Karoline December 7, 2019

Innlegget leses best på den opprinnelige studentbloggen

Her kommer det en liten oppsummering av faget Samfunnsøkonomi som
vi har hatt i høst. Et spennende fag, men viktig å følge godt med siden det er
mange begreper, modeller og utregninger. Samfunnsøkonomi handler om hvordan samfunnet bruker sine ressurser, både
arbeidskraft, naturressurser, produksjonsutstyr og teknologisk kunnskap. Det er
begrenset tilgang på slike ressurser, og samfunnsøkonomi er vitenskapen om
samfunnets bruk av disse knappe ressursene.

Faget
ser på hvordan ressurser blir og bør bli fordelt mellom grupper og individer,
og hvordan myndighetene påvirker og bør påvirke produksjon, forbruk og
fordeling (ndla.no).

Vi deler
først og fremst opp i mikro og makroøkonomi, hvor mikro er konsumentteori,
produsentteori, markedsløsning og samfunnsøkonomisk overskudd, makspris,
monopol, skatt og arbeidsmarkedet. Mikroøkonomi er kort fortalt at man studerer
individer og bedrifters beslutninger, og hvordan disse påvirker økonomien. Marko
derimot, er at man studerer forhold som gjelder for hele økonomien (økonomisk
vekst, arbeidsledighet, økonomisk politikk. Som for eksempel konjunkturer og
arbeidsledighet, det nasjonale regnskapet, statsbudsjettet og det økonomiske
kretsløpet. Finanspolitikk og Keynes modellen, pengepolitikk, inflasjon og
valuta og økonomisk vekst.

I
samfunnsøkonomi er det vanlig å bruke modeller for en forenklet beskrivelse av
virkeligheten. Økonomer kan være uenige på grunn av forskjellige tolkninger.

Den mest
vanlige modellen er likevektsprismodellen, som viser X og P (X er kvantum, P er
pris). Den viser tilbud og etterspørsel, og der hvor kryssene møtes er det
likevektspris.

HVA ER KONSUMENTTEORI OG ATFERDSØKONOMI?

Konsumentteori
handler i stor grad om etterspørsel. Hva er det som påvirker våre valg? Det er
stort sett lønn, behov, pris og preferanser.

Homo
Economicus betyr det økonomiske mennesket og dreier seg om at rasjonelle
aktører maksimerer sin nytte uten hensyns til noe eller noen. Det er stort sett
en forenklet modell for menneskelig motivasjon og atferd. I atferds økonomi ser
man på hvordan individer foretar økonomiske valg i praksis og om det er representativt
eller tilgjengelighetsskjevhet. Konsumentteori er det fullkommen konkurranse
(det betyr at det er et marked hvor prisen fastsettes i samspill mellom
etterspørsel og tilbud). Her er det flere forutsetninger som må være på plass
som for eksempel: Aktørene må være rasjonelle og at preferanser påvirker
behovene og endrer seg over tid. Men i modellen antar vi at disse er gitte og
stabile over tid.

Lurer
dere på hva marginal betalingsvillighet er? Det er rett og slett hvor mye av en
ekstra enhet man er villig til å gi, mens betalingsvillighet betyr hvor mye du
er villig til å gi for en enhet. Det er den marginale betalingsvilligheten som
vil vise etterspørselen. Marginal betalingsvillighet og betalingsvillighet er
lik den totale betalingsvilligheten.

Konsumentoverskudd
betyr hvor mye konsumenten er villig til å betale minus det den faktisk
betaler. La oss si forbrukeren er tørst og er villig til å gi 50 kr for en halvliter
brus, men den koster bare 30. Da er 20 kr konsumentoverskudd. Det finnes årsaker
til endring i etterspørsel og det er endring i behov og preferanser, endringer
i pris på andre goder og inntektsendringer.

Det er
tre typer goder i markedet som er alternative goder, komplementære goder og
uavhengige goder. Alternative goder er goder som til en viss grad kan erstatte
hverandre som bremykt og Brelett. Komplementære goder er goder som brukes for å
få en økt effekt av hverandre som f.eks staver, ski og bindinger. Bil og bensin
osv. Uavhengige goder betyr at prissendringer på den ene ikke påvirker
etterspørselen på de andre godene.

