emiliefg January 12, 2020

Innlegget leses best på den opprinnelige studentbloggen

Vi mennesker lever i en verden med konstante endringer. Alt endres.

For bare 20 år siden hadde vi ikke den samme tilgangen til produkter og tjenester som vi har i dag. Jeg fikk min første mobil da jeg var 10 år. Fargeskjerm, hva var det? Snake var tingen. Med årene begynte mobilene å utvikle seg fra å være klumpete, grå og kjedelig til å være designet med kule farger både på “interiør” og eksteriør.
I 2007 kom Facebook som et gedigent fenomen hvor du kunne oppsøke folk og deres profiler på bare et tastetrykk. Man kunne til og med chatte gratis med vennene sine og dele bilder med hverandre. En ny tilværelse var skapt.

Apple lanserte sin første iphone. Det var lange køer og ventelister for å sikre seg den nye duppeditten som skulle gjøre livet enklere.
Når Facebook tok teknologien med storm i 2007 eksploderte det senere med flere sosiale medie- plattformer. Noen år senere kom Instagram og snapchat og flere med dem kom etter som skulle gjøre livet enklere for menneskeheten. Du kunne ha vennen din i lomma og være tilgjengelig 24/7. Utrolig eller hva?

Poenget mitt er: Er alle endringer så positive?

Min bestefar er et typisk eksempel på “det å ikke henge med i tiden” som man så godt sier. Da jeg var yngre og ikke visste bedre var det eneste ville å sitte på mobilen å spille spill eller chatte med venner istedenfor å være i nuet. En gang vi var med familien på hyttetur fikk jeg huden full av bestefar. Han var så lei av at det eneste jeg drev med var å sitte på den skjermen. Jeg husker det som det var i går og jeg kommer aldri til å glemme det. Han kunne ikke forstå at den mobilen var mitt nye liv og jeg ble rasende og lei meg.

Nå med årene har jeg virkelig satt meg selv i perspektiv. Jeg har forståelse for min bestefar og hans reaksjon den gangen. Jeg er kun 27 år, men føler meg nå like gammel som min bestefar på 80 når jeg velger å legge bort mobilen når jeg sitter på trikken for å ta et eksempel. Det å faktisk se opp og følge med på det som skjer rundt seg har virkelig fått en ny mening i mine øyne. Det er lettere å få kontakt med andre mennesker ved å vise at du er til stede. Dette er virkelig noe jeg verdsetter i mitt liv. Det sies at vi nordmenn er et kaldt folkeslag. Jeg er enig. Ta kollektiven som et eksempel. Vi velger heller ståplassen enn å sette oss ved siden av ukjente.

Min bestefar har i dag skaffet seg Facebook, men forstår fortsatt ikke hvordan han bruker det. Jeg lurer på om han med årene har begynt å forstå denne teknologiske endringen og at hvis han ikke eksisterer på noen plattformer så vil han ikke henge med i samfunnet. Dette får meg til å tenke på hans liv når han var på min alder. Tenk så mye han har opplevd og hvor mye fysisk arbeide han har måttet gjort som var en selvfølge på den tiden. Da var det ihvertfall ikke snakk om smart- telefoner eller sosiale medier. Det får meg faktisk til å bli misunnelig. Tenk for et mye rikere liv han har hatt kontra mitt liv som bare konstant utvikler seg med google- home produkter og snart selvkjørende biler.

Vil denne teknologien noensinne nå en endelig topp? Jeg tror svaret er at vi mennesker må gå i oss selv og prioritere hvordan vi velger å bruke de teknologiske midlene vi omringer oss med 24 timer i døgnet. Vi må selv ta grep!!!

Emilie Gunnerød