Mia Kr.Olsen januar 29, 2021

Innlegget leses best på den opprinnelige studentbloggen

Første del av semesteret begynner å gå mot slutten. I det syvende blogginnlegget har vi fått i oppgave å skrive om blokkjeder, og hvordan blokkjeder kan brukes i Norge.

Hva er en blokkjede?

En blokkjede kan potensielt løse en rekke private og offentlige oppgaver sikrere og mer effektivt enn i dag. Ved å bruke blokkjeden kan man garantere at transaksjoner som er godkjent ikke kan endres. Dette egner seg til å holde orden på dokumenter av verdi som sertifikater, tillatelser og vitnemål.

https://teknologiradet.no/blokkjeden-pa-tide-a-ta-grep/

Bilde hentet fra https://snl.no/blokkjede. Her ser man hvordan en blokkjede transaksjon gjennomføres.

På regjeringens nettsider, fant jeg denne rapporten som Deloitte har skrevet. I denne rapporten forklarer Deloitte at blokkjeder består av fem sentrale deler. Disse delene er fildelingsnettverk, konsensusmekanisme, en hovedbok, kryptografi og kjøreregler.

Fildelingsnettverk – gjør det mulig for at andre skal kunne oppdage og dele filer i et nettverk hvor alle de andre deltagerne har samme status som deg.

En konsensusmekanisme – er en mekanisme som brukes om det er en usikkerhet ved om fakta stemmer eller ikke. Dette brukes også om det skulle være så at en av deltagerne oppfører seg uærlig, eller prøver å skaffe seg fordeler på bekostning av de andre deltagerne. Man kan hente inn offentlige etater som utøver myndighet, om ikke det selv oppstår en konsensus av seg selv.

Hovedbok – kalles et register, og kan betegnes som sidetall. Dette er altså noe som knytter informasjonen til det som kommer før og etter blokkjeden. Om det endres noe i hovedboken, endres også sidetallet, og med dette kan man se at ingenting stemmer lenger.

Kryptografi – sikker kommunikasjon, altså å være trygg på kommunikasjonen. Kryptografi skal sikre informasjonen du deler mot innsyn eller modifikasjon.

Kjøreregler – disse reglene gjør rede for hvordan hovedboken oppdateres og hva slags oppdateringer som er lovlige.

Men hvordan brukes blokkjeder i Norge?

Jeg tenker det er mange forskjellige sektorer i Norge som kunne ha brukt blokkjeder, både private og offentlige. Spesielt i helsesektoren tror jeg det kunne lønne seg, da det finnes mye sensitiv informasjon som ikke skal kunne lekke eller endres på. I denne artikkel fra Deloitte skriver de:

En pasient behandles på et sykehus og i prosessen oppstår en mengde informasjon: røntgenbilder og prøvesvar, resepter og kurver, sykemeldinger og diagnoser. Informasjonen blir liggende i alle sykehusets systemer, men den burde da også være tilgjengelig for pasienten selv. Benytter man seg av blokkjedeteknologien, kan sannheten ligge flere steder uten fare for avvik. Når vi i neste omgang er hos en annen lege, eller på et annet sykehus, er det nyttig å kunne ha med dokumentasjonen. Gjennomsiktighet i dokumentasjon vil jo også legge mer press på helsevesenet til å gjøre kloke og grundige vurderinger.

https://www2.deloitte.com/no/no/pages/technology/articles/blokkjeder-bruksomrader.html

Man kan anta at blokkjeder vil bli mer benyttet de senere årene, og når dette blir benyttet vil det bidre til å øke sikkerheten.

Kilder:

https://teknologiradet.no/blokkjeden-pa-tide-a-ta-grep/

https://www.regjeringen.no/contentassets/f5db1086d5324ec786f440afcb5cde52/blokkjeder_offentlig_sektor_deloitte.pdf

https://snl.no/blokkjede