heel003 januar 26, 2020

Innlegget leses best på den opprinnelige studentbloggen

I svært mange sammenhenger konsumerer vi mennesker omgivelsene rundt oss og er prisgitte våre daglige nyhetsoppdateringer – gjerne på Internett. Vi lever i en jungel av digitale tjenester, men hvordan forholder vi oss til det vi ser, leser og hører?

Ikke alle har fått bekreftet at det eksisterer en filterboble; nettstrømmer som blir skreddersydd av digitalt innhold etter hva som er forenelig med våre egne interesser, tidligere søk og klikk. Slik isoleres vi inn i en egenskap, idealistisk og kulturell boble. «Dette gir en skjevfordeling», mener professor i digital markedsføring Arne Krokan.

Nyheter og informasjon

Internett har siden 90-tallet vært en unik tilgang til nødvendig informasjon. Måten vi bruker Internett, sosiale medier og eksponeringen av begge disse på har hatt en betydelig endring de siste årene. Færre og færre henter informasjon fra de tidligere tradisjonelle nyhetskanalene, men mottar i større grad nyheter fra våre digitale plattformer, gjennom nettbrett og mobil. Disse teknologiske hjelpemidlene gir oss mulighet til å søke frem til kunnskap og informasjon ved hjelp av søkemotorer og bruk av sosiale medier. (Krokan, 2015, 91)

» … en verden der Internett viser oss det vi tror vi ønsker å se, men ikke nødvendigvis det vi trenger å se.»

Eli Pariser (2011)

Måten vi konsumerer nyheter på, både nasjonalt og globalt, har endret seg radikalt de siste ti årene , lyder artikkelen fra PR- byrået MSL Group om ett samfunn i en boble

Hva er en filterboble?

Effekten og begrepet «filterboble» har forfatteren Eli Pariser (2011) beskrevet nærmere i boken The filter Boble – What the Internet is hiding from you. Pariser belyser mange viktige poeng rundt de rasjonelle måtene å handle på, og mener vi beveger oss mot en verden der Internett viser oss det vi tror vi ønsker å se, men ikke nødvendigvis det vi trenger å se. Han mener at ved å kombinere alle disse filtrene, alle disse algoritmene, så får vi det vi kaller en filterboble. Slik kan nettsteder tilby invadert tilpasset innhold som vi er interessert i. Hvordan kan vi sprekke denne boblen?

Wikipedia (2012) om filterbobler

En «Filterboble» oppstår når en algoritme på en nettside gjør et utvalg av informasjon en bruker søker etter basert på informasjon om brukeren. Det kan være stedsangivelse, tidligere klikk og søking. Som et resultat av dette blir brukeren utestengt fra informasjon som ikke stemmer med ens egne synspunkter og på den måten effektivt isolerer dem inn i egen kulturelle og ideologiske boble.

Faren ved en filterboble er at den er usynlig, og mange vet faktisk ikke at de befinner seg i en, skriver student Synne Jacobsen på sin fagblogg om samme tematikk. Algoritmene har blitt våre nye portvakter for informasjon. Problemet er at vi ikke selv bestemmer hva vi vil ha av informasjon, og derfra ikke vet hva som filtreres bort fra oss. Hva skjedde med tradisjonelle portvakter som identifiserbare personer?

Se også Pariser sin TedTalk om «Filterbobles» Hva synes du om utviklingen?

Eli Pariser argumenterer for vi blir fanget i en «filterboble» og dermed ikke blir utsatt for informasjon som kan utfordre eller utvide verdensbildet vårt . Han setter også spørsmålstegn ved påvirkningen dette har på demokratiet.

Ekkokammer

Filterboblene går innom det vi kaller ekkokammereffekten. «Velg det du liker – og få tilbake det du liker.»  Det oppstår algoritmer som lager anbefalinger og søkeresultater på nettsider som har som oppgave å kunne forutsi hva som utvikleren mener vi ha størst sjanse for hva vi brukere skal være fornøyd med. Krokans under-overskrift i kapittelet om rasjonalitet og hver enkelt forbrukers forhold til informasjon, kalt Filterboblen,  mener at søkemotorene og medienes forretningsmodeller er basert på salg av reklame. Dette gir en skjevfordeling. Innholdet på nettsidene blir tilpasset våre digitale vaner.

Konsekvenser:

Les om Eli Pariser 10 måter å «slå av» filterboblen på.

Anne Bervand (2017) skrev en artikkel for Dagens Perspektiv om Facebooks algoritmer og påvirkning av valget. Bergvand viser til et viktig poeng om at vårt samfunnet er bygd på et demokratisk system, og ideelt sett skal alle stemmer høres og alle sider ved en sak skal luftes drøftes, tolkes og enten velges eller vrakes.

Konsekvensene
av filterboblene er at vi kun blir servert de sakene som har saker, synspunkter
og vinklinger som man tidligere har søkt på – og tilrettelegger for individuelle
brukermønstre. Sosiale medier blir mediekanaler som renner over av informasjon –
men hva vil du ha?

Konklusjon – sprekk boblen!

En filterboble er en effekt som oppstår ved å filtrere bort informasjon på internettet fordi de bruker nettsteder som tilbyr innhold som vi er interessert i. Algoritmer som leder oss. Fenomenet er blitt forsket på i flere år, og det er blitt stilt spørsmålstegn rundt teknologien og mennesker forhold til nyhetskonsumet. Sosiale medier gir en helt ny tilgang til nyheter og informasjon. Derimot, kan mediekanalene gi deg én side av saken og dermed ikke utfordre andre menneskers synspunkter, refleksjoner og utfordringer. Kun det utgangspunktet vi støtter selv. Sprekk boblen!

Flere har testet ut teorien til Eli Pariser om at vi alle lever i en filterboble. Lever du i en filterboble? Ta testen.

Kilder:
Bergvand, Anne. 2017. «Facebook – algoritmer kan avgjøre valget» (Lesedato: 25.01.2020)
Krokan, Arne. 2015. Det friksjonsfrie samfunn. Oslo: Cappelen Damm.