Filterbobler og Ekkokamre i sosiale medier

Henrik Skjelby januar 5, 2022

Innlegget leses best på den opprinnelige studentbloggen

Bevisst lesing

I dagens samfunn med utallige digitale plattformer og artikler om politikk og etiske problemstillinger burde vi være bevisste på det vi leser. Mange av oss har nok trolig lest om et tema der vi er enige og realiteten kanskje er langt fra samsvarende med hva vi tror. Men hva skjer når vi leser de samme synspunktene vi har gang på gang? Bryr vi oss mindre om hvem eller hvor informasjonen kommer fra og blir vi ignorante i forhold til kilder fordi vi til dels er enig i det vi leser? De neste temaene handler om filterbobler og ekkokamre der vi skal forklare disse fenomenene og drøfte litt hva konsekvensene kan være med dagens tilpassede digitale markedsføring.

En Filterboble

En filterboble er en slags metafor for en boble med informasjon som blir skapt av en algoritme på en nettside der algoritmen tilpasser informasjonen som følger deg og viser deg tilpasset informasjon i henhold til denne informasjonen ifølge Snl. Nærmere bestemt skriver SNL “En filterboble oppstår når en algoritme på en nettside sorterer informasjon en bruker søker etter, basert på informasjon om brukeren.”. Men jeg sitter fortsatt med spørsmålet, hvor kommer informasjonen inn i filterboblen og hvor er den lagret? En filterboble er en tilstand der hva vi ser på en nettside er basert på en nettsides algoritme når nettsiden selektivt velger hvilken informasjon brukeren ser basert på tidligere informasjon som posisjon, tidligere klikk på internett og søkehistorikk. 1 I praksis fungerer de nevnte definisjonene som at informasjonen vi blir vist er hentet fra for eksempel VG, Google, Netflix og Instagram. Resultatet kan blant annet være at du og jeg søker på google etter Randonee-ski og vil vi trolig få opp to forskjellige svar da vi har forskjellig informasjon i boblene våre. Et annet resultat vil være at vi får tilpasset innhold på Facebook, Instagram og andre nettsider vi besøker.
Her er en annen enkel forklaring:

Som et resultat av filterbobler kan vi leve ganske naivt i vår egen informasjonskrets og styrke vår egen holdning i henhold til informasjonen vi gir og får, som bringer oss over på ekkokamre.

Hva er ekkokamre?

Ekkokamre kan man finne på nett eller i virkeligheten. På nett kan et ekkokammer skapes ved at man for eksempel er på Facebook eller en annen sosial plattform, og kun legger til de vennene som du deler tankesett og idéer med. En annen måte det har oppstått på, er av Facebook’s algoritmer der Facebook lagrer informasjonen du søker, lagrer informasjonen i en filterboble og selekterer ut det som ikke passer dine synspunkter. I virkeligheten kan et ekkokammer oppstå hvis man hele tiden omringer seg med samme omgangskrets og alle deler samme synspunkter2..

“A squirrel dying in your front yard may be more relevant to your interest than people dying in Africa” – Mark Zuckerberg, Facebook

Gir filterbobler og ekkokamre grunnlag for skreddersydd digital markedsføring?

Refleksjonsdel: Når det ligger så mye informasjon om meg, kan det gi grunnlag for skreddersydd digital markedsføring? Det viser seg at informasjonen som blir gitt blir skreddersydd etter min brukeradferd, ikke hva som egentlig er samfunnsrelevant. Det er gir lite samarbeid i samfunnet å bare bli gitt de samme påvirkningene som man selv har, og ikke bli utfordret på verdigrunnlagene sine fordi folk reagerer best på deres egne meninger. Samfunnet og kultur er i stadig endring og vi står i en posisjon hvor vi må se flere sider i en sak for å forstå og respektere holdninger og meninger. Hvis filterbobler kun oppfatter min politiske side og fremmer kun referanseløse debattinnlegg om for eksempel hvor lite munnbind beskytter, må jeg lære at man også må være kritisk til alt man leser på nett, selv om jeg har den samme oppfatningen. Filterbobler og ekkokamre gir nok grunnlaget for digital målrettet markedsføring. Når jeg uttaler meg om noe kan det hende att enten telefonen telefonen eller dataen hører temaet og sender meg personlige tilbud eller artikler på sosiale medier som gjør innholdet relevant. Her har vi skapt en filterboble. Trykker jeg på disse, skaper vi ett ekkokammer. Risikoen er at alle disse artiklene forsterker min egen tro om hva som er logisk virkelighet eller hva som blir målrettet markedsføring og grunnløse artikler som det igjen er lettere å tro på.

Etter den kommende videoen tar jeg opp et refleksjonstema.

https://www.pewresearch.org/journalism/2012/08/15/how-presidential-candidates-use-web-and-social-media/

Etter du har sett filmen kan man med sikkerhet si at Obama vant fordi han hadde en tyngre markedsføring. Eller? Vi kan også si at de som viste filmen styrket sin troverdighet og er til å stole på fordi de avsluttet med en referanse til sin nettside som underbygger videoens fakta. Eller?

Trolig, vil nok dette stemme da Pew Research Center er et veletablert og anerkjent organ. Men det kunne vært en video uten forskning som underbygger teoriene i videoen. Det kan forøvrig også stå omtrent hva som helst på nettet, som hvem som har produsert en film, forskningsartikkel eller debattinnlegg og hva slags utdanning disse har, men det behøver ikke være sant. Nettopp dette er grunnlaget for å ha kildekritikk og tenke kritisk over hvem som har lagt ut fagartiklene, er dette ekte eller fiktive personer, hvilket politisk ståsted de har og hvilken bakgrunn de har for å uttale seg om temaet de formidler.

Sammendrag

Hvis eller når vi får de samme synspunktene bekreftet gang på gang og ikke er like kritiske til kildene som vi burde være kan man anta at ens egne synspunkter blir forsterket. Filterboblene i dagens nettverk plukker opp mye av det vi søker på og sender majoriteten tilbake til oss via ekkokamre. Ekkokamrene sender informasjonen tilbake gjennom for eksempel venner på Facebook som har de samme holdningene, meninger eller gjennom anbefalte annonser på Instagram. Noen av de digitale plattformene tilpasser altså informasjonen som blir sendt tilbake til oss for å skape en interesse. Jeg tenker at dette kanskje er noe av grunnen til at vi fortsetter å bruke sosiale medier, men primært er jeg ikke for at vi skal ha tilpasset innhold da det kan brukes mot oss for en annens vinning.

Kilder:

  1. Bozdag, Engin (September 2013). “Bias in algorithmic filtering and personalization”. Ethics and Information Technology. 15 (3): 209–227.
  2. https://ndla.no/nb/subject:1:94dfe81f-9e11-45fc-ab5a-fba63784d48e/topic:2:185588/topic:2:185591/resource:1:72573
  3. Mark Zuckerberg, Facebook
  4. https://www.pewresearch.org/journalism/2012/08/15/how-presidential-candidates-use-web-and-social-media/

The post Filterbobler og Ekkokamre i sosiale medier appeared first on Henrik Skjelby.