Innlegget leses best på den opprinnelige studentbloggen
Hver dag er vi omgitt av kunstig intelligens. Mange møter den mest på mobiltelefonen, hvor mobilen låser seg opp når den ser ansiktet ditt og appene inne på telefonen. Men kunstig intelligens er ikke bare enkle programmer på telefoner, men vi har blitt introdusert til selvkjørende biler og operasjoner utført av roboter. Jonas Gahr Støre lovet at Norge skal bli best i Europa på E-helse innen 2025, med bruk av maskinlæring og mobilteknologi (Storvik 2017).
Kunstig intelligens handler om å utvikle datasystemer og maskiner til å lære av egne erfaringer og utføre handlinger, som ellers ville krevd intelligens dersom det ble utført av mennesker. Løsninger som er basert på kunstig intelligens kan vi ofte si de er basert på maskinlæring. Kunstig intelligens må trenes opp for å gjøre det vi ønsker. Maskinlæring er denne prosessen hvor man bruker statistiske metoder for å la datamaskiner finne mønstre i store datamengder. Vi trenger altså data for å trene opp en modell. Mange tar det for gitt at Spotify anbefaler låter og lager spillelister til oss, Netflix anbefaler filmer basert på hva vi ser på, og Apple’s Siri svarer på spørsmål, sender meldinger og mer, på alle Apple produktene du har. Dette er kunstig intelligens.
Les også: Trenger vi å fylle ut reiseregninger?
En automatisert fremtid
Bruk og utvikling av roboter er på full fart inn i arbeidslivet, og har både fordeler og ulemper for arbeidsplasser og omverden. Slik teknologi kommer til å kreve omstillinger i alle bransjer, og i typiske bransjer hvor data prosesseres av mennesker, kan etter hvert erstattes av kunstig intelligens. Yrker blir stadig mer automatisert, og vi ser allerede selvbetjening i butikker og rengjøringsroboter i stedet for renholdere. Yrkessjåfører blir byttet ut med selvkjørende biler og typiske lagerjobber blir erstattet av roboter og automatisering. Kunstig intelligens påvirker altså alle ledd i verdikjeden. Vi kan se nærmere på markedsføring og salg, hvor vi får tilgang til enorme mengder personlige data slik at man kan tilby persontilpassede kjøpsanbefalinger.
– Hva kunstig intelligens kan klare å få til, forbløffer selv oss forskere, innrømmer Morten Goodwin.
Kunstig intelligens er bedre til å løse mange oppgaver vi trodde var forbeholdt oss mennesker. KI gjør færre feil enn oss, og kan føre til et sikrere samfunn. I tillegg vil blant annet roboter kunne bidra til økt effektivitet, ved at en legespesialist kan sitte i Norge og utføre en operasjon på en pasient et annet sted i landet. Vi ser roboter som kan jobbe sammen med mennesker, kalt cobots, som fører til et produkt med mer presist og høyere kvalitet. Sekretærer blir byttet ut med virtuelle assistenter, disse møter vi i dagliglivet som såkalte chatbots.
En interessant rapport: Hva skjer med jobbene våre?
– En robot har ikke bevissthet
Mange er nervøse for den tiden når roboter kommer til å bli de vi møter i arbeidslivet. Det trekkes frem at vi kommer til å bli overvåket, arbeidsplassene og lønnen vår forsvinner, og identitetstyveri blir enklere. Det er flere jobber som er i faresonen. Èn av tre norske jobber har høy risiko for å kunne automatiseres helt. Et eksempel er butikkmedarbeider, hvor selvbetjening kommer inn (Frey & Osborne 2013).
– En robot kan ikke ta over verden, for roboter har ikke den slags bevissthet. Dersom det vil det må den ha et ønske om det, og det er langt dit. Supersmarte dataprogrammer kan løse mange komplekse problemer, men de mangler fortsatt bevissthet om seg selv, sier Goodwin (Norges Forskningsråd 2020).
Uten mennesker stanser store deler av samfunnet opp. Nedstengningen som følge av Koronapandemien har sendt verdensøkonomien i en alvorlig resesjon.
– Cecilie Kise
Referanser
https://www.dagensmedisin.no/artikler/2017/04/20/ap-lover–norge-skal-bli-best-i-europa-pa-e-helse-innen-2025/
https://talerlisten.no/robotene-kommer-er-du-klar/
https://www.oxfordmartin.ox.ac.uk/downloads/academic/The_Future_of_Employment.pdf