lines12 april 4, 2020

Innlegget leses best på den opprinnelige studentbloggen

Fra en tid til annen stirrer vi nok alle på et produkt vi
eier og tenker «hva var alle stegene dette produktet gikk gjennom? Hvordan var
reisen fra produksjon til her hos meg?». Den reisen, kalles en «forsyningskjede».
Som vi vet kan produkter komme fra den andre siden av jorda, hvor den har gjennomgått
mange ledd og prosesser, for å så gå igjennom nye prosesser og behandlinger når
den ankommer et nytt land.

Men hva er en «grønn» forsyningskjede? Joda, det er ganske selvforklarende; en forsyningskjede med fokus på bærekraft. Det innebærer å sjekke at arbeiderne får god nok lønn, at arbeidsplassene er trygge, at transportprosessen er så miljøvennlig som mulig, at produktet ikke inneholder skadelige stoffer for forbrukerne, og så videre.

Walmart's Green Supply Chain in 2020 - Reviews, Features, Pricing ...
(predictiveanalyticstoday.com)

Som Gründer-student, opplever jeg stadig vekk medstudenter som synes bærekraft er totalt uinteressant og nærmest «ødeleggende» for kreativ tenkning. Enkelte nevner også at de ser bare ikke fordelen med bærekraft-fokus i bedriftene sine. Og jeg skjønner frustrasjonen! Det er mye å tenke på. Når du endelig har klart å komme opp med en forretningsidé, kommer bærekraft-ansvaret og prikker deg på skulderen. I verste fall kan du måtte legge bort hele ideèn. Bærekraft er noe du bare MÅ gifte deg med og la bli en del av deg. Og som resultat, kan det hende at du kommer på en idè hvor hele forretningsmodellen bygges ut i fra bærekraft. Hvorfor er det gunstig? Jo fordi…
Verden endrer seg. Forbrukere bryr seg om noe er miljøvennlig. Og dette må selskaper lytte til, da forbrukere begynner å velge bærekraftige produkter fremfor ikke-bærekraftige. Bærekraft-fokus gir fordeler som konkurransefortrinn og større tillitt. DERFOR er det gunstig. Og hva skjer når alle har fokus på bærekraft unntatt deg? Bærekraft blir en selvfølge, mens du står igjen som en gammeldags, ansvarsfraskrivende, forurensende banditt i forhold. Altså har man som entreprenør egentlig ikke noe annet valg enn å slenge seg på, eller falle ut.

LUSH

Noen som hvert fall ikke «faller ut» og som har bygget sin forretning
ut i fra bærekraft – er LUSH. Lush er håndlaget, «fersk» kosmetikk og selger
alt i fra hudkremer, bathbombs, såper, shampoo, hårfarge, deodorant og
parfymer. Hvis du ikke har hørt om Lush, så er det kanskje fordi de så å si ikke
har noe reklame, ikke en gang samarbeid med kjendiser og influensere. De har heller
fokus på opplevelsen i butikkene og «word of mouth». De har også en nulltoleranse
for dyretesting, hvor de fleste produktene deres er enten veganske eller vegetarianske.
Produktene til Lush blir laget på deres fabrikk eller “kjøkken” som
de kaller det, rundt om i verden som blant annet Usa, Canada, Croatia, Tyskland
og Australia. (wikipedia.org, lush.no).

Lush skriver på sine sider at «Vi vil vite hvor ingrediensene kommer fra og hvordan de har blitt dyrket og behandlet. Vårt innkjøpsteam reiser verden rundt og besøker personlig våre leverandører for å spore opp ingrediensene, møte de som dyrker dem og de som foredler dem. Dette er for å forsikre oss om at de tar vare på miljøet og har rettferdige vilkår for de som arbeider for dem».

(businessinsider.com)

(medium.com/@bobbyrdonoso/the-visual-design-of-lush-cosmetics)

 

hercampus.com


Jeg husker da jeg selv var å kjøpte «kropps-skrubb» og fikk litt sjokk når jeg så på boksen «This product was made by…» med en illustrasjon av personen som hadde lagd produktet. Vi er så vant til «anonymitet» i forsyningskjeder at det nesten blir rart å få vite om navnet til personen som lagde produktet ditt.

Lush har også noe som kalles «Slushfondet» som lyder slik:  «Motivet for å etablere SLushfondet i 2010 var enkel. Kan vi gå lenger enn bare å kjøpe ingredienser fra rettferdig handel, til i stedet å utvikle partnerskap med samfunnene som produserer råvarene? Etter tre år er svaret et rungende ja!» (…) «2% av summen Lush bruker på råvarer og innpakning blir donert til fondet. Disse pengene blir deretter brukt til å starte opp helt nye prosjekter som bærekraftige gårdsbruk og samfunnsprosjekter. Noen av disse vil produsere og foredle de vakre ingrediensene til produktene våre». (lush.no).  

(lush.no)

Vider skriver de:

«SLushfondet er basert på hovedprinsippene til permakulturbevegelsen. Permakultur vil si et naturlig system basert på å føre tilbake til lokale økosystemer og tilby bærekraftige alternativer til konvensjonelt landbruk. Til dags dato har vi brukt ca. 12 millioner kroner for å støtte de pågående 32 utviklingsprosjektene i 19 forskjellige land. Syv av disse produserer råvarer til vår “nye” Gode Gjerninger (Charity Pot), slik som rosentreolje, ylang ylang-olje, moringaolje, geraniumolje, fersk aloe, sheasmør og Fair Trade økologisk kakaosmør».

(lush.no)


Den bærekraftige
trenden vil fortsette å spre seg, noe som er svært positivt for Lush som kan få
flere kunder. Ved å kjøpe bærekraftige produkter, føler man seg som et litt
bedre menneske. Og hvem vil vel ikke føle seg som et bedre menneske?

REF:

https://en.wikipedia.org/wiki/Lush_(company)

lush.no