Innlegget leses best på den opprinnelige studentbloggen
Jeg kan ærlig si at jeg ikke alltid har konsentrasjonen på plass når jeg sitter i forelesning. Av en eller annen grunn har jeg en trang til å gjøre 10 000 ting på en gang. Positivt er at jeg på mange måter er produktiv – kall meg en «doer». En annen grunn kan være at jeg henger meg opp i noe læreren sa. Oppmerksomheten min forsvinner da jeg plutselig er i min egen lille boble.
Men her om dagen kan jeg med hånden på hjerte si at jeg fikk med meg vært enkelt ord i forelesning. Vi var heldige og fikk besøk av Fredrik Carl Størmer også kjent som sjefen bak Jazzcode. Jazzcode jobber med å lære ulike team å strukturere kunnskap på en måte som gjør de bedre til å organisere informasjon og formidle innsikt. (Jazzcode.no). Her snakket han om et interessant tema, nemlig oppmerksomhet. Hvor viktig er oppmerksomhet i arbeidslivet?
Når du står i en samtale har vi først og fremst en indre stemme hvor vi prater med oss selv, samtidig dukker det opp en stemme til fra en person som prøver å få oppmerksomheten din. Hvor oppmerksom du er i et øyeblikk kommer an på hvor stor denne indre stemmen er i det du blir fortalt noe. Han illustrerte dette gjennom to sirkler, hvor den innerste sirkelen er den indre stemmen og den ytre sirkelen tar utgangspunkt i hvor mye du er oppmerksom på det som kommer utenfra. Jo større den indre sirkelen er jo mindre plass har du til å være oppmerksom på hva andre sier rundt deg.
Tenk deg at du er ny på jobben og får nå en arbeidsoppgave du ikke ANER hvordan du skal løse. Usikkerheten bobler og du tenker kun inni deg «hvordan i helvette skal jeg løse dette» samtidig prøver du å komme opp med 100 måter å løse problemet på. Den indre sirkelen vokser og du er plutselig et helt annet sted enn der du bør være. Plutselig pirker sjefen din borti deg og sier «da fikser du det da?». Du står der som en idiot og nikker.
Så hvorfor har vi egentlig denne indre stemmen? Carl mente at grunnen ofte kommer av usikkerhet hos oss mennesker når vi møter ukjente situasjoner. Det finnes helt klart andre grunner men som eksempel i arbeidslivet trekker han frem dette. Hvorfor jeg syns dette var et interessant tema er fordi jeg helt klart kjenner meg igjen. Samtidig er det litt morsomt. Hver gang en lærer stiller et spørsmål er det ikke like lett å engasjere elevene. Det betyr ikke nødvendigvis at elever ikke forstår, men at vi er rett og slett usikre på om det vi ønsker å svare er riktig. Den indre stemmen av usikkerhet tar overhånd.
Så hvorfor er dette viktig i arbeidslivet? Når den indre stemmen vokser på bakgrunn av usikkerhet blir vi mindre oppmerksomme. Med andre ord kan den hemme en del situasjoner i arbeidslivet hvor 100% oppmerksomhet faktisk er viktig. Så hva kan vi gjøre for at dette ikke skal skje?
Jeg tenker som en leder er det først og fremst viktig å være klar og tydelig på arbeidsoppgaver. Det er vel en grunn til at vi har det som også kalles opplæring. Så skal du ha den beste arbeidsplassen ser jeg helt klart at et viktig poeng er å skape trygghet blant ansatte med en god opplæring for å unngå usikkerhet. Her må ting forklares klart og tydelig, noen ganger inn med teskje. Men SO WHAT? Det er vel bedre å ha en ansatt som virkelig kan arbeidsoppgavene sine som fører til produktivitet, enn å ha en ansatt som klør seg i hodet, er usikker og til slutt ikke får med seg hva som blir sagt? Noe alle bedriften også bør ta til seg er hvor raskt alt endrer seg. Bedriften er nødt til å tenke proaktiv og være i stand til å endre arbeidsprosesser raskt skal du klare deg på markedet. Er de ansatte allerede usikre på arbeidsoppgaver, hvordan skal de klare å ha full oppmerksomhet på ny informasjon om endring da?
Et annet eksempel er i en forhandlingsprosess. Et typisk problem som kan oppstå er at du blir mer opphengt i hvordan du skal løse problemet til kunden fremfor å lytte til hva vedkommende faktisk har og si. For å unngå denne fellen bør det alltid være rom for to på den ene siden av bordet i en forhandlingsprosess. Her bør den ene ha 100% oppmerksomhet rettet mot kunden. Hente inn viktig informasjon og plukke opp signaler som kan være til fordel for bedriften, og den andre noterer ned alt som blir sagt. På den måten er dere sikre på at alt blir notert og tatt med videre, i ettertid ta en beslutningsprosess på hvordan oppgaven skal løses.
Et tredje eksempel er om du jobber i et reklamebyrå hvor kreativitet er et viktig utgangspunkt. Jeg kom tidligere over et eksperiment hvor to grupper fikk i oppgave om å tegne alt det de kom på når de hørte et ord. Den ene gruppen var godt voksne mennesker og den andre gruppen bestod av barn. Barna tegnet i vei alle mulige varianter av ordet mens de voksne brukte lenger tid og tegnet standard ting de assosierer med ordet. Her kan det tenkes at for de voksne, vokste den «indre stemmen» og det ble i større grad vurdert konsekvenser av å tegne. «Er dette bra nok, «kan vi gjøre det». Det stopper jo helt opp for kreativiteten? Så min løsning for de som ønsker å pitche opp kreative ideer: Kaste ball til hverandre. Akkurat som vi gjorde da vi var små. Her kan du starte med et ord knyttet til oppgaven, hver gang en person mottar ballen skal vedkommende spytte ut det første som dukker opp i hodet. På den måten rekker ikke de ansatte å tenke alle mulige konsekvenser av ideen, de bare baller på seg i stedet. Bokstavelige talt.
Læreren gav meg også to nyttige tips til å gjøre den indre sirkelen mindre, på den måten bli mer oppmerksom.
- Ha mindre forventninger til deg selv – du må ikke tro at du skal kunne alt med en gang når noe blir fortalt.
- Ta kun til deg det som blir sagt og ta beslutningsprosessen senere. Det er vel en grunn til at vi tar til oss informasjon fra læreren for å senere bearbeide informasjonen vi har hatt fått gjennom kollokviegrupper?
Er det en viktig ting jeg også noterte meg denne timen var det at ingen spørsmål er dumme. Du faktisk dummere om du ikke spør 🙂
Takk igjen for et interessant foredrag Fredrik Carl Størmer!