erikauke January 15, 2018

Innlegget leses best på den opprinnelige studentbloggen

Fremtidenes jobber

Den 9. januar kom en rapport fra NHO om Norges jobb-muligheter og trusler med den digitale revolusjonen. Her tar man for seg utviklingen som har vært innenfor mange forskjellige yrker for å se etter trender. Man har og sett på studier som prøver å forutsi hva som er «fremtidens jobber»

Jeg vil karakterisere de nye jobbene i 2 forskjellige grupper. Enten må du ha høy kompetanse på området som f. eks dataeksperter, eller så er det jobber hvor det er mye sosial kontakt som krever mye empati.

Tjenestenæringen vil bli større på grunn av at det skapes mange jobber med høye inntekter (som dataeksperter). PT (personlig trener) og sportsbransjen har hatt en økning på 32 % fra 2009-2015. Et annet yrke som dyrepleier har fått 49 % flere stillinger på bare 6 år!(1)

Dette gjør at mennesker som ikke behersker sosial omgang så godt eller høyere utdanning vil slite med å finne seg relevante jobber i fremtiden. Så klart vil det fremdeles være jobber for denne gruppen også, men konkurransen vil bli mye hardere. Økende globalisering vil gjøre at mange av disse jobbene forsvinner til utlendinger eller til utlandet.

 

Hvordan påvirker dette de middelklassen?

En undersøkelse fra Goos, Maning og Solomon viser at mellom 1993 og 2010 så forsvant 9 % av middelklassejobbene i Norden (NHO 10, 2018). Noen fikk bedre betalte jobber, mens andre måtte velge mellom andre jobber med lavere lønning eller å bli arbeidsledig. Dette bekreftes av tabellen under som tar for seg jobbutviklingen i 5 forskjellige lønnsgrupper.

 

Gruppe Prosent antall
Group 1 – 2,9% -13 400
Group 2 – 4,7% -22 400
Group 3 – 3,1%   -13075
Group 4 5,0% 21900
Group 5 5,4% 24400

Kilde: NHO Norway’s new jobs in the wake of the digital revolution.

 

Et annet problem ser man i denne tabellen som viser først i prosent forandring i jobber og så antallet jobber som blir effektivisert bort. Gruppe 1 er de lavest betalte jobbene, mens gruppe 5 er de med høyest lønninger. Dette viser utviklingen fra 2009-2014. Med predikasjoner fra denne rapporten og andre internasjonale liknende rapporter viser at dette ikke er en utvikling som vil stoppe. Dette vil føre til større ulikhet i samfunnet.

En annen rapport fra samfunnsøkonomisk analyse så på utviklingen i jobber fra 2003-2014. Konklusjonen i denne rapporten viser at etterspørselen etter folk med høyere utdanning vil øke. Dette kan være et problem for det kan være en mismatch mellom hvilken erfaring og utdanning deler av befolkningen har. Vi har havnet i en situasjon hvor 30 % av ungdommene dropper ut fra VGS. Samtidig blir mange enkle og rutinepreget jobber automatisert bort. For disse personene vil det bli et trangere arbeidsliv hvor det blir hardere konkurranse om de lavt utdannende jobbene. Allerede i dag så koster det at folk ikke fullfører på normert tid samfunnet 15 milliarder i året per årskull! (2)

Hva bør det offentlige gjøre?

Noe rapporten foreslår staten burde gjøre i møte med digitalisering er:

  1. Opprettholde en høy sysselsettinggrad og hindre en voksende lønnsforskjell.
  2. Bruke digitaliseringens potensiale for å forberede offentlig sektor.
  3. Opprettholde produktivitetsveksten.
  4. Sørge for en god offentlig økonomi.

Alt dette er grep staten kan ta for å sørge for større likhet i samfunnet.

 

Et problem med digitalisering har er at man ikke har fått utnyttet potensialet i produktivitetsveksten. Dette har vært et produktivitetsparadoks fordi man kunne se overalt ellers at man var i den digitale alderen med unntak av på produktiviteten. Ifølge Tarjei Heggernes (forfatteren av digital forretningsforståelse) er noe av grunnen en dårlig implementering og dårlig planlegging på hvordan IT skal brukes i bedriften. Hvis man fortsetter å jobbe på samme måte som før man fikk IT så gjør man mest sannsynlig noe feil (3).

 

Hvorfor er dette relevant for markedsførere? Jo, fordi statistikken i bokens Ulikhetens pris (2014) viser at land som det er større ulikhet satser mer på reklame. I disse landene satser mange mer på status og tar opp høyere forbrukslån enn i land som er mer like Norge (4). Dette er et onde som er nødvendig for markedsførere å vite noe om for å forutsi trender. For dette vil indirekte si en del om samfunnet rundt seg som markedsførere kan bruke i sine markedsanalyser.

 

Kilder:

  1. NHO: Norway’s new jobs in the wake of the digital revolution
  2. https://www.nrk.no/ho/ulik-oppfolging-av-dropout-elever-1.11656897
  3.  Digital forretningsforståelse; Fra store data til små biter
  4. Ulikhetens pris; Hvorfor likere fordeling er bedre for alle