dbelsnes januar 29, 2021

Innlegget leses best på den opprinnelige studentbloggen

På Stanford University er det risset inn navn til 33 personer som hadde stor betydning for utviklingen av Internett. Tre av disse navnene er faktisk norske, Yngvar Lundh, Pål Spilling og Dag Belsnes. Les mer om dette her. Internett kom til verden rundt 1980-tallet og lite visste oppfinnerne om hva dette verktøyet faktisk ville gjøre med verden. Hele levemåten vår ble endret, det er i dag umulig å se for seg en verden uten internett. Internett gjorde det mulig å dele informasjon, bilder og tekster. Jeg mener Internett er den største innovasjonen noen gang, men blokkjeder og kryptovaluta kan vise seg å være den neste store innovasjonen. I dette innlegget skal jeg forklare hvordan blokkjeder ikke deler bilder og tekster, men verdier via nettverket. Jeg vil også ta for meg kryptovaluta.

 

 Kryptovaluta

Bildet hentet fra Pixabay.com

De seneste årene er kryptovaluta blitt et ekstremt kjent begrep, problemet er mer at i spesielt Norge er det få som faktisk vet hva det er. Dette er litt skremmende, da jeg mener at denne type teknologi kommer til å bli med videre inn i fremtiden. For å forklare enkelt kan man si at kryptovaluta er en erstatning av bankene, hvor deltagere kan overføre, motta og oppbevare penger (digitale penger) og dette uten kontroll fra staten eller banker. Kryptovaluta er anonymt. Med dette mener jeg at deg ikke er navn på eiere av forskjellige kontoer, men heller tall og bokstavkombinasjoner som er «brukernavnet». Dette er mer et åpent fellesskap hvor data ikke blir hold hemmelig. Alle brukere har mulighet til å se hvor mye de forskjellige kontoene har i valuta/digitale penger. Opp igjennom årene har det dukket opp mange forskjellige kryptovalutaer som Bitcoin, Etherum og Monero. Men hvorfor ikke bruke bankene? Jo det finnes nok uendelig mange forklaringer på det, men jeg vil nok sette pengene mine på lite tillit til banker og staten. For at kryptovaluta skal fungere i praksis er man avhengig av en blokkjede. (Kilde til kryptovaluta)

 

Hva er egentlig en blokkjede?

I 2008 ble den første implantasjonen av en blokkjede skapt av Satoshi Nakamoto. Det interessante med denne saken er at Satoshi Nakamoto ikke er bekreftet som en person eller en gruppe, så det er egentlig ingen som vet hvem dette er med hundre prosent sikkerhet.Les her om Satoshi Nakamoto. Implantasjonen i 2008 innebar også utviklingen av den mest kjente kryptovalutaen enn så lenge, Bitcoin. Men hva er en blokkjede? I dag er det normalt at transaksjoner og kontrakter blir gjennomført via en bank, dette fører til at vi som forbruker må ha tillit til bankene som skal fullføre kjøp-salg og ta vare på alt av data om oss. I en blokkjede trenger man ikke å tenke på tredjeparten. Deloitte forklarer en blokkjede som en logg som består av blokker med informasjon.

 «Fremfor at informasjonen ligger ett sted, eller må sendes til og fra alle involverte aktører, har alle i kjeden tilgang til all informasjon og får beskjed når endringer blir gjort, eller når nye elementer blir lagt til. Om endringene godkjennes av alle parter, kan prosessen fortsette. Det er dette som er den uavhengige revideringen som utelater tredjeparter som saksbehandlere, banker, offentlige registre eller jurister.» Link til delotte sin forklaring av blokkjede 

For å forklare dette enkelt kan du ser for deg et nettverk med flere uavhengige deltagere. I dette nettverket er det en blokk med flere kjeder hvor hver blokk inneholder informasjon, altså data. Dette er data som alle i nettverket har tilgang til. Alle medlemmer får beskjed når blokker endres eller det blir lagt til flere blokker. Alle medlemmer må også godkjenne endringer som blir foretatt. Poenget bak en blokkjede er å kunne gjøre transaksjoner og kontrakter enda sikrere enn det er i dag, vi fjerner tredjeparten og transaksjoner blir kun bestående av to parter.

Bildet hentet fra Pixabay.com

 

Et eksempel:

 

  1. A vil sende Bitcoin til B
  2. Overføringen er definert som en blokk
  3. Blokken blir vist til alle i nettverket
  4. Deltagerne i nettverket må godkjenne overføringen
  5. Deretter blir blokken lagt til i kjeden
  6. Finn mottar Bitcoin

 

 

Er du enda usikker på hvordan blokkjede fungerer anbefaler jeg denne videoen:

 

Fordeler og ulemper ved blokkjede og kryptovaluta

 I Norge har vi mye tillit til staten og bankene. Dette er også hovedgrunnen til at vi ikke har hoppet like raskt på kryptomarkedet som mange andre store land. For den vanlige mannen i gaten i Norge vil ikke kryptovaluta være av spesielt stor interesse utenom den ekstreme økningen av verdier hos spesielt Bitcoin. Men i land med mye korrupsjon er det en fordel med kryptovaluta som har helt anonyme overføringer med lavere gebyrer en det vanlige banker har, her blir de heller ikke overvåket. De største kryptovalutaene benytter seg av en krypteringsmetode som fører til at det skal være umulig å forfalske digitale penger. Det skal også være ekstremt sikkert mot hackere, kontra banker som blir hacket i ny og ne hvor personlig data kan lekke. Det er også kommet flere butikker og selskaper som tillater å handle med Bitcoin, her er noen av de. For butikker er det en fordel å kunne tillatte dette da Bitcoin ikke krever gebyr, sånn andre betalingstjenester gjør.

Bildet hentet fra Pixabay.com

Det finnes også ulemper rundt kryptovaluta. Det finnes flere tilfeller hvor brukere ikke husker sitt passord og da er det umulig å kunne komme seg inn og bruke sin valuta, som i en bank enkelt kunne blitt fikset på. Ulempen er at dette også gjør veien for kriminelle lettere, handler innen det svarte markedet vil ikke kunne spores opp på samme måte og kjøperne vil være anonyme.

 

I starten av dette innlegget nevnte jeg starten til Internett. Når Internett kom til verden var det en stor skepsis. Veldig mange var skeptiske til å benytte seg av dette. På samme måte føler jeg at blokkjede og kryptovaluta møter på utfordringer, fordi flertallet ikke er villige til å prøve. Men i fremtiden er jeg helt sikker på at dette kommer til å bli mye større selv i Norge. Det finnes allerede butikker i Norge hvor man kan betale med Bitcoin, og bare det er et stort steg. Kryptovaluta og blokkjeder er kommet for å bli, spørsmålet er bare hvor stort kan dette bli?

 

 

-Daniel Belsnes

 

Kilder:

https://en.wikipedia.org/wiki/Satoshi_Nakamoto

https://www2.deloitte.com/no/no/pages/technology/articles/blokkjeder-bruksomrader.html

https://snl.no/blokkjede

https://www.buybitcoinworldwide.com/who-accepts-bitcoin/