Fredrik Fjellhaugen mars 29, 2020

Innlegget leses best på den opprinnelige studentbloggen

Kan man
klare å jobbe etisk på alle plan som en angivelig bærekraftig virksomhet? Dette
er uten tvil et komplekst og ikke minst viktig tema. Kan vi egentlig finne
kloke svar på dette, og klarer noen i det hele tatt mestre det? Med både ansvar
for hensyn til planeten, staten sin pengepung og velferdig i landet – hvor kan
vi godt at det skorter for å kunne drive en optimal virksomhet?

https://www.equinor.com/no.html

I
et tidligere innlegg der jeg snakket om hva disruptive endringer betyr trakk
jeg inn Equinor som et eksempel på hvordan endringer kan forvandle industrier.
I dette innlegget skal jeg gå dypere inn i Equinor sin virksomhet for å bli
klokere, og kanskje informere dere lesere, om Equinor og deres virksomhet,
kanskje du kan lære noe du ikke viste fra før?

Equinor ble opprettet i 1972 og gikk under navnet Den norske stats oljeselskap AS. Gjennom tiden har den byttet navn og logo hele 5 ganger, men ikke i større grad enn Statoil til StatoilHydro. Helt til år 2018 da oljeselskapet endret navn og ble til Equinor. Equinor er et internasjonalt selskap med fotfeste i over 30 land og er naturligvis den ledende operatøren på norsk sokkel innen oljeboring. Deres virksomhet inkluderer leting, utvikling og produksjon av olje og gass samt vindkraft og solenergi som vil si at de er i begge verdene av energiskapning. Noe som gjør det vanskelig for en å opprette en mening om hvor etiske eller uetiske driften deres er ved første øyekast. Ja de driver med olje, men de utvikler og produserer fornybar energi. Kan man være begge deler?

https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/VRe7vW/liker-du-statoils-navneendring-si-din-mening-og-stem-her

Hoved
grunnen til at Statoil byttet navn til Equinor var fordi verdens energisystemer
var i endring og Statoil var særdeles lystne til å være i førsetet for endring.
Deres utslipp fottrykk er en av de verste i klassen og de var med på være
drivstoff til en usunn næring. Det å få sjansen til å starte på nytt i et
moderne og bærekraftig samfunn var ideelt. 
Derfor ble navnendringer gjort og nye mål om å drifte fornybarenergi ble
satt.

Nye
leteaksjoner i havet.

Etter
at Statoil endret navn til Equinor var det grunn til å føle opportunisme hos de
som setter bærekraft høyt. Man fikk en følelse av at olje kom til å høre til
historiebøkene og hovedfokuset skulle ligge i løsninger der fornybar energi var
nøkkelen.

I
dag sitter nok mange av de igjen med en blandet følelse av det mange trodde
Equinor satt ut for å gjøre. Nye letinger i havet etter olje er blitt gjort og
framtidige aksjoner er ikke langt unna, samtidig investerer Equinor store
summer med penger inn i fornybare energi prosjekter. 

Equinor
sier at de skal redusere letingen og utvinningen av olje etter Pariseeravtalen
som ble formet i 2015. Konsern sjef i Equinor Eldar Sætre kom med en uttalelse
på Equinors høstkonferanse i 2019 som jeg syns er verdt å drøfte. Han mener det
ikke har noe for seg å redusere produksjonen og leting etter ny olje fordi
oljenæringen i 2050 vil gå ned 50 prosent drevet av naturen. Spørsmålet han
stiller er om det er nødvendig å gjøre nedgangen enda brattere med
restriksjoner og inngrep av generell oljenæring. På bakgrunn av uttalelsen til
Sætre mener han at olje feltet Johan Sverdrup som ligger i Nordsjøen vil bidra
til å opprettholde norsk produksjon rundt dagens nivåer frem mot 2030. Men
etterhvert vil produksjonen dale på grunn av naturlig årsaker og grunnet etterspørsel. 

https://www.dn.no/gass/barentshavet/rapport-krever-ny-gassinfrastruktur-i-barentshavet/1-1-5128370

Hvis
dette er faktum er det forunderlig at de fortsetter å lete etter olje i andre
områder som Barentshavet. For meg kan det virke som de leter etter og utvinner
olje så langt det går helt til det faktisk ikke er lov til drive oljevirksomhet,
navn byttet til Equinor er grønnvasking med stor G og investeringer i
fornybarenergi er ikke en lovnad til bærekraft men en redningsplan når oljen
går tom.

Faktum

Den
Norske stat er hovedaksjonær og har en andel på 67 prosent av Equinor, noe som
betyr at det aller meste av inntektene til Equinor går til staten. Vi som er så
heldige og får lov til å være en del av dette samfunnet har nyttet mange goder
av olje funnene gjort av Equinor og har til dem å takke. Problemet da verden
oppdaget olje var at de måtte inngå en pakt med djevel som er vanskelig å komme
seg fri fra. Olje pengene utgjør en stor andel av Norge sine inntektskilder og
vi er definitivt et land drevet av olje. Vi er til dags dato avhengige av olje
for at samfunnet skal gå rundt og løsninger som frarøver nødvendigheten til
olje er fortsatt i beta stadiet. Men i stede for å bruke haugevis av ressurser
og kompetanse på ny leting og utvinning kunne det blitt brukt på
fornybarenergi. Dette for å takle et problem som vi allerede møter i dag (global
oppvarming) og ikke vente 30 år når oljen tar slutt eller er halvert av
naturlige og etterspørsel årsaker.  

https://www.norskemagasinet.com/5109-den-norske-velferdsstaten-en-sovepute

Dette er
uten tvil komplekst. Til slutt vil jeg spørre dere som leser hva dere ville
gjort hvis dere skulle tatt hensyn til planeten, staten sin pengepung og
velferden i landet? Kommenter gjerne din mening i kommentarfeltet under.

Kilder

https://www.equinor.com/no/about-us/corporate-governance/the-norwegian-state-as-shareholder.html

https://www.equinor.com/no/news/15mar2018-statoil.html

https://www.equinor.com/no/what-we-do/johan-sverdrup.html

https://e24.no/energi/i/QoWJaP/venter-halvert-norsk-produksjon-i-2050-equinor-sjefen-advarer-mot-tvungen-oljebrems