Mikkellinblad January 14, 2020

Innlegget leses best på den opprinnelige studentbloggen

Kunstig intelligens

Alt i alt er kunstig
intelligens et bredt begrep og inneholder flere viktige komponenter.

Det kan sees på som
en slags teknikk og formålet med det er å få maskiner og dataprogrammer til å
respondere mest mulig intelligent. Dette gjøres gjennom å lære maskiner å
utvide evner som vi mennesker inneholder som bl.a. å lære, forstå og sanse.

Mannen bak de første
ideene om kunstig intelligens var Alan Turing. Alans tanke var at maskiner
skulle lære av egne erfaringer og etterligne menneskelige trekk.

Alan Turing er også
opphavet til den velkjente «Turing test» / turingtesten. Denne testen
gikk ut på om man skulle klare å skille et menneske fra en maskin som styres av
algoritmer og ved dette skape kunstig intelligens.

Det finnes ulike
former for kunstig intelligens, men vi skiller mellom regelbaserte systemer
(ekspertsystemer) og datadrevne modeller (maskinlæring). Ekspertsystemer
forstår og oppfatter ulike begreper gjennom regler og er som oftest programmert
før det brukes. Mens maskinlæring  finner
vi modeller som lærer og tilegner seg intelligens i stedet for å bli
programmert på forhånd. (https://snl.no/kunstig_intelligens)

Det sies at effekten
av denne type teknologi kan sammenlignes med dampmaskinens betydning i
tidligere maskinalder. I mange år har AI-teknologi vært for eksklusivt og dyrt
for selskaper flest å benytte seg av, og bare blitt brukt av forskere og enorme
organisasjoner.

Muligens verdens
største netthandel gigant Amazon benytter seg av kunstig intelligens gjennom
algoritmer som regner ut den daglige etterspørselen av varer på markedet for å
kunne forutse hvor mange produkter i bestemte former og farger som selges i
løpet av en viss periode.

(https://www.cw.no/artikkel/debatt/kunstig-intelligens-vil-endre-verden)

På en annen kan vi
se veien automatisering tar, og den truer millioner av arbeidsplasser. Disse
arbeidsplassene erstattes av systemer, maskiner og roboter fortløpende. Det
lages for eksempel systemer som lager hamburgere, det vil da si at de som står
bak disken på Mc Donalds mister jobben sin på sikt og dette blir erstattet av
maskiner.

Samtidig ser vi den
enorme mengden informasjon organisasjoner, apper og sosiale medier samler om
mennesker. Slik informasjon kan inneholde alt fra alder, adresse og høyde til
interesser og favorittmåltid. Facebook, Instagram, Snapchat og Caliburger er bare
noen av mange aktører som sitter på slik informasjon.

Dermed finner vi
delte meninger om kunstig intelligens, automatisering, maskiner, algoritmer,
roboter osv. Vi ser at kunstig intelligens kan bidra til utvikling, stabilitet
og effektivitet på områder som netthandel, innenfor medisin og for eksempel å
forutse naturkatastrofer.

Samtidig ser vi også
at organisasjoner sitter på en stor mengde sensitiv informasjon som kan
bli  i verste fall bli misbrukt, og
millionvis av arbeidsplasser blir truet.

Per dags dato er vi
i 2020, hvordan tenker DU verden vil se ut i 2050?