PRODUKSJONSTEORI:

Hva og
hvem er en produsent? En produsent omformer ressurser til ferdige varer og
tjenester. En bedrift består av ansatte, marked, konkurranse, leverandører og
myndigheter. Her ligger fullkommen konkurranse til grunn. Tanken er at det ikke
skal være noen friksjoner. Det bør være profittmaksimerende og rasjonelle
aktører
og i en fullkommen konkurranse produserer bare homogene varer (det
betyr at konsumenten er likegyldig til å velge mellom to bedrifters varer eller
tjenester). Målet til en produsent er tilbud og varer.

Det vil
ikke alltid lønne seg å produsere mest. Her kommer grenseinntekt inn i bildet
som er endringer i bedriftens kostnad i en liten endring i produsert kvantum. Produsentoverskudd
er salgsinntekten minus produksjonskostnadene.

MARKEDSLIKEVEKT

Det handler
om velferd, fordelingspolitikk og oljefondet.

Hva er
det som måler SO (samfunnsøkonomisk overskudd)? Ved å bruke X og P modellen er
overskuddet størst dersom det er fullkommen konkurranse. Dersom det er lavere
kvantum (X) er effektivitetstapet større. Ved å finne ut SO kan man finne ut av
om effektiviteten er effektiv, men det betyr ikke at det vil være det beste for
samfunnet.

Å
beregne samfunnets nytte kan være vanskelig å tallfeste, men man vet at samfunnsøkonomisk
gevinst eller lønnsomhet inkluderer næringsliv og konsumenter, men man må huske
å ta hensyn til samfunnet. Inkludert eksterne virkninger som betyr at
alt rundt påvirkes unntatt bedriften som for eksempel forurensing. Ved
forurensing er det naboene som må ta støyten for bråk, forurensing og eventuell
prisredusering i salg av bolig. Men en ekstern virkning kan også være positiv! I
økonomisk politikk så er fordelingspolitikk viktig, spesielt er venstresiden
aktive der. De vil at staten skal ha noe å si hvordan vi fordeler pengene av
inntekt eller formue (Wikipedia). Pareto optimum betyr stort sett at ingen kan få
det bedre dersom ingen (minst en) får det verre. Fordelingspolitikk handler om
å utjevne forskjeller. Fordelingspolitikk gjør slik at alle skal få dekke sine
ulike behov i ulike situasjoner. I Norden har vi høy tillitt til staten, det er
små lønnsforskjeller og sterke fagforeninger. I Norge styres mye av offentlige
sektorer, noe som fungerer ganske bra. Det sørger for at folk får dekket
behovene, og pengene kommer alle til gode. Det kan være ulemper med det og det
er at noen kan misbruke ordningen og pengene «misbrukes».

Norge
har oljen, noe som har bidratt til at Norge er så bra den dag i dag. Norge
betaler 78% skatt fordi det er egne skatteregler i sektoren. Norge skal ikke
bruke med enn 3% av oljefondets penger i året – før har det vært 4%. Pengene
forvaltes av Norges bank og investeres utelukkende i utlandet og alle inntekter
settes inn i et fond som kanaliseres via statsbudsjettet.

