agnesmeyer januar 8, 2018

Innlegget leses best på den opprinnelige studentbloggen

Den digitale utviklingen som skjer i verden har skapt mange endringer. Det snakkes og skrives mye om hvordan endringene påvirker kommunikasjon, handel og arbeidsprosesser. Likevel er det en annen tanke jeg ikke helt klarer å få skikkelig tak på og som gjør meg både rådvill og forvirret. For hva skjer når globaliseringen og den digitale utviklingen gjør at landegrensene i  noen situasjoner nærmest er utvasket og skillet mellom land så og si ikke eksisterer. I Norge har vi strenge lover og regler som regulerer nedlastning og deling av diverse filer og programmer. Vi har et lovverk som for noen virker konservativt og gammeldags, men likevel er lovverket som gjelder for oss nordmenn. Det forkommer ulovlig nedlastninger og delinger av filer og programmer ved hjelp av enkle og lett tilgjengelige verktøy daglig. Så mitt spørsmål er om dette bare er handlinger gjort av innovative forbrukere eller er dette noe kriminelt?

 

Hvem skal bestemme hva som er lov?

I Norge er det demokratiet som bestemmer hvem som skal lage lovene og reglene som skal gjelde for oss. Vi har ulike straffebestemmelser og sanksjoner for brudd på de formelle normene og reglene. Likevel, brytes lover hele tiden. Som forbruker, innbygger og forkjemper for en eller annen sak presser vi grensene for å oppsøke spenning eller for å gjøre en forskjell. Det samme gjelder i den digitale verden. Som jeg nevner i innledningen er landegrenser nærmest utvasket over nett. Arne Krokan skriver i sin bok om nettverksøkonomi at vi endrer identitet over nett for å kunne leve etter andre lands lovverk. Dette gjør mange kun for egen nytte og for å skaffe seg tilgang på noe som de norske lover ikke tillater. Personlig har jeg aldri gjort noe slik, fordi jeg er en regelrytter. Mange vil kalle meg kjedelig og til tider er jeg nok også det. Likevel så lurer jeg på hvem av oss som har rett. Er det ikke greit å bare følge de lovene som er blitt bestem? Ved å lese boken til Arne Krokan om nettverksøkonomi er jeg ikke lenger helt sikker på det. For er det bare et par utplukkede mennesker som skal bestemme hva som er greit og ikke når det kommer til dette med digitalisering. Forfatteren skriver videre om teknium, denne totale summen av alt det mennesker har utviklet og produsert gjennom historien, inkludert den kulturelle forståelsen og alle institusjoner og organisasjoner som bidrar til videre endring og utvikling. Er disse ”ulovlige” handlingene et resultat av akkurat dette? For som i alle andre endringsprosesser må noen gå foran å ta noen valg som ikke alle støtter. Noen må gjøre noe som ikke er innenfor loven for at reglene skal kunne bli endret. Er det derfor forbrukere sitt kollektive ansvar, siden de totalt sitter med mer kunnskap om hva som faktisk skjer der ute enn hva myndighetene mest sannsynlig sitter med, og drive utviklingen videre ved bevisste ”ulovlige” handlingene?

 

Hva er faktisk greit?

Fra tidlig alder lærer vi oss hva som er greit og hva som ikke er greit. Ja og nei fra mor og far gjør at vi opparbeider oss en personlig etikk. Hva som føles greit for hver enkelt er individuelt selv om mange av oss deler samme perspektiv. Innenfor landegrensene har det lenge, på generell basis, vært ganske lik etikk. Dette på grunnlag av kultur i tillegg til det jeg snakket om i avsnittet over. I nyere tid, grunnet globaliseringen og muligheten til å kommunisere med mennesker fra hele verden, har derfor også etikk utviklet seg på samme måte som handel og kommunikasjon. Vi har gått fra å være et folkeslag innenfor en bestemt landegrense med egne lover og regler til å bli en global verden som deler på alt inklusiv ulike lover og restriksjoner. Spørsmålet jeg derfor sitter igjen med er hvor går grensen for hva som faktisk er lov og hva som ikke er lov på nett? Bare ved å foreta et tastetrykk kan jeg bli amerikansk statsborger og trenger ikke lenger følge de norske lovene som gjelder på internett. Jeg kan herje som amerikaner på nettet og f.eks. ta i bruk den amerikanske versjonen av Netflix i stuen min hjemme på Grünerløkka. Tar vi dette ut av kontekst og jeg endrer min identitet et annet sted vil dette utvilsomt være ulovlig. Så hvorfor tillater vi det i den digitale verden? Er det greit at den digitale verden er helt uten landegrenser og skal det være greit å bare kunne velge hvilke regler man vil følge? Personlig er jeg litt rådvill, men merker det klør i fingrene til å ta i bruk enkle verktøy for å oppdage en verden jeg ikke har turt å tenke på før og som norske restriksjoner kanskje ikke gir meg muligheten til.

 

Konklusjon

Etter å ha skrevet denne teksten har jeg ikke blitt særlig klokere, men bare fått enda flere spørsmål. Jeg har i hvert fall ikke svar på spørsmålet jeg stilte i overskriften. Det føles som jeg står med den ene foten plantet i den konservative tankegangen jeg har opparbeidet meg og med den andre i en digital verden som jeg gleder meg til å utforske. Det er  en verden bestående av muligheter og redskaper som skal være med på å forme min fremtid. Kommer mine handlinger knyttet til utforskning av denne digitale verden til  å gjøre meg til en innovativ forbruker eller blir jeg bare en annen små-kriminell nordmann som synes staten er kjedelig? Jeg vet ikke om dette er noe jeg i løpet av semesteret kommer til å få svar på. Det eneste jeg vet at kommer til å få mye mer innsikt og å opparbeide mye mer kunnskap om teamet slik at jeg kanskje klarer å ta et standpunkt i diskusjonen.