier. For ikke å glemme at det er nettverksbyggende. Når vi senere søker jobber så kan dette bidra i den forstand at en tidligere klassekamerat kan ha fått et positivt utbytte av dine innspill og eventuelt vise til dette skulle du søke jobb i samme organisasjon eller en organisasjon de har innflytelse i. 

I tillegg til dette forklarte hun videre at tidsbruk er viktig for å effektivisere arbeidet. 10, 15 eller 20 minutter her og der hvor man repeterer stoff eller søker opp artikler som kan bidra til økt forståelse for fagstoffet, kan bidra til at man husker stoffet over tid. Dette kan være lurere dersom alternativet er å utsette studiene frem til man har flere timer fri sammenhengende. En studieteknikk som også viser til noe liknende er Pomodoro teknikken. Artikkelen linket til denne teknikken hevder at ved å arbeide effektivt med fagstoffet i 25 minutter før man tar en 5 minutters pause, så kan dette bidra til økt produktivitet og man unngår unødvendige distraksjoner. 

Oppsummering:

For å oppsummere dette ønsker jeg å starte med at valg av studieteknikker er individuelle. Som skrevet ovenfor, det som fungerer for andre fungerer ikke nødvendigvis for deg og vice versa. Likevel anbefaler jeg ingen å avvise verdien av medstudenters innspill. Jeg er en av dem som tenkte at jeg leste best på egenhånd, fordi jeg fant det å sitte i en gruppe distraherende. Hvor mye utbytte man får handler mer om hvem du jobber med og hvor godt forberedt gruppemedlemmene er. 

Viktigst av alt er det å aktivt arbeide med fagstoffet, og til tross for hvor ukomfortabel jeg var da jeg innså at vi skulle opprette en faglig blogg, så ser jeg verdien ved det. Det er en mulighet for å aktivt bearbeide pensum, og jeg vet at på grunn av dette så kommer i alle fall jeg til å sitte igjen med økt læringsutbytte sammenliknet med andre fag. 

Bildene er hentet fra Pixabay og Freepik.

Lenkene brukt i innlegget (kronologisk rekkefølge):

https://www.hagelia.no

https://www.krokan.com/arne/

https://www.aftenposten.no/norge/i/AdVa5/bare-10-prosent-faar-med-seg-stoffet-under-forelesninger

https://www.mindtools.com/pages/article/forgetting-curve.htm

https://todoist.com/productivity-methods/pomodoro-technique#how-to-pomodoro-with-todoist