SKATT, MILJØPOLITIKK OG KOLLEKTIVE GODER

Vi
regulerer markedet for eksterne virkninger, fordelingshensyn, kollektive goder,
monopolmakt, asymmetrisk informasjon og for å skape mer effektive markeder. Det
finnes flere forskjellige måter å regulere markeder på, som blant annet
prisregulering, skatter og avgifter, subsidier og lover og regler. Vi har skatt
fordi vi skal kunne ha fordelingspolitikk og for å skape kollektive goder som
skole, forsvar og helse. Det ønskes å regulere økonomisk atferd. Det er to
former for skatter og det er direkte (fordelt på innbyggere) og indirekte (knyttet
til forbruk og omsetning, for eksempel moms) skatter. Moms er på 25% og er en
forbrukeravgift. Men fellesskapet i Norge står for en felles utgift. Det være
seg skole, helse, forsvar, velferd, kollektive goder og sosial sikkerhet. Lurer
dere på hva et kollektivt gode er? Det er rett og slett at noen kan benytte
dette uten at det går negativt utover andre. Det finnes både ikke rivaliserende
og ikke ekskluderende kollektive goder. Ikke rivaliserende betyr at det det en
bruker av et gode ikke vil påvirke andres nytte av goden, mens ikke ekskluderende
betyr at dersom en ikke ønsker å benytte av goden, ikke blir ekskludert av å
bruke det.

Det
skilles mellom private og kollektive goder hvor private goder er det som
benyttes av en selv, som telefon, mat, klær osv, men kollektive goder er
helsetjenester, bygater osv.

Et godt
skattesystem sikrer oss inntekter, de er lette å kontrollere og oppfattes som
rettferdig. Avgifter har vi også i Norge som for eksempel flyseteavgiften. En
avgift vil normalt deles mellom selger og kjøper. Den parten som er minst
prissensitiv vil normalt betale den høyeste delen av avgiften. Ved en avgift
vil inntekten til staten øke, og hvor mye etterspørselen endrer seg vil
oppfattes av prisfølsomheten. Grunnen til at jeg valgte å bruke flysete
avgiften som et eksempel er fordi samfunnsøkonomi handler også om bærekraft og
ta hensyn til kloden. Co2 står for 80% av utslippene og har en negativ virkning
for jorden. Det ble besluttet i 1991 å flytte forurensing fra rike til fattige
land, noe som går utover jordsmonn og vann. Dette er ikke heldig for de fattige
landene. Med avgifter er det ofte produsentene som må betale, noe som vil endre
tilbudskurven fordi kostnadene stiger.

MONOPOL OG KONKURRANSEPOLITIKK

Det er
først og fremst ikke ønskelig med monopol fordi en risikerer at prisene øker,
tilbudt kvantum reduseres og det samfunnsøkonomiske overskuddet reduseres.
Monopol betyr at det er en tilbyder i markedet. Det er ulike årsaker til
monopol og de er: legale monopoler (lovlige, sånn som Vinmonopolet), naturlig
monopol (jernbanen), patentrettigheter og etableringssperre (medisiner), eksklusiv
kontroll over viktige innsatsfaktorer (diamanter) og karteller (dvs flere virksomheter
som går sammen for å danne monopol). Monopolisten tilpasser seg ved hjelp av
grensekostnaden (som er å selge en ekstra enhet). Monopolisten vil ta en høyere
pris og produsere mindre enn ved fullkommen konkurranse.

KONKURRANSPOLITIKK

Det er
tiltak for å stimulere konkurranse ved å sørge for tilstrekkelig mange
markedsaktører, sørge for at bedrifter ikke samarbeider om pris og kvantum og
hindre overdreven misbruk av markedsmakt. Virkemidlene er prisredusering,
rettsapparat og tvangsoppløsning. Det er noe som heter prisdiskriminering, men
hva er det? Det er rett og slett ulik pris for ulike kundegrupper, over
geografiske områder, varierende pris for tidspunkt en kjøper på og ulike
varianter av et produkt. Dette kan være bra ettersom salget et større og effektivitetstapet
blir lavere. Selgeren øker sitt overskudd, men det er på bekostning av kunden.

For
eksempel kan SAS og Norwegian ha et oligopol, siden det er to tilbydere i
markedet. Det er lønnsomt å samarbeide for å holde prisen høy. Her kan man ha
et prissamarbeid og ha differensiering, rabattordninger og kundeprogrammer.

NASJONALREGNSKAP OG STATSBUDSJETTET

Statsbudsjettet
kommer hvert år og det skal fortelles hvor mye penger som skal hvor. Det er alltid
noen kontroversielle temaer, og i år var ikke folk fornøyd med at det ble
redusert iblant annet «brillepenger» og tannhelse ved at mennesker ikke fikk
dekket nok til tannregulering dersom det bare var av kosmetiske grunner. Statsbudsjettet
er makroøkonomi.

