Innlegget leses best på den opprinnelige studentbloggen
Dersom vi googler det samme, kan vi få helt forskjellige resultater. Dette kommer av filtrering og relevans ved bruk av algoritmer. I dette innlegget skal jeg redegjøre for hva filterbobler og ekkokamre er, hvordan de oppstår og hvilke konsekvenser dette kan ha i samfunnet.
Filterbobler og ekkokamre
Begrepet «filterboble» er skapt av aktivisten og skribenten Eli Pariser. Begrepet ble kjent gjennom boken hans The Filter Bubble, utgitt i 2011. Filterbobler er filtrering som fører til begrenset informasjon gjennom søkemotorer, nyheter eller sosiale medier. Meningen er at informasjon som anses å være irrelevant av algoritmene, blir filtrert bort. Dersom du googler noe, og får én side av saken presentert, kan det være at du er i en «filterboble». Bildet jeg har lagt ved innlegget illustrerer dette: mye informasjon blir utelatt, mens andre perspektiver om temaet ikke dukker opp.
Google, Facebook og andre store selskaper benytter seg av algoritmer, som er med på å sortere og velge ut informasjon basert på dine individuelle handlinger. Jo flere klikk, jo bedre blir algoritmene til å kjenne deg. Deretter får du presentert skreddersydd innhold til deg selv, dine interesser og synspunkter basert på tidligere handlinger.
Slik det er beskrevet i denne videoen, oppstår ekkokamre der likesinnede deler de samme perspektivene, meningene og holdningene med hverandre. Dersom du er inne på en nettside eller med en gruppe mennesker som kun belyser én side av en sak, kan dette bety at du er i et ekkokammer. Jeg forstår ekkokamre som fellesskap og «plattformer» for tilhørighet. Vi søker jo bekreftelse på det vi mener og står for.
Samme søkeord – forskjellige resultater
Algoritmene samler med andre ord inn data om hva du liker og klikker deg inn på. Et godt eksempel fra Parisers TEDtalk er dette:
Parisers venner Scott og Daniel foretok samme Google-søk: «Egypt». Daniel, til høyre på bildet, fikk ikke treff om protestene og gatedemonstrasjonene som fant sted i Egypt januar-februar 2011. Han fikk derimot treff på annonser og informasjon om å reise til Egypt og egyptiske nyhetssider. Scott, til venstre på bildet, fikk flest treff som omhandlet krisen i Egypt.
Dette gir en pekepinn på at algoritmene har samlet inn forskjellig data fra Scott og Daniel. Det kan være at Scott er mer politisk engasjert og har reagert negativt på liknende tidligere. Daniel kan ha vært inne i «boblen» av filtre, som hadde ført til at Daniel tok turen til Egypt, nærmest uvitende om hva som faktisk foregikk der på den tiden. Hvis du vil vite mer om dette, anbefaler jeg å se videoen til Pariser her.
Hvilke konsekvenser har filterbobler for samfunnet?
Eksempelet om Scott og Daniel viser oss hva konsekvensene av filterbobler kan være. Filtreringen og ekkokamrene fører også til spredning av «fake news», noe som er med på å påvirke folks meninger og samfunnsdebatten generelt. For eksempel kan falske nyheter og konspirasjonsteorier i sosiale medier/ekkokamre føre til spredning av misinformasjon og feiltolkninger.
I 2017 publiserte tsjekkiske medier en nyhetssak om Norge som var falsk. De påstod at det var for barn å bli forelsket i voksne, og at det i løpet av 20-30 år ville bli like vanlig å ha sex med barn som det ville være å ha sex mellom homofile. Heldigvis blir slike nyheter etterhvert oppdaget som falske nyheter. Poenget her er at slike nyheter, for eksempel i et ekkokammer, vil kunne skape sterke reaksjoner og handlinger som ellers ikke ville oppstått.
Filterbobler og politikk er temaer som gjerne går igjen. Mange er kritiske til sosiale mediers innflytelse når det gjelder politikk. Algoritmer og falske nyheter vil kunne styre og ha makt over hvilke politiske saker som blir spredd på nett, og samtidig påvirke valg. Alt dette gjennom nyhetsstrømmene du er en del av. Konsekvensen av dette er jo et mindre bredt og mangfoldig bilde av virkeligheten. Det vil også til en viss grad virke polariserende eller splittende.
På mange måter fører internettet oss sammen og gir oss all verdens informasjon på sekunder. Men å være kritisk vil være viktigere enn noen gang. Jeg og du kan enkelt skrive og spre feilaktig informasjon. Selv om Facebook er blant de som jobber mot falske nyheter, er det likevel grunn til å lese og se alt du kommer over med skepsis. Sjekk like, alternative kilder og andre perspektiver før du gjør deg opp en mening.
Kilder
https://finansavisen.no/nyheter/naeringsliv/2017/04/facebook-med-ny-funksjon-mot-falske-nyheter
https://whatis.techtarget.com/definition/filter-bubble
https://euvsdisinfo.eu/report/
Likte du dette? – Rate gjerne innlegget mitt:
