Innlegget leses best på den opprinnelige studentbloggen
Hva er OKR? OKR står for Objective, Key results og er et enkelt styringssett som benyttes for å kunne sette høye mål, sikre en fremoverlent fremdrift og ikke minst holde fokus på de viktigste aktivitetene til en hver tid. OKR er med på å bidra til å forbedre den interne kommunikasjonen i selskaper ved at alles mål gjøres tilgjengelig for alle de andre i selskapet. OKR er ikke et styringssett som kan erstatte de fundamentale tingene som god ledelse og bedriftskultur, men er dette på plass vil OKR løfte bedriften til det neste nivået.
OKR handler i hovedsak om å svare på to grunnleggende
spørsmål i alle ledd i organisasjonen. Disse skal besvares hvert kvartal:
Objective: Hva er det du ønsker å oppnå?
–Et godt objective bør være mulig å gjennomføre i løpet
av en tidsbestemt periode (f.eks. i løpet av måneden eller kvartalet). Om det
tar lang tid å oppnå ambisjonen, som for eksempel opp mot et år, passer det
bedre inn i en langsiktig strategi. En annen viktig faktor er at det bør være
gjennomførbart uten at man er avhengig av andre. På denne måten vil man unngå å
havne i situasjoner hvor man ikke kan oppnå sin ambisjon og mål, fordi andre
ikke klarte gjennomføre etter planen.
Key Results: Hvordan har du tenkt å komme deg dit?
-Key results er de målbare resultatene som er med på å gi en
indikasjon på om selskapet beveger seg i riktig retning i henhold til hva som
er satt som objective.
Objective skal beskrive hva du vil oppnå og Key results kan
sees på som mindre delmål som skal beskrive hvordan du skal komme deg til dette
målet (objective). Denne formen for styresett er spesielt benyttet i
organisasjoner som vil sette, kommunisere og overvåke mål hvert kvartal.
Hovedmålet med å sette slike OKR´er er å prøve å få hele
organisasjonen til å samarbeide på tvers av de ulike avdelingene, men mot de samme
målbare målene. En av de aller største
fordelene med slike OKR´er er at de er enkle å kommunisere slik at alle vet hva målene er. En viktig faktor er
at disse målene skal være enkle å måle, slik at det ikke er noe tvil om målet
er nådd eller ikke etter endt kvartal.
OKR´ene skal bestå av et objective, som har tilhørende key
results. Objectiv skal beskrive retningen man ønsker å jobbe i. Dette kan
presenteres i en kort og beskrivende setning, som beskriver hva teamet ønsker å
oppnå. Key results skal beskrive hvordan du skal komme deg dit. Key results´ene
skal være korte og konkrete, samtidig som at de er innenfor rekkevidde og
mulige å måle.
Under er det en video fra Jazzcode, som beskriver OKR på en veldig god og informativ måte.
Hvorfor skal man bruke OKR?
Det finnes flere grunner til at man burde implementere OKR
inn i ditt selskap. Det er veldig enkelt, det er tidsbesparende i forhold til
andre styringsmetoder, gir produktivitet, det er transparent og ikke minst
bygger det en kultur innad i selskapet.
Mange av de aller største og ikke minst suksessfulle
selskapene i verden benytter seg av OKR. Store selskaper som for eksempel Google,
twitter og Samsung benytter seg av OKR, det
bør sende ut et signal til andre små og store bedrifter om at det kan være en
ide å implementere OKR om man ikke har gjort det allerede.
Hvilke kjente selskaper
benytter seg av OKR?
Det er mange store, vellykkede selskaper som benytter seg av OKR. Et av disse selskapene er google. Skrur vi tiden tilbake til 1999, hadde google 30 dyktige ansatte og en lovende søkemotorteknologi. Selskapet tjente ikke noe penger, og investoren John Doerr, som hadde investert nærmere 12 millioner dollar kom innom med en gave, som senere skulle vise seg at var gull verdt. Gaven google fikk fra investoren, het OKR. Doerr presenterte så OKR som en måte å styre selskapet på. Da selskapet fra før ikke hadde en måte å styre selskapet på, implementerte de OKR-styringssettet fullt ut. Hvert eneste kvartal siden de tok i bruk OKR i 1999, har alle de ansatte i Google brukt OKR til å sette mål og følge disse opp. Pr dags dato har Google over 80 000 ansatte og de bruker den dag i dag OKR.
Andre selskaper som benytter seg av OKR er blant annet:
Adobe, Amazon, Dell, Dropbox, Facebook, Finn.no og Samsung for å nevne noen. Så kommer spørsmålet.Hvorfor bruker disse selskapene OKR? Svaret er enkelt. OKR benyttes av disse selskapene fordi systemet regnes som nåtidens beste måte å sette mål og styre en bedrift på.
Hvordan øke effektiviteten i en bedrift?
Personlig mener jeg at bedrifter ofte kan ha for mange
baller i luften på en gang, og visjonen og målsetningene i firmaet blir
overdøvet, grunnet for dårlig styringsstruktur. Mange baller i lufta, kombinert
med dårlig styringsstruktur innad i selskapet kan føre til dårlig progresjon i
jobben man skal utføre, dårlige resultater og likegyldige medarbeidere. For
personlig utvikling og ikke minst utviklingen til selskapet, er det viktig at
de personlige målene de ansatte har er i tråd med selskapets mål og ambisjon.
Så hva gjør man for å øke effektiviteten i en bedrift som
sliter med effektiviteten? Man innfører OKR. OKR kan bidra med tydelighet,
fokus, økt engasjement og ikke minst en høyere gjennomføringskraft. OKR kan
være med på å bidra til at de ansatte i selskapet fokuserer mot satte mål,
samtidig som selskapet selv tydelig kan definere hva som er målsetningen og
hvordan man skal oppnå den.
Karl Philip Lund og Inevo presenterer 4 fordeler med å benytte seg av OKR:
- De viktigste målene i bedriften kommer til overflaten
- Alle i bedriften får vite hva som er viktig (95%
av ansatte er usikre på bedriftens strategi, Harvard Business review) - Du får vite hvordan alle ligger an i forhold til
målene - Alle i bedriften vet hva som foregår
Jeg mener at det åpenbart er flere fordeler enn ulemper når det gjelder OKR. Over tid vil man ha stor nytte av å prøve å implementere dette i sin egen bedrift, selv om det i en startfase kan virke nytteløst og lite virkningsfullt. Kanskje fungerer det i hele bedriften eller kanskje kun i enkelte avdelinger. Dette er faktorer man ser og lærer av underveis. Det å lære seg å bruke OKR kommer ofte etter gjentatte forsøk og feiling, før man endelig finner ut hva som er det beste for sin bedrift.
Kilder: Inevo , forelesning med Karl Philip Lund, Weekdone