melindale januar 23, 2018

Innlegget leses best på den opprinnelige studentbloggen

Det er knapphet når kundene kommer til tomme butikkhyller. Det er knapphet når du både har lyst til å ta en joggetur og må lage middag, men bare har en time til rådighet. Det er knapphet når annonsører skriker etter oppmerksomhet, men folk har hundre andre ting å fokusere på samtidig. Økonomier styres av knapphet. Hadde det ikke vært for knapphet, ville ikke noen vært villige til å betale noe for noen ting. Allerede i 1997, før bruken av smarttelefoner skjøt fart, uttalte Michael Goldhaber seg om begrepet oppmerksomhetsøkonomi. Noen år senere utga professor Tom Davenport boken The Attention Economy. Han hevdet at oppmerksomhet er den virkelige valutaen for bedrifter og enkeltpersoner. De som ikke har oppmerksomhet ønsker seg det, og de som har det vil ha mer.

Hva er det som gjør oppmerksomhet så betydningsfull? Goldhaber poengterte at oppmerksomhet kan gi økonomisk gevinst. I Arne Krokans bok Nettverksøkonomi forklarer han Goldhabers poeng ved hjelp av eksempler med forskjellige kjendiser. Kari Traa fikk for eksempel mye oppmerksomhet etter å ha vist seg lettkledd i et magasin. Det var dette som førte til at hun ble superstjerne, til tross for at hun var en svært god idrettsutøver også før hun ble fotografert i magasinet. I oppmerksomhetsøkonomien er det viktig å skille seg ut fra mengden. Det holder ikke bare å være god i idretten du driver med. Du må også skille deg ut på andre måter for å få oppmerksomhet.

«Forståelse for og styring av oppmerksomhet er nå den viktigste faktoren for suksess i virksomheten»

– Tom Davenport, 2002

Selv om disse ordene ble skrevet for over 15 år siden er det ikke mindre relevant i dag. Tvert imot. Med smarttelefoner, internett og sosiale medier blir kampen om oppmerksomheten bare verre. Digitalisering har gjort det enklere enn noen sinne å dele tanker og informasjon. Hvem som helst kan uttrykke seg på nett, enten det er gjennom et innlegg på en blogg, en artikkel hos en nettavis eller gjennom sosiale medier. Vi har aldri hatt så mye stoff å lese, så mange videoer å se eller i det hele tatt hatt tilgang til så mye informasjon. Med så mye å fokusere på, blir det vanskeligere for markedsførere å holde på vår oppmerksomhet.

Information overload – en endeløs strøm av informasjon
Fra vi står opp til vi legger oss blir vi bombardert med varsler, mails, nyhetsartikler, videoer på Facebook, Twitter-oppdateringer og så videre. Hver eneste dag blir vi møtt av en endeløs strøm av informasjon, og det meste av dette skjer på nett. Du har kanskje hørt om information overload? Vi utsettes hele tiden for en så stor mengde informasjon at det overskrider grensen for hvor mye informasjon vi kognitivt kan behandle. Hjernen vår har evnen til å sile ut informasjon slik at vi ignorerer alt som ikke er relevant. Dette har ført til at vi har blitt mer selektive når det kommer til hva vi vil bruke tid og oppmerksomhet på. Utfordringen markedsførere står overfor dreier seg ikke bare om hvordan de skal holde vår oppmerksomhet, men hvordan de i det hele tatt skal  oppmerksomhet.

Kan kunstig intelligens hjelpe?
I en travel hverdag blir det knapphet på tid, og dermed blir vår oppmerksomhet også en knapp ressurs. Tenk om du hadde en assistent som kunne hjelpe deg med å velge ut de artiklene du fant interessante, de videoene du syntes var underholdene og de produktene som var mest relevante for deg. Teknologien har kommet såpass langt at våre nettjenester er utstyrt med slike assistenter som kan hjelpe oss med å sortere informasjon. Dette kalles kunstig intelligens. All aktiviteten vi gjør på nett etterlater digitale spor. Nettjenestene bruker kunstig intelligens til å lære av vår atferd og våre vaner for å tilpasse innhold som skal være mest mulig relevant for oss. Ved å kombinere våre personlige data med kunstig intelligens og algoritmer, tilpasses innholdet som vises på nettet individuelt. Vi blir fanget i en filterboble. Eli Pariser forklarer hvordan nettjenester stenger alle brukere i en filterboble. Facebook bruker algoritmer til å filtrere nyhetsfeeden din. Den fjerner det den tror ikke er relevant, basert på din aktivitet på Facebook. Det samme gjør Google. Det finnes ikke lenger noen standard Google. Basert på din aktivitet på nett, vil du få opp andre resultater enn det jeg ville fått opp ved samme søk.

 

Når all informasjon blir filtrert på denne måten, krever det at man tenker nøye gjennom innholdet som skal publiseres dersom man ønsker å nå ut til en spesifikk målgruppe. Markedsførere er nødt til å tilpasse seg utviklingen vi står ovenfor, og endre måten de lager innhold og utformer budskap for å øke sjansen for å bli hørt. Jo mer relevant innholdet er, desto større interesse har folk for innholdet, og desto større sannsynlighet er det for å få oppmerksomhet. Hver dag kjempes en kamp om oppmerksomhet, og vinneren er ikke lenger de som roper høyest eller oftest.

 

 

Kilder:
Krokan, Arne. 2013. Nettverksøkonomi. Cappelen akademisk.
http://www.krokan.com/arne/?s=oppmerksomhet 
https://plot.no/vinn-kampen-oppmerksomhet/
https://www.vidyard.com/blog/attention-economy-marketers-killing-not-capturing-attention/
https://tech.co/artificial-intelligence-information-overload-2017-04 

Foto:
https://no.pinterest.com/pin/379217231116403373/
Bilder:
http://jmsc.hku.hk/2016/11/jmsc-helps-non-journalists-make-sense-of-the-news-starting-january-2017/ 
https://www.vegaschool.com/Blog/Lists/Posts/Post.aspx?ID=8