Innlegget leses best på den opprinnelige studentbloggen
Men hva er demokrati?
Demokrati er en styreform hvor folket bestemmer representanter til å utforme lover. Det er den voksene befolkning over en viss alder som kan stemme. Dette betyr at det er folket som bestemmer hvem som styrer landet sitt. Er man ikke fornøyd med en person som er stemt frem kan personen mista sin makt om stemmene ikke kommer.
Konkurransedemokrati
Konkurransedemokrati er at valgkampene er frie og jevnlige. Fra valget er over vil det ikke være mulig å stemme noen inn eller ut. Før sosiale medier var det mere vanlig at politikerne forsvant mer fra «scenen» under valget. Nå i dag har folk et større behov om informasjon og underholdning på sosiale medier. Slik blir dagens politikere mer nødt til å oppdatere folket ofte. Dette ser jeg på som positivt da man får et sterkere inntrykk av hva kandidatene står for. Et litt negativ aspekt med akkurat dette er at man legger merke til uttalelser som er drøye eller rare. Dette gjør at man kan si tullete ting for å få mest mulig oppmerksomhet. Slike uttalelser vil ofte få mer oppmerksomhet en et smart og godt argumentert argument.
Deltakerdemokrati
I et deltakerdemokrati er det som skjer mellom valgene like viktig som det som skjer under selve valget. Her brukes sosiale medier til å hele tide oppfordre til å bli med i deltakerdemokrati. Gjennom sosiale medier som Facebook, Twitter og andre medier får folket meninger fra politikere. Dette oppfordrer til svar i kommentarfeltet hvor man kan diskuterer. Slik får også politikerne innspill fra folket de skal hjelpe. Det er mye positivt med dette deltakerdemokratiet, men det er også en del negative. Kommentarfeltene kan brukes til å spre kontroversielle meninger og falske nyheter. Mange aksepterer heller ikke andres meninger som fører til mye mobbing. Dette har ført til at kommentarfelt blir stengt, overvåket eller moderert i større grad.
Samtaledemokrati
I samtaledemokrati er det kvaliteten på debatten som avgjør om demokratiet fungerer godt eller ikke. Her er det ikke antall argumenter som gjelder, men hvor bra dem er. I et samfunn med sosiale medier vil man kunne skape seg masse informasjon og skape nettverker. Filterbobler og algoritmer sørges det for at man får opp ting på internett man er enig i eller er opptatt av. Dette kan jo gjøre at vi oftere får den informasjonen vi ønsker. Men det er også store problemer med dette. Dette gjør nemlig at man kun får informasjon på sosiale medier du selv er enige. Man får kanskje kun se en side av saken. Slik er det utrolig lett å få mere ekstreme meninger når man ikke får se alle nyansene.
Konklusjon
Det er ingen tvil om at sosiale medier er en trussel for demokratiet. Jeg tror likevel at sosiale medier er mer en velsignelse en trussel. Dette er fordi man får mye informasjon og kommunikasjon til å forstå ting bedre. Det er absolutt en fare for at denne informasjonen blir for ensidig, men generelt sett vil jeg si sosiale medier er mer en velsignelse for demokratiet.
Kilder:
Sosiale medier – en velsignelse for demokratiet? | Artikler | Akademikerforbundet
Hva er sosiale mediers bidrag til demokratiet? – Even Ødegård (evenodegard.com)