trinesperre januar 10, 2021

Innlegget leses best på den opprinnelige studentbloggen

Som student skal man gjennom mange forskjellige fag, forelesere, tematikker og oppgaver. En felles nevner for disse er at man som student trenger en teknikk for å kunne mestre selve studiet. For selv om man går fra å ha et fag til et annet, og har flere forelesere som underviser på ulike måter, så er det viktig at man har en egen og god studieteknikk som fungerer for DEG ved at du har en systematikk på det du gjør både før, under og etter forelesning.

Marianne Hagelia er professor og forfatter av boken «Digital studieteknikk» der hun får frem hvor tydelig det er at mange studenter, men også forelesere ikke vet hvordan de lærer best selv. Dette kan komme av at det er et flertall som holder seg til teknikker og arbeidsmetoder fra lengre tid tilbake, og ikke har åpnet øynene for nyere og digitale metoder for å lære best mulig. Samfunnet vårt går mot en en tid som blir mer og mer digital, derfor vil det lønne seg for studenter som skal ut i arbeidsmarkedet etter endt studie, å ha kunnskap og teknikker for å mestre digitale plattformer.

Modellen viser til digitale studieteknikker og er laget av Marianne Hagelia.

Ved å se på modellen kan vi få et innblikk av ulike typer teknikker som skal kunne gjøre at man mestrer det digitale. Vi kan si at vi går mot et mer «papirløst» samfunn, der flere benytter seg av digitale plattformer ved å blant annet skrive notater på datamaskin fremfor på papir, og kommunisere gjennom sosiale medier fremfor å sende brev i posten. Jeg vil gå gjennom noen av de mest relevante og effektive læringsmetodene Hagelia introduserer oss for, der vi kan få et innblikk av hvordan vi bør gå frem for å mestre og få god studieteknikk digitalt.

Notatteknikk
Hagelia viser til at notatteknikk der vi samskriver er svært effektivt for at vi skal kunne reflektere og huske bedre hva vi har lært. Ved at man samskriver som på en plattform som Google Docs, gjør at man kan få en oversikt over hvem som har skrevet hva, og at man kan få se hva andre har notert ned, som de synes var viktig fra en forelesning. Kanskje du utelot å skrive noe, fordi du tenkte det ikke var så relevant, som noen andre kan ha funnet svært relevant. Hvis du heller prioriterte å høre etter hva foreleser hadde å si, enn å notere ned fra en digital forelesning, så er det muligheter for at noen andre fikk skrevet ned det foreleseren sa. Denne plattformen er effektiv ved at man kan lære av hverandre, få tilbakemeldinger på hva andre synes om skrivingen din og at du blir generelt bedre til å skrive. Notatteknikk er i følge Hagelia svært undervurdert og noe mange tar for gitt at de kan, da flere kan tenke at man kan skrive – men det er for eksempel forskjell fra å skrive notater til å skrive en artikkel ved sjanger og tekst.

En annen type notatteknikk kan være at man er vant med å skrive notater og la det ligge frem til neste forelesning, fremfor å sette seg med det i etterkant av forelesningen. Hagelia viser til at hvis man noterer underveis i forelesning, og tar seg tid etter den er ferdig med å for eksempel rettskrive og føre inn notatene med foreleser sine stikkord fra PowerPoint, så vil man huske opptil 50 prosent mer. 50 prosent! bare ved at man tar seg tiden til å gå gjennom notatene i etterkant – noe å tenke på.

Science, Technology, Education, Research, Digital

God teknikk
Noe som er viktig for studenter er at man finner seg gode teknikker som gjør at man husker og jobber generelt bedre med fagstoffet. Noe vi tidlig lærte under studiet mitt er at notater er noe av det viktigste vi kan ha ved siden av pensum. Ved at man klarer å lage seg notater som gjør at du forstår begreper, og at du har en teknikk for å koble opp ord mot ting du har kunnskap om fra før, så klarer man også å huske det bedre. Når man får høre om et ord eller et begrep, så begynner hjernen å jobbe og prøver å binde det vi får høre sammen med ting vi har hørt før. Personlig tar jeg meg nytte av denne teknikken ofte, da jeg jobber med salg ved siden av studiet, og klarer å binde sammen ting fra arbeidslivet med en setting eller et begrep fra pensum. Dette gjør at jeg kobler opp ordet mye raskere, og at jeg husker det bedre da jeg klarer å knytte det opp mot noe jeg har kunnskap om fra tidligere i minne. Hagelia kaller dette for «tankenes teater» når hjernen binder ord/ting med hverandre.