Nasjonalregnskapet
beskriver den økonomiske situasjonen i et land over tid. Nasjonalregnskapets
formål er å ha internasjonale standarder for regnskapsføringer, behov for å
tallfeste den økonomiske aktiviteten i samfunnet.

Nasjonalregnskapet er en oversikt over foregående
års hovedstørrelser og transaksjoner i norsk økonomi som fremlegges av Norges regjering hver vår som Stortingsmelding
nr. 3. Nasjonalregnskapet omfatter Statsregnskapet som utarbeides i Finansdepartementet,
og selve nasjonalregnskapet over de makroøkonomiske størrelsene som
utarbeides av Statistisk
sentralbyrå
.

Nasjonalregnskapet er en økonometrisk tallfesting av
makrostørrelsene som inngår i såkalte økosirkmodeller for
samfunnsøkonomien – blant annet privat og offentlig konsum, investeringer,
skatteinntekter, eksport og import, overføringer, prisendringer, renter og finansstrømmer.
Dessuten foretar man i nasjonalregnskapet også vanligvis en beregning av
landets nasjonalformue, dvs mengden ressurser (energikilder,
råvarer, menneskelig kapital) som kan omsettes til verdiskaping.

Statsregnskapet er en oversikt over statens drift, overføringer,
investeringer og finansstrømmer etter samme kontoplan som i Statsbudsjettet.
(Wikipedia)

Hva er BNP da?

BNP står for Brutto Nasjonal
Produksjon og er verdien av det som blir produsert eller skapt i løpet av et år
i et land. Det er ikke helt opplagt hvordan dette skal måles, men privat næringsliv,
produksjon som ikke omsettes på markedet og produksjon til eget bruk skal med. BNP
er fordelingsnøytralt og forteller ikke hvem som får pengene. Den tar heller
ikke med trivsel, psykiske lidelser, ulykker og stress. Videre forteller den
ingenting om humankapital (befolkningens kunnskap og ferdigheter), og den tar
ikke med hensyn til miljø og naturressurser. Brutto nasjonal lykke er hvor høyt
et land scorer på indeksen i verdens lykkeligste land, hvor Norge fikk en
tredjeplass i 2019

Norge er et av verdens mest
produktive land. For å produsere må man jobbe, og arbeidstimer er den største
formuen vi har i økonomien. Produktivitet handler om hvor effektive man er til
å produsere en vare. Jeg har så vidt vært innpå human kapital og at det
er befolkningens kunnskap og ferdigheter. Det er kunnskap som sitter i kroppen
og hodet vårt. Norge er på førsteplass i verden over human kapital, dette er
mulig å måle i forskjellige land. Arbeidsledighet er ikke bra fordi det
sløses veldig med de ressursene vi har. Det er skadelig for de som rammes og
for økonomien. Det finnes friksjonsledighet og strukturledighet.
Friksjonsledighet skyldes at det tar lang tid å finne ledige jobber med den
ledige arbeidskraften. Blant annet nyutdannede studenter rammes. Strukturledighet
er når det er mange om beinet, og mange som søker på de spesifikke jobbene. Arbeidsledigheten
oppstår av tre grunner: klassisk arbeidsledighet (lønnsnivået er for
høyt), konjunkturarbeidsledighet (for liten samlet etterspørsel og
ledighet som skyldes variasjoner i den økonomiske aktiviteten) og friksjons
og struktursledighet.

Hvis en arbeidstager får for høy
lønn, kan det oppstå to effekter: Inntektseffekt (inntekten øker, og en vil få
råd til mer fritid, dette vil påvirke arbeidstilbudet negativt) og substitusjonseffekt
(fritid blir relativt sett dyrere, det er mer lønnsomt å jobbe. Dette vil
påvirke arbeidstilbudet positivt).

Det vil komme mer om
samfunnsøkonomi, men jeg må dele opp ettersom det er så mye å skrive om!