Innlegget leses best på den opprinnelige studentbloggen
Når det kommer til anskaffelse av produkter og tjenester, innebærer det alltid en viss transaksjonskostnad. Disse kostnadene kan være store og betydelige for deg som forbruker, eller mikroskopiske og noe en ikke engang tenker på som en påkjenning. Med dette lille innlegget ønsker jeg å gi en grunnleggende innføring i hva transaksjonskostnader er, samt vise frem måter å minske disse kostnadene.
Hva er transaksjonskostnader og hvorfor er de så essensielle?
Den britiske økonomen Ronald Coase kom først med begrepet på 1930-tallet i hans tekst ved navn ¨The Nature of the Firm¨. Alle kostnader utenom den faktiske prisen på det man kjøper seg, kan vi kalle transaksjonskostnader. I mange situasjoner handler disse kostnadene om tid og krefter, men kan også være andre økonomiske kostnader som bom og bensinpenger du må bruke for å komme deg til butikken eller prisen for å frakt.
I 2019 er det nærmest umulig å finne et marked der det ikke finnes utallige tilbydere. Mulighetene for kjøpere er mange og det er sjelden tilsynelatende store sprik i kvalitet mellom disse. Med dette i tankene kan en forstå hvorfor transaksjonskostnader har og vil ha mye å si for bedrifter og forbrukere fremover. Fokuset bør være spesielt stort hos detaljister som selger samme varen som konkurrenter. En annen faktor en bør tenke over er det at når alle andre aktører kontinuerlig jobber med å minske slike kostnader, blir vi som forbrukere vandt til dette og vil dermed føle større misnøye i tilfeller der noen driver tungvint og gammeldags.
I desember kjøpte jeg en bok på nettbutikken til Adlibris. Der fikk jeg muligheten mellom å delbetale, betale senere med faktura eller å bruke bankkort. Mulig dette virker pirkete, men å reise seg fra under dyna på kvelden for å finne frem lommeboken i jakkelommen, for så å taste inn kortinformasjon, engangskode fra banken og alt som følger med, det var litt mas. Da jeg nå i januar skulle kjøpe meg en annen bok, husket jeg dette lille irritasjonsmomentet og handlet dermed fra Norli. Et par tastetrykk og en scan av tommelfingeren var alt som skulle til gjennom Vipps. Litt banalt eksempel, men gjennom min erfaring i butikk har jeg lært at de aller minste ting, kan være vippepunkter. Noe så smått som at en av fem betalingsautomater ikke støtter kontaktløs betaling, kan føre til kjefting fra en mann i 50-årene og et løfte om å unngå å handle her igjen.
6 typer transaksjonskostnader
Transaksjonskostnader deles gjerne opp i seks ulike kategorier. Disse seks kan igjen plasseres i tre forskjellige sfærer eller steg i transaksjonen.
- Søkekostnad
- Informasjonskostnad
- Forhandlingskostnad
- Beslutningskostnad
- Evalueringskostnad
- Tvangskostnad
Etter en del skumlesing her og der både i bøker og diverse artikler på nett, landet jeg på at boken ¨Nettverksøkonomi¨ av Arne Krokan (2017) best definerer disse kategoriseringene. I så få ord som mulig, vil jeg nå forklare alle de forskjellige typene.
-Søkekostnader er alt som bærer med å finne alternativer som kan dekke ditt behov. Søkekostnadene varierer ettersom hvor lett det er å finne gode alternative, samt hvor høyt involveringsnivået til det enkelte individ er. I likhet med samtlige av de andre transaksjonskostnadene, har søkekostnadene falt drastisk ettersom internett og digitaliseringen av handel ble mer utbredt.
-Informasjonskostnader: disse kostnadene kommer ved at vi trenger mer informasjon om ting som priser, attributter og anmeldelser. Nettsider som Prisjakt og Flybilligst hjelper forbrukere å enkelt hente og sammenligne informasjon om produkter.
-Forhandlingskostnader: disse
kostnadene forekommer når det forhandles vilkår rundt faktorer som leveranse,
forsikringer og pris.
-Beslutningskostnader: får man når man
skal bestemme seg for det endelige kjøpet. Dette valget kan til tider være
vanskelig og tidskrevende. Sammenligningstjenester som prisjakt og flybilligst
kan igjen minimere denne påkjenningen.
-Evalueringskostnader: dette er
kostnader som man får når man skal evaluere om kjøpet står dine forventinger.
Arne Krokan beskrev dette godt i boken Nettverksøkonomi, ved å bruke kjøp av
bruktbil som eksempel på en vare der evalueringskostnadene kan være høye.
«Det er svært vanskelig å vite om denne har vært skadet tidligere, om den bruker olje, eller om det er deler på den som er slitt og snart må skiftes, uten at det foretas en svært grundig undersøkelse på forhånd.»
(Krokan, 2013, s79)
-Tvangskostnader: disse kostnadene
opplever man hvis du ikke er fornøyd med handelen du har gjort og ikke ønsker å
beholde varen eller kanskje få kjøpet omgjort til en annen tjeneste som passer
bedre. Ved å måtte gå gjennom prosessen en gang til oppleves en viss
påkjenning. Godt informasjonssøk på forhånd minimerer sjansen for å havne i en
slik situasjon. Digitale tjenester gir oss ofte muligheten til å prøve
tjenesten på forhånd, noe som minimerer risikoen enda mer. En gratis
prøveperiode eller et utdrag, blir ofte tilbudt på slike varer.
Gjennom anbefalingssystemer som collaborative filtering eller
sosial filtering, kan bedrifter minske transaksjonskostnadene til forbrukeren
basert på hva vi og andre som har lignende interesser liker. Kan være så enkelt
som at mange andre norske menn i din aldersgruppe har kjøpt dette produktet,
kanskje du også vil like det? Eller kanskje mer nøyaktig, ved bruk av
kjøpshistorikk. «Du har kjøpt disse tre produktene, andre som har kjøpt disse,
kjøpte også denne»
En annen type anbefalingssystem er å bruke innholdsbasert
filtering. Dette innebærer å kunne filtrere produkter/tjenester basert på
attributter/egenskaper og gitte kriterier. Et enkelt eksempel på dette som jeg
kjenner meg igjen i er i fotballspillet FIFA. Spillet har en svimlende mengde
spillere å velge mellom fra hele verden. Fascinerende stort utvalg paret med
begrenset kunnskap gjør at et slikt anbefalingssystem er gull verdt. Trenger
man en rask høyreback innenfor ditt budsjett, kan en enkelt huke av posisjon,
hastighet og sum som rangeringskriterier.
De aller flinkeste kombinerer disse to for å best mulig gi anbefalinger som passer kunden. Netflix er spesielt gode på dette.
Kilder:
Krokan,
Arne. 2015. Det friksjonsfrie samfunnet. Oslo: Cappelen Damm. ISBN:
9788202412234. Sider: 185.
Krokan,
Arne. 2013. Nettverksøkonomi: digitale tjenester og sosiale mediers
økonomi. Oslo: Cappelen Damm. ISBN: 9788202412142. Sider: 176.
The post Lynkurs i transaksjonskostnader appeared first on Ola Bjørnes Olsen.