Små økter
En kjent setting som flere studenter kan kjenne seg igjen i er at man enkelt kan finne på en unnskyldning for at man ikke har tid til å lese pensum hver dag. Noen har familie, jobb eller fritidsaktiviteter som gjør at man utsetter lesingen og kan ende opp med å sitte noen dager før eksamen med en nesten ulest pensumbok. Hagelia viser til flere teknikker som jeg fant høyst nyttige, da de er veldig enkle og gjør at man får til å lese noe hver dag, om det bare er noen få setninger, eller flere sider. Det handler om å se mulighetene – skal du koke ris til middagen? da har du 12 minutter å lese på. Er du en av de mange som ligger og surfer på telefonen til langt ut på natt før du legger deg? bytt ut dette med å lese (fult mulig at du også klarer å sovne raskere enn du vanligvis gjør). Pendler du til skole eller jobb med tog? da kan det fort være du har alt fra en halvtime til en time å lese på istedenfor å se ut av vinduet eller scrolle gjennom instagram.

Digitale plattformer
Om man velger å benytte seg av digitale plattformer for å skrive notater, så er One Note helt optimal. Her kan du spare tid på å fordele notatene dine, sette inn vedlegg og tegne figurer. Er du en av de som ofte tegner ned tankekart, så kan man enkelt lage figurer og knytte dem opp mot hverandre – og da trenger du ikke bekymre deg for om A3-arket klarer å dekke hele tankekartet, da du har nok plass ved å gjøre det digitalt. Hvis det er begreper eller ord man synes er vanskelige å forstå eller ha i minne, så er det effektivt å opprette flash-cards eller lage egne multiple choice oppgaver. Da kan du få testet deg selv så mange ganger du ønsker, fremfor å måtte sitte med nesen ned i studieboken og pugge for harde livet. Jeg synes dette er en veldig god og effektiv måte, og det er en befrielse å ha det tilgjengelig digitalt, hvis det skulle oppstå et tilfelle der noen på kollokviegruppen har fått kastet bunken med post-it lapper.

Så hvordan lærer man best?
Hagelia sitt svar på dette er at vi mennesker er født lærende – vi har lært oss å gå, snakke, spise.. og dette er absolutt ikke enkle oppgaver å lære seg, så da kan vi tenke oss at vi har vært gjennom noe av det mest krevende. dette er også noe vi har fått hjelp med, for kanskje var det onkelen din som lærte deg å gå, bestefaren din som lærte deg å snakke, og moren din som lærte deg å spise? Vi lærer absolutt best når vi er sammen med noen, og for studenter så er det i dette tilfelle kollokviegrupper. Ved at man samles og deler notater, tanker om faget eller teknikker gjør at man lærer mer og blir bedre. Kanskje en i gruppen har en måte å skrive notater på som du aldri har hørt om, og som fungerer godt for deg også. Under en av forelesningene våre i digital markedsføring viste Hagelia til en case fra et forsøk, der man skulle komme frem til hvordan man best lærer etter at man har fått en tekst.

Case - hvem lærer mest? 
Gruppe 1 
• fikk lese en 
tekst tre 
ganger 
Gruppe 2 
• fikk lese 
teksten i to 
ganger 
• fikk en test 
Gruppe 3 
• leste teksten 
en gang 
• ble testet tre 
ganger om 
innholdet i 
teksten
Tre grupper fikk tre forskjellige teknikker for å komme frem til hvilken som var mest effektiv for å huske det man hadde lest.

Det viste seg at gruppe 3, som leste teksten en gang og ble testet tre ganger om innholdet i teksten var de som husket og kunne mest om fagstoffet. Dette viser at ved at man tester seg i det man har lest, gjør at hjernen tenker og jobber mer for å huske, og at det er mer effektivt med refleksjon fremfor å lese den samme teksten flere ganger.
En artikkel fra Studentorget som du kan lese om på denne siden, viser til det samme som forsøket tilsier, at flere studenter får ikke med seg fagstoffet når de kun leser. Vi kan også lese om et universitet som benyttet seg av å lage studieguider med sammendrag til studentene som gjorde at strykprosenten i faget gikk fra hele 41 til 13 prosent. Det er tydelig at det å lese er en teknikk som har blitt brukt fra tidligere av, og at dagens studenter trenger å jobbe mer med fagstoffet ved å gjøre og bli testet i pensum, fremfor å bare lese.

Arne Krokan, som er en av mine forelesere denne våren har skrevet et interessant innlegg om hva han gjorde for å teste ut læringsutbyttet til sine studenter, ved å se hva som var mest effektiv læring. Du kan lese mer om dette på Krokan sin blogg, HER. Krokan viser til det samme som Hagelia, at det å la studentene samskrive refleksjonsnotater gjennom Google Docs i grupper på 2-4 har store effekter. En tydelig effekt er at flere av studentene skriver bedre notater enn hva de ellers har gjort, og at de kan få en forståelse for vanskelige begreper og ord, som noen av medstudentene har forstått og forklarer på en forståelig måte fremfor en pensumbok.

Ved å se på mulighetene for å lære seg digitale teknikker vil man høyst mulig også få et bedre læringsutbytte. Hvis du ikke har lastet ned noen av plattformene nevnt ovenfor så vet du hva du har å gjøre. Lykke til!