christinalundsten februar 16, 2020

Innlegget leses best på den opprinnelige studentbloggen

Hva er bærekraftig utvikling?

«Utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov

– FNs verdenskommisjon for miljø og utviklingsrapport ’Vår felles framtid’ (1987)

https://www.fn.no/Undervisning/VGS/FNs-baerekraftsmaal

I mitt første forsøk på et blogginnlegg som en del av min deleksamen på Høyskolen Kristiania skal jeg skrive om FN’s bærekraftsmål nummer 12 – Ansvarlig forbruk og overforbruk.

Vi kjøper langt mer enn vi trenger, som fører til at vi kaster mye mer. Dette skaper problemer for miljøet vårt. Påfunn som Black Friday er arrangert av handelsstanden selv, men hva gjør de egentlig for å stoppe overforbruket? Et arrangement som var ment for å bli kvitt ukurante varer har utviklet seg til å bli en dag hvor fine “up-to-date” varer blir solgt til ekstremt rabatterte priser. Dette gjør at vi handler langt over evne, samtidig som vi kjøper varer vi ikke trenger og gjerne dobbelt opp “bare sånn i tilfelle”.

https://twitter.com/nrkno/status/786121104196833280

“Forbruket vi har i dag går langt ut over planetens tålegrense”, sier Anja Bakken Riise til Aftenposten november 2019.

For året 2019 var årets ressurser allerede brukt opp 29.juli – det finnes jo ikke noe annet ord for dette enn galskap? Enda mer galskap er det vel at bare Norge alene hadde klart å bruke opp sine ressurser allerede den 18.april 2019. Det vil si at alle ressursene vi brukte etter 18.april er ressurser naturen ikke vil klare å erstatte.

https://www.aftenposten.no/okonomi/i/QoWaox/annenhver-nordmann-vil-handle-paa-black-friday-miljoeorganisasjonene-advarer-mot-overforbruk

Overforbruk handler om at vi ikke bruker oppe de ressursene vi allerede har før vi kjøper mer. For eksempel klarer vi ikke å spise opp all den maten vi har handlet inn, før det blir dårlig og må kastes. For å kunne endre dette er hvert eneste menneske nødt til å gjøre om sin egen livsstil og vaner/uvaner der det er rom for det. Det vil si kjøpe mindre klær, mat, pynt etc. Cirka en tredjedel av all mat som blir produsert ender opp med å ikke bli spist. Målet er ikke nådd før matsvinnet er halvert per innbygger på verdensbasis.

Hva gjør vi i Norge?

“Siden 2009 har den norske dagligvarehandelen, matindustrien og grossistene jobbet med å kartlegge og redusere matsvinnet i egne virksomheter og i husholdningene.”

https://www.ntfe.no/i/2019/2/tfe-2019-02b-1395

ForMat var et prosjekt drevet at Matvett som skulle redusere matsvinnet ide fire overnevnte verdikjedeleddene med 25% innen 2015. Østfoldforskning beregnet at det ble kastet minst 385.000 tonn med spiselig mat bare i Norge i 2017, noe som tilsvarer cirka 73 kg per innbygger i året. Ikke bare skaper dette klimaproblemer, men det gir også et økonomisk tap på cirka 22 milliarder norske kroner. Med det sagt kan vi regne oss fram til at vi bare i Norge skal klare å redusere dette matsvinnet til 24,3 kg per innbygger i året (noe som tilsvarer ca 2 kg per innbygger per måned). Hvis vi går ut i fra Statistisk sentralbyrå sine tall på hvor mange personer en gjennomsnittlig husstand består av vil det tilsvare cirka 4,5 kg matsvinn per husstand i Norge.

https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/familie/aar/2016-04-14

Men ikke glem at dette er målet for år 2030. Per 2017 kan vi tredoble dette tallet, det vil si at vi kastet cirka 13,4 kg med mat per husstand i 2017.

Dette uansvarlige forbruket er ikke bare med på å skape miljøproblemer, men det er også med på å ødelegge levekårene for våre etterkommere. Våre barn og barnebarn kommer til å være vitner til miljøødeleggelse, store økonomiske tap og store klimagassutslipp som vil påvirke deres livskvalitet og helse. For å snu dette til det positive er staten nødt til å investere i miljøvennlig teknologi og sette nye krav, lover og avgifter for å tvinge bedrifter til å jobbe mer bærekraftig.

60% av det totale klimagassutslippet kommer fra våre forbruksvaner – eller uvaner? Greenpeace er verdens største, uavhengige miljøorganisasjon som er med på å ivareta jorden ved hjelp av å avsløre globale miljøproblemer og tvinge fram nødvendige løsninger.