Fredrik Fjellhaugen februar 16, 2020

Innlegget leses best på den opprinnelige studentbloggen

Verden er i miljøkrise, og det kreves at vi tar tak for å sikre en frisk klode for de kommende generasjonene. Likevel handler vi mer enn før, uten en gang å tenke på konsekvensene det har for miljøet. Du lever i god tro om at sortering av søppel og sykling til jobb kan spare miljøet. Det er på tide å våkne – det virkelige problemet er alle tingene du kjøper.

FNs bærekrafts mål er en sammenslutning av 17 bærekrafts mål og 169 delmål med mål om å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene inn 2030. I dette innlegget vil jeg ta for meg bærekrafts mål nr. 12 som omhandler ansvarlig forbruk og produksjon. Jeg vil ta for meg mote- og tekstilbransjen, og hvilke konsekvenser ekstreme shoppingvaner kan by på. Dette ved å bruke gigantkjedene ZARA og HM som eksempel

Butikkjeder som
H&M og Zara utnytter det voldsomme forbruket og er med på drive det til nye
høyder. Zara har en intensiv forretningsmodell som fokuserer på å pushe ut en
mengde av de nyeste trendene så fort som mulig til en billig penge. Dette er
noe som kommer til gode for den alminnelige forbruker til den grad at de har
muligheten til å stadig fornye seg og holde tempo med de stadige skiftene trendene.
Kan dette være bærekraftig og har Zara en plan for å bli mer bærekraftig?

Konsekvensene av Fast
Fashion

Det er alt for lett
å glemme det enorme skaden fast fashion har på miljøet. Ufattelige mengder klær
går til spille på grunn av produksjonsfeil, og millioner av tonn CO2 forurenser
globen. Ikke nok med det – i mye fast fashion mote brukes mikrofiber som både
forurenser. Poenget er et ønske om å produsere mengder klær for å
tilfredsstille kortvarige trender, uten en gang å tenke på ødeleggelsene det forårsaker.
Et eksempel på Zaras massive produksjon av tekstilvarer er at de i gjennomsnitt
lanserer 500 nye design i løpet av en uke, som vil si hele 20 000 per år. Er
det da virkelig verdt det?

Rastløse forbrukere resulterer i dårlige kår

Den økende
forventingen til kontinuerlig fornying av kolleksjoner og tilgang på high
fashion og de hottestet trendene i riktig tid, i kombinasjon med et ønske om en
rimelig nok pris til at det er tilgjengelig for alle er også roten til et annet
av FNs bærekraftmål. Jeg tenker da på mål nr.1 som omhandler utrydning av
fattigdom.

En av Zara sine
fabrikker som ligger i Tunisia produserer 1200 plagg om dagen, for å øke
effektiviteten tar de tiden på de ansatte noe som de har kalt for «jobbing til
minuttet». Hvis de ikke klarer å fullføre et plagg på 38 minutter betyr det tap
av penger. Hvis arbeiderne jobber opp mot denne tiden vil de få en bonus på
slutten av året. Denne bonusen er på 45 euro, en årsbonus som er lik en halv
dags arbeid for en deltidsansatt student i Norge og da kan vi begynne å undre
over hva dagslønnen deres er. Uvirkelig? Ja. Overraskende? Ikke når vi ser
prisen på et alminnelig plagg fra Zara. Kompleksiteten i dette problemet er
midlertidig at Zara mest sannsynlig ikke ville brukt denne fabrikken hvis arbeiderne
forlanget mer penger for arbeidet de gjør, «food for thought».   

Dette er noe Zara
enda ikke har utformet en plan for, men en vei til en mer bærekraftig
produksjon og forbruk er det blitt gjort en konkret plan for. Innen 2020 skal farlige
kjemikalier være fjernet fra produksjonsprosessen, 20% av kolleksjonene skal
være Eco-bevisst, det skal være installert donasjons bokser i alle butikkene
til Zara og eliminere skadelige mikrofibre. Dette er uten tvil et steg i riktig
retning og nytenking fra en av de virkelig store er det som trengs for at mål
nr. 12 skal være mulig å nås.

Hva kan vi som
forbrukere gjøre?

Det er lett å peke på de store selskapene og dele ut skyld dem imellom, men man trenger ikke å være rakettforsker for å forstå at mer forbruk betyr mer produksjon og desto mer belastning på miljøet. Vi har trang til å fornye oss hele tiden og klær er det som viser det tydeligst, gjennom en kjapp tur innom feeden til «Ola Normann» sin Instagram ser du ikke det samme plagget på om igjen. Trenger vi et nytt antrekk for hver fest vi skal på? Er det så flaut å bli sett med den samme genseren i to ganger i uken? Slik burde det ikke være.

Det store forbruket vi har betyr at merkevarekjedene må ha et lager som klarer å matche det. Normalt vil det alltid være gjenstående plagg som ikke blir solgt. Når vi snakker fast fashion der trender alltid endrer vil det være i en enda større grad. Hva gjør de med disse klærne kan du spørre deg selv. Fram til 2017 brente H&M tonnevis av klær årlig. For å supplere med flere grunner til å minske forbruket sitt er at det krever 1400 liter vann for å lage en t-skjorte. I Norge er ikke akkurat vann et problem, men i andre steder i verden er det en gode som ikke er lett å få fatt på. Hva kan vi gjøre for å endre disse stygge tallene? Vel, det er ingen dum ide å handle bruktklær av og til og, øke levetiden til plaggene dine og øke bevisstheten din neste gang du vurderer å fornye klesskapet ditt IGJEN.

Gjennom hele 2019 var miljø kampen et hett tema og skylden var som oftest rettet mot selskaper og mennesker i makt posisjoner. Så klart er det en rett tilnærming for å få til endring, men vi må også gå dypt inn i oss selv og gjøre endringer i forbruket vårt. Det nytter ikke å snakke om turen hvis du ikke selv kan gå turen. La oss håpe 2020 blir året der vi ser en endring i handel, og at hver enkelt forbruker gjør sitt for å tenke mer bærekraftig

Kilder:

https://www.codogirl.com/blogs/news/the-impact-of-fast-fashion
https://www.svt.se/nyheter/granskning/ug/h-och-m-branner-helt-nya-klader-i-sverige
https://www.fn.no/Om-FN/FNs-baerekraftsmaal
https://forskning.no/ntnu-miljogifter-partner/slik-pavirker-forbruket-ditt-miljoet/437293
https://www.fretex.no/hovedmeny/miljo/hva-blir-toyet-til/klaer-og-miljo/hva-gjor-klesforbruket-ditt-mot-miljoet