Stine Larsen Strom January 19, 2020

Innlegget leses best på den opprinnelige studentbloggen

Visste du at verdens mest verdifulle selskaper i dag er digitale plattformer? I følge Forbes er fem av de seks mest verdifulle selskapene i verden digitale plattformleverandører. Blant disse selskapene finner vi blant annet Apple, Google og Amazone. I Norge er det Finn.no og Vipps som er de største norske digitale plattformene.

Dette gir oss en god indikasjon på at digitalisering lønner seg. Digitale plattformer er ikke teknologi, men en forretningsmodell fordi plattformen skaper verdi gjennom å tilrettelegge for transaksjoner mellom to eller flere uavhengige grupper. Dette kan for eksempel være transaksjoner mellom kunde og leverandør, eller mellom to leverandører osv.

Hva er Finn.no?
Finn.no AS ble etablert i 2000 og er i dag norges største markedsplass. Finn tilbyr annonser og tjenester for kjøp og salg mellom privatpersoner og store og små bedrifter. Eiendom, bil og jobb var de første markedene på Finn, og siden 2000 har de lansert flere markeder på kort tid som for eksempel torget, Finn reise og Finn småjobber. Og i senere dager har også nettsiden blitt lansert som App.

På en normal dag er det til en hver tid ca 300 000 annonser på Finn.no, og det er folk fra hele landet som selger produkter og tjenester hos Finn. I tillegg til et ønske om å være inspirerende og underholdende, er sikkerhet og trygghet for bruker svært viktig for de ansatte i Finn. Slik at man som bruker skal være sikker på at det er trygt å handle via Finn.no.

Screenshot fra Finn.no

Hvordan bruke Finn.no
Finn.no kan brukes av alle, og man trenger ikke være registret bruker for å kunne se annonser. Medlemskap kreves dersom du skal kontakte en selger via Finn, selge noe selv eller om du ønsker å få varsler ved nye annonser eller lagre søk. For å registrere deg som bruker på Finn.no, oppretter du raskt og enkelt en Schibsted-konto med mail og et valgfritt passord, og så er du i gang!

Når du har registrert deg vil du også kunne sende meldinger, lagre dine søk, lagre favoritt annonser og få/ gi vurderinger. Dette gjør at du lett kan orden på annonser du finner, slik at du lett finner de igjen. Det er også enkelt å finne akkurat det du leter etter blant alle annonser fordi Finn har «filtre» på søkene slik at du kan velge alt fra område, pris, størrelse osv. Appen fungerer også på samme måte som nettsiden, og er enkel i bruk.

Screenshot fra Finn appen

Aktører
Den største brukergruppen hos Finn er i hovedsak kjøper og selger, enten om dette er privatpersoner eller bedrifter. Finn-torget hvor man kan selge og kjøpe ting er i utgangspunktet gratis å bruke, så hvordan kan Finn tjene penger på markedsplassen sin?

Dette finnes det flere svar på. Blant annet er det kun torget som er gratis å bruke. Dersom du for eksempel skal selge eller leie ut en leilighet, er du nødt til å betale for at en slik annonse skal ligge på Finn sin markedsplass. Du betaler da for en 30 eller 60 dagers periode som annonsen din vil ligge ute på Finn, og her varierer prisene fra et par hundre lapper til noen tusen kroner. Du kan også betale ekstra for at annonsen skal være mer synlig på markedet, slik at flere ser den.

Reklame er også en måte Finn tjener penger på ved at annonsører betaler for å kunne reklamere for produktet eller tjenesten sin på Finn. Slik reklame finnes blant annet i margen på forsiden hos Finn.

Hva gjør Finn.no for å senke transaksjonskostnadene?
Transaksjonskostnader er de ressursene vi benytter oss av for å finne frem til og gjøre det beste valget når vi skal kjøpe et produkt eller en tjeneste. I følge Arne Krokan kan transaksjonskostnader deles inn i flere typer som alle kan være med på å påvirke valgene vi tar (Krokan 2013).

  • Søkekostnader – handler om å finne frem til de mest aktuelle alternativene, og tiden og ressursene man bruker på å finne de beste alternativene. Finn.no har en slik funksjon der annonser kan grupperes inn i ulike kategorier ut fra gjenstand og størrelser, område osv, slik at det blir lettere å finne riktig alternativ. Det er også mulig og lagre sine favoritt annonser, samt gruppere de i forskjellige grupper slik at det er lett å finne tilbake til annonsene eller selgeren.
  • Informasjonskostnader – Er ressurser som går med til å finne mer detaljert informasjon om de ulike alternativene, vi ønsker gjerne mer detaljert informasjon, som pris, leverandører osv. På Finn.no under annonsen vil man finne en beskrivelse av produktet hvor annonsør kan legge inn all relevant informasjon. I tillegg har Finn en chatfunksjon, samt en mulighet til å vurdere selger eller sjekke tidligere vurderingen fra andre.
  • Forhandlingskostnader – Omhandler prossesen når man skal forhandle om for eksempel pris, leveranse, tidspunkt etc. Dersom man lager en annonse på Finn vil man selv kunne velge pris på varen eller, samt skrive om man er åpen for forhandling på pris/levering osv. Chatfunksjonen gir også rom for forhandling mellom selger og kjøper, slik at man kan forhandle direkte med hverandre.
  • Beslutningskostnader – Omhandler steget når man har kommet frem til de beste alternativene og det er aktuelt å kjøpe, og eventuelle valg knyttet til dette. Dette henger mye sammen med punktet over. Skal man kjøpe produktet av selger eller ikke? skal man godta prisen eller ikke?
  • Evalueringskostnader – oppstår når man har gjennomført et kjøp og har mottat varen, samt begynt å bruke den. Står varen til forventningene? Det er ikke noe returgaranti på kjøp av brukte varer hos Finn.no, om det ikke er inngått avtale mellom kjøper og selger. Men Finn har en nyttig funksjon som gjør at man kan gi vurderinger til selgere, både positive og negative. Samt at man også kan verifisere seg med bankId hos Finn, som en bekreftelse på at man er den man utgir seg for å være. Ellers gjelder kjøpsloven.
  • Tvangskostnader – oppstår dersom vi må bruke ressurser for å endre eller heve kjøpet fordi det ikke svarte til tilbudet. Det er lite Finn.no kan gjøre med slike problemer som jeg nevnte tidligere. Man kan selvfølgelig ringe eller chatte med kundeservice som vil hjelpe på best mulig måte, og få rapportert problemet. Ellers er man beskyttet av kjøpsloven inntil to år når man handler som privatperson.

-Stine Larsen Strøm

Kilder:
Krokan, Arne. 2013. Nettverksøkonomi: digitale tjenester og sosiale mediers økonomi. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.