nadiajager januar 25, 2021

Innlegget leses best på den opprinnelige studentbloggen

I forrige ukes forelesninger med Arne Krokan snakket vi en del om digital økonomi, og derunder fenomenene filterbobler og ekkokamre. Men hva er disse fenomenene og hvilke konsekvenser kan de eventuelt føre til i forhold til digital markedsføring? Det skal vi se nærmere på i dette innlegget.

Hva er en filterboble?

I følge store norske leksikon er en filterboble «en systematisk, individuelt tilpasset avgrensning av informasjon og opplevelser på internett som kan føre til ensretting og stagnasjon hos enkeltbrukere eller grupper». (Direkte sitat tatt fra: SNL – Filterboble).

Vi befinner oss alle i vår egen boble, styrt av algoritmen. Bildet er tatt av 🎄Merry Christmas 🎄 fra Pixabay.

Litt enklere forklart så er filterboble ett fenomen som oppstår når du søker eller klikker på ulike ting på internett og algoritmer plukker opp og sorterer denne informasjonen. Videre vil dette føre til at vi ser mer og mer av de samme tingene eller innenfor de samme synspunktene (som for eksempel vår religion eller vårt politiske standpunkt), fordi vi tidligere har samhandlet med noe liknende. Dette fører til slutt at vi havner i en egen filterboble hvor algoritmene bestemmer hva som kommer opp når vi søker på Google eller hva vi ser i feeden vår på Facebook. De har blitt «lært opp» til å vise ting de vet vi vil like og samhandle med basert på tidligere erfaringer, men også basert på hvem vi er, hvor vi befinner oss, hvor gamle vi er og andre lignende faktorer.

Det filterbobler også fører til er at vi går glipp av eller ikke får med oss annen informasjon eller innhold som ikke samsvarer med vårt egne synspunkt eller våre egne oppfatninger. Dette fører til slutt til en evig «ond sirkel».

(Kilde: SNL – Filterboble)

Forfatteren og internettaktivisten Eli Pariser var den som introduserte fenomenet og begrepet filterboble i hans egen bok «The Filter Bubble» som kom ut i 2011. Han legger spesielt vekt på konsekvensene som kommer med ved å havne i en filterboble – nemlig at du ikke blir eksponert for informasjon som for eksempel kan være ukomfortabelt for deg å lese om. Se videoen under av Eli Pariser som snakker om filterbobler på TedTalk!

Eli Pariser sin TedTalk om filterbobler, hentet fra TED sin Youtubekanal.

Hva er et ekkokammer?

Hva et ekkokammer er ligger litt i ordet – nemlig ekko. Det er et fenomen som vi kan si at oppstår etter at man allerede befinner seg i en filterboble. Wikipedia sin definisjon av ekkokammer lyder slik: «en metaforisk beskrivelse, som beskriver en situasjon hvor informasjon, ideer eller oppfatninger blir forsterket gjennom repetert kommunikasjon og repetisjon innenfor en avgrenset gruppe.» (Direkte sitat tatt fra: Wikipedia – Ekkokammer).

Ekkokamre kan være lette å gjenkjenne dersom man er oppmerksom på det. Ett eksempel er hvordan du samhandler på en nettside for å senere få reklame opp for det du så på, på for eksempel Facebook. La oss si at du søker på hettegensere på Google, da vil du få opp både direktelink til hettegensere og linker til nettsteder som selger hettegensere – alle disse er annonser. Trykker du på de vil de mest sannsynligvis få opp reklame for den siden på en annen nettside igjen og igjen – akkurat som ett ekko. Jeg som eksempel har fått opp reklame for Bookis igjen og igjen siden jeg skrev mitt siste innlegg om det. Det er fordi jeg gjorde research både på Google, deres egen side og Youtube.

Måten vi bruker sosiale medier på, påvirker blant annet hvilke annonser vi får opp. Bildet er tatt av Thomas Ulrich fra Pixabay.

Hvilke konsekvenser gir filterbobler og ekkokamre for digital markedsføring?

I forbindelse med den hurtige utviklingen av internett kan både utviklingen filterbobler og ekkokamre omtales som store problemer. I denne delen av innlegget skal jeg filosofere rundt akkurat dette i forhold til digital markedsføring. Så og si alt går over til å være digitalt og basert på teknologi, og mange bransjer har helomstilt seg på grunn av denne utviklingen – det samme gjelder markedsføringsbransjen.

I mitt tidligere innlegg om Bookis nevnte jeg en kjøpsprosess med transaksjonskostnadene til stede, hvor de to første baserte seg mye på tilgang til all informasjon. Som nevnt så bidrar filterbobler og ekkokamre til at man kontinuerlig ser den samme informasjonen igjen og igjen, eller informasjon som ligner. Algoritmene filtrerer altså bort all informasjon de ikke føler passer deg. Hvordan kan man da ta et fornuftig valg uten å få opp all relevant informasjon?

På den ene siden kan filterbobler og ekkokamre være til fordel for digitale markedsførere da det gir dem muligheten til å drive med en type personlig eller direkte markedsføring i en større skala. Annonsene blir tilpasset deg som individ basert på dine tidligere data og vil derfor i stor grad matche dine interesser. Noe som også er positivt for deg som forbruker da du selv slipper å filtrere unna alle uinteressante alternativer. I tillegg til dette vil merker, nettbutikker eller aktører som ofte dukker opp som reklame hos deg få en type anerkjennelse ved at du føler de er pålitelige og trygge å handle fra – dette er en positiv konsekvens for aktørene i markedet.

Data vi legger igjen på internett er uvurdelig for markedsførere. Bilde av Pixabay fra Pexels.

På den andre siden kan filterbobler og ekkokamre bidra til et skjevt bilde av virkeligheten ettersom tilgangen til informasjon er begrenset på grunn av algoritmer. Dette gjelder ikke kun markedsføring, men også spesielt politikk og nyheter. Algoritmene kan føre til at du ikke får tilstrekkelig med informasjon om hva som skjer i verden, eller hvilke aktører som er tilgjengelige. Etter å ha vært eksponert for de samme aktørene, reklamene, synspunktene osv. over lengre tid blir du på en måte manipulert til å tro at det er det riktige og det er det som finnes. Her kan små aktører som sliter å komme seg inn på markedet slite i forhold til digital markedsføring da algoritmene, filterboblene og ekkokamrene allerede er «satt», og det er vanskelig å få forbrukere til å utvide horisonten sin.

En annen konsekvens av spesielt ekkokamrene er irritasjonsmomentet som kan oppstå hos forbrukere. Å bli eksponert for den samme tingen, reklamen eller varemerke dag ut og dag inn kan føre til ar forbrukeren blir lei og anser reklamen som irriterende og masete. Igjen kan dette også være positivt da forbrukeren blir eksponert ovenfor merket i flere ulike sammenhenger og det opprettes et kjennskapsmoment i hjernen til forbrukeren – som kan føre til at de velger å handle hos det merket.

Summa summarum

For å oppsummere er både filterbobler og ekkokamre to fenomener som i all hovedsak baserer seg på å tilrettelegge informasjon til deg som forbruker – men på to litt ulike måter. Disse fenomenene har både sine positive og negative sider. På den ene siden slipper du å bla gjennom side etter side med irrelevant informasjon, men på den andre siden får du kanskje ikke med deg alle nyheter slik du burde. Er man obs på det kan man også til en viss grad unngå å bli så påvirket av det – for eksempel ved å bruke søkemotor som ikke samler data, eller ved å ikke klikke på annonserte lenker.

Kilder og andre relevante lenker: