nadiajager mars 2, 2021

Innlegget leses best på den opprinnelige studentbloggen

Hei!

Etter en liten «vinterferie» er jeg klar for å skrive ett nytt innlegg til dere! Rett før vinterferien lærte vi mye om grønnvekst, strategitrappa og forretningsmodeller. I dette innlegget skal jeg presentere forretningsmodellen til Tise, og vurdere hvordan de ligger an i forhold til strategitrappa for grønn vekst – kun basert på mine egne observasjoner.

Men først – hva er grønn vekst? Vi ser ofte på grønn vekst som det bedre alternativet til grå vekst, som er den tradisjonelle lineærøkonomien og måten å drive forretning på. Kort forklart er grå vekst når bedrifter effektiviserer og forbedrer arbeidsproduktiviteten, men samlet miljøbelastning fortsetter å øke. Altså; ressursbruken blir lite utnyttet til dets fulle potensiale. Grønn vekst baserer seg på den sirkulære økonomien og handler om resirkulering, og bruke ressurser til det fulle potensiale. I tillegg til dette bidrar grønn vekst med lavere miljøbelastning, men fortsatt muligheten til å øke økonomisk verdiskaping.

Skjermbilde tatt fra video med Per Espen Stoknes.

Forretningsmodellen til Tise

I ett tidligere blogginnlegg jeg skrev om Bookis, skrev jeg også om digitale plattformtjenester som forretningsmodell – det er også en slik forretningsmodell Tise benytter seg av. Denne modellen baserer seg på teknologi og skaper verdi ved å legge til rette for transaksjoner mellom to eller flere grupper som er uavhengig av hverandre – som for eksempel forbrukere og leverandører. Det som også kjennetegner Tise som forretningsmodell er at de har klart å skape verdi basert på problemer som andre har skapt, gjennom å legge til rette for en enkel måte å gjenbruke klær- som tidligere nevnt på bloggen er klesindustrien en miljøversting, og ett stort bærekraftsproblem som verden står ovenfor.

Bilde hentet fra tise.com

De fleste har enten bruk Tise, eller har hvertfall en viss idé om hvordan appen fungerer. Den har en sterk korrelasjon med sosiale medier og derfor lett å bruke for de som allerede er flittige bruker av Facebook, Instagram osv. du oppretter bruker, legger ut klær for salg, tar imot tilbud og avtaler leveringsmetode. Eller den andre veien; finner noe du ønsker å kjøpe, kontakter selger og blir enige om pris og leveranse. I tillegg til dette kan du følge folk, like produkter som er ute for salg og enkelt dele annonser du oppretter inne på appen, på andre sosiale medier. En slik forretningsmodell fører til lave transaksjonskostnader og høye nettverkseffekter.

Tise i lys av strategitrappa for grønn vekst

Strategitrappa for grønn vekst – modell utviklet av Per Espen Stoknes.

Det første steget innebærer de utvendige faktorene – hvordan bedriftens miljøprofil ser ut for allmenheten. For Tise sin del så fremstår de tydelig som en bedrift som ønsker å ta samfunnsansvar og som fokuserer på bærekraft – det er hele essensen av ideen bak appen. Tidligere har de også lagt opp til muligheten hvor selger kan velge om deler av salgsbeløpet skal gå til Unicef. Ved å gjøre dette har de også tatt samfunnsansvar utenfor deres egen bedrift.

Husrengjøring er det neste steget i strategitrappa og innebærer å rydde opp internt i bedriften. Tiltak innenfor denne kategorien er blant annet å minimere avfall ved å redusere, gjenbruke og resirkulere, forbedre energibruk i bygninger og gjøre transport og logistikk grønnere. Som en utenforstående som ikke har innsikt innenfor Tise sin bedrift er det vanskelig å si noe på dette. Derimot vil jeg tro at den bedrift som «roper» så høyt om bærekraft når det kommer til gjenbruk, også har ting på stell innad i bedriften sin. Derimot kan det være lurt av Tise når de eventuelt ekspanderer og skal bytte kontorer at de velger bygg som blant annet bruker mindre energi. En annen ting som faller under dette steget er å forplikte seg til sertifiseringer, her kan Tise blant annet signere Grønnvaskingsplakaten.

Steg 3 er leverandørkrav og handler om å kjøpe mindre, men fra bedre leverandører. Her skal bedrifter ta et innblikk i verdikjeden sin, vurdere leverandører og deretter bruke innkjøpsmakten sin til å sette krav til disse. Tise baserer seg hovedsakelig på transaksjoner mellom privatpersoner, men de har også en egen nettbutikk, Tise Basics. Der selger de miljøvennlige og gjenbrukbare produkter og det virker dermed som de har ting på stell her også. Nylig har de også begynt å tilby Helthjem som leveransemetode, her kan de sette krav til at bilene som brukes til dette er miljøvennlig.

Skjermbilde tatt fra tisebasics.com

Neste steg handler om driftsomlegging som blant annet handler om å erstatte ressursbruk med informasjon, bruke teknologi i større omfang og utvikle bedre styringssystemer. Tise er en såpass liten bedrift med få ansatte og store deler av driften deres foregår allerede digitalt, ved hjelp av teknologi. Generelt sett handler dette steget om å videreføre driften i en mer bærekraftig retning og det tror jeg Tise allerede har ett stort fokus på.

Produktportefølje handler om omlegging av produkt-/tjenesteportefølje til «grønt», alt fra design, emballasje og bruke fornybare materialer. Som nevnt i steg tre tilbyr Tise Kun produkter som er miljøvennlige og gjenbrukbare via Tise Basics. En idé kunne vært å gi muligheten til å vurdere hvor miljøvennlig ett plagg en person selger er, for at kjøpere på appen kan gå for mer miljøvennlig selv når de kjøper brukt. På den andre siden kan dette bli mer tungvint for brukere, men det er en spennende mulighet å gjøre noe slikt, kanskje man til og med kunne brukt kunstig intelligens til å gjenkjenne merkelapper slik at det kommer inn automatisk. Dette fører også til at forbrukerne er mer bevisst på hva plaggene de selger/kjøper er laget av og hvor bærekraftig de er – også kjøp/salg de foretar seg utenfor appen.

Til slutt har vi forretningsmodell som siste steg i strategitrappa for grønn vekst. Her handler det om å implementere hele trappa som en del av forretningsmodellen og ha et tydelig fokus på bærekraft gjennom hele forretningen. Dette kan blant annet være å erstatte produkter med tjenester. Tise er jo en tjeneste for oss forbrukere hvor vi selger og kjøper produkter, men det de kunne gjort i tillegg hadde vært å gi oss muligheten til å leie klær som privatperson. I starten hadde det nok vært gunstig å lansere denne ideen ved bruk av influencere for å sjekke ut interessen, også gi muligheten til privatpersoner om interessen er høy nok. På den måten reduserer man også kjøp (til tross for at det er brukt), men dyre plagg som sjeldent blir brukt får også muligheten til å «oppnå» sin verdi.

Alt i alt så fremstår Tise som en bedrift med stort fokus på bærekraftig. Samtidig er det muligheter de kan ta for å utvikle bedriften og fremstå som mer bærekraftig.

Kilder og andre relevante lenker: