lasselunden mars 16, 2020

Innlegget leses best på den opprinnelige studentbloggen

I denne artikkelen vil jeg skrive om et arbeid Equinor utfører og trekke inn ulike syn på om dette er bærekraftig eller miljøskadelig ved bruk av flere kilder. 

Equinor, tidligere kjent som Statoil, er et internasjonalt energiselskap som driver virksomhet i over 30 land, derav noen av de viktigste olje – og gassprovinsene på verdensbasis. Arbeidet som foregår på de områdene selskapet driver virksomhet på går ut på utvikling, leting og produksjon av gass og olje, i tillegg til vind – og solkraft. Energiselskapet består i dag av over 21 000 ansatte over hele verden som alle jobber for å skape verdi gjennom sikker og effektiv virksomhet, innovative løsninger og teknologi. Equinor er den største operatøren på norsk jord og har siden 90-tallet bygget seg opp til å bli et globalt nettverk rundt om mesteparten av verden. 

Virksomheten til energiselskapet virker ikke ved første øyekast særlig miljøvennlig eller bærekraftig, men ifølge Equinors egne hjemmesider satser de fullt på bærekraft. De forplikter seg til å støtte Paris-avtalen, arbeider for å nå FNs bærekraftsmål og redusere alle gass – og oljeutslippene fra egen virksomhet, samt investere i fornybar energi. 

Barentshavet

Barentshavet er det største havområdet på norsk sokkel med hele 313 000 km2, og har i tillegg det største potensialet for leting og utvikling av olje og gass. Letingen i området i nord fra 2017 til 2019 bidro til å avklare fremtidige muligheter for Barentshavet og den norske sokkelen. Equinor opererer med totalt 5 brønner: Gjøkåsen, Gjøkåsen Deep, Korpfjell Deep, Sputnik og Mist. 

Oversikt over aktivitetene i Barentshavet

I argumentene for at det er forsvarlig å drive virksomhet der sier Equinor at takket være Golfstrømmen vil det ikke være et tegn på boring i Arktis isfylte farvann. Det er åpent hav og næreste isflate er mins 400 km unna, og at de vil stoppe arbeidet hvis det blir nærmere enn 50 km. De sier videre at beredskapen er forbedret og at ingen uhell har tatt sted i løpet av de 50 årene det har foregått leting der. De benytter en toppmoderne leterigg fylt med avansert overvåknings – og sikkerhetsutstyr. Sikkerheten er Equinors høyeste prioritet og riggene blir overvåket døgnet rundt. 

Høres flott ut, men…? 

Når det ble vedtatt at oljeboring kunne skje i havområdet var det mange miljøorganisasjoner og naturvern som reagerte sterkt. Natur og Ungdom blant annet mener at det må avskaffes og at Barentshavet er for sårbart og kontroversielt til å drive oljevirksomhet på. Ytterligere 56 blokker er blitt delt ut i havområdet. Lederen i Natur og Ungdom, Gaute Eierjord, mener at utvidelsen er utgått på dato, og at den undergraver demokratiet og all kunnskapsbasert oljeforvaltning. Det forventes en mer ansvarlig oljeforvaltning fra Natur og Ungdom. 

Paris-avtalen resulterte med mål om skjerpede klimautslipp, noe som Equinor hevder de støtter fullt. Men Eierjord mener videre at det ikke er forsvarlig å da dele ut nye blokker til oljeleting som er våres mest forurensede næring. 

En annen aktør som reagerer er Naturvernforbundet. De kan ikke fatte utvidelsen og stiller spørsmål til regjerningen om de tar klimakrisen på alvor. Utvinningen av olje og gass skjer i et voldsomt tempo, samtidig som verden krever kutt i utslipp. Noen av verdens viktigste gyte – og oppvekstområder for fisk finner vi i den arktiske sårbare naturen ved Barentshavet. Oljeutslipp i dette området vil få katastrofale konsekvenser for økosystemene som befinner seg der, mener Leder for Naturvernforbundet, Silje Ask Lundberg. Videre sier hun at Norge ikke lenger kan lete etter olje, mens det blir opprettholdt et høyt aktivitetsnivå på sokkelen i flere år fremover.  

Både Natur og Ungdom og Naturvernforbundet får støtte fra MDG, Miljøpartiet De Grønne. De mener at det klokeste Norge kan gjøre er å fase ut olje – og gassvirksomhetene, for å sikre en bedre fremtid. Det finnes ingen garanti for at oljeutvinning er det vi vil tjene penger på i fremtiden, og at allerede nå forsvinner mange arbeidsplasser på grunn av at oljeprisene stuper. Om verden lykkes med det grønn skiftet vil behovet for olje synke.

Likevel mener Equinor at det er forsvarlig å lete etter olje i Barentshavet. 

En unnskyldning for å tjene penger. 

Equinor prøver å rettferdiggjøre oljeboring ved at det er penger i det, og det vil alltid bli brukt som en unnskyldning for å ikke la vær det. Uansett hvordan en vrir og vender på det så vil ikke oljeboring være et bærekraftig og miljøvennlig valg. 

Problemstillingen videre vil være hvordan vi kan erstatte oljen, noe den norske befolkningen per i dag lever av, og gjøre det til det såkalte grønne skiftet. 

Hva tenker du? Er det forsvarlig å lete etter olje ved Barentshavet? Hva kan vi erstatte oljen med? Legg gjerne igjen en kommentar under. 🙂

Om du vil lese mer om dette så kan du klikke deg inn på kildene jeg har benyttet: