aklevfoss mars 7, 2017

Som praktikant i Trigger, fikk jeg i dag lov til å være med på presselansering på Telenor Fornebu. For et par uker siden ble Djuice slått sammen med Telenor, og samtidig benytter Telenor anledningen til å satse på et nytt abonnement – tilrettelagt for et nytt og krevende segment!«YNG» er et abonnement skreddersydd for Telenor sine brukere mellom 18 og 28 år. Vi snakker ubegrenset musikkstreaming, Data Switch, Rollover på datamengden samt forsikringen Swap Pluss.
Unges mobilhverdag
Den nye gruppen Telenor nå satser på utgjør omtrent 17 prosent av kundemassen. Denne gruppen står for 40% av databruken i Telenor-nettet.Elise By Olsen, redaktør i Recent, stod for startskuddet og ga tilhørerne et innblikk i mobilhverdagen til unge i dag. Hun skapte et bilde av mobilen som en helt sentral del av livet, og mobilnettet som et fristed. «En fantastisk arena for tilfredsstillelse» kalte hun det, og poengterte hvor viktig det er for oss unge å skape både en personlighet, og en sosial og kulturell tilhørighet, på mobilen. Generasjon Z er alltid aktive, og vi følger med på trender og kulturer døgnet rundt. Vi har oppdaget hvordan mobilen og nettet potensielt skaper nye og innovative måter å jobbe på, og vi har forståelse for hvilke fantastiske funksjoner dette kan ha i hverdagen vår.
Mobilen skal underholde og skape fellesskap
Noen tall fikk vi presentert av Nils Petter Strømmen, representant for Kantar TNS (og generasjon X for øvrig). Deres grafer viser at unge voksnes mobilbruk kan ses som den største digitale revolusjonen vi har hatt til nå. Vi snakker ofte om TV som den største revolusjonen, men det har faktisk ikke vært noen ting som kan måle seg med hva vi har sett for mobilbruken. 88 % benytter seg daglig av mobilt innhold, og så godt som alle unge voksne har i dag en smarttelefon. Vi ser selvfølgelig på mobilen som en samling av nyttige verktøy, men underholdning og tidsfordriv står særdeles høyt på listen. «Mobilen er først og fremst et sosialt lim» ble det sagt. 89 % av oss bruker Facebook hver dag, og henholdsvis 78 % og 59 % bruker Snapchat og Instagram like hyppig.Chatting er den viktigste funksjonen sett i øyne av de unge voksne, der fritidsplanlegging scorer høyt som underliggende faktor.
Det som veldig tydelig beskriver dette segmentet er verdsettelsen av underholdningsmuligheter. Hovedsakelig liker vi at folk deler ting, men ganske få oppgir at de selv deler noe – og når man først deler noe på sosiale medier så er igjen underholdning det mest hyppige, mens saker omkring politikk og samfunnssaker havner svært langt ned. Man kan tro, og kanskje også håpe, at dette skyldes oppfattelse av høy risiko rundt deling av slike saksområder.
Data-angst – «Fear of missing out»
Vi bruker mer enn tre timer på mobilen hver dag. Med andre ord bruker vi potensielt enorme mengder mobildata. TNS har gjennomført en undersøkelse hvor de har kartlagt at en stor andel unge voksne i dag har en følelse av at de må være tilgjengelige hele tiden. Denne følelsen i tillegg til følelsen mange har av at man må «prestere» godt å sosiale medier og fremstå som perfekt og vellykket, kan bli uheldig når man har en konstant frykt for at mobildataen skal ta slutt.
Vi er rett og slett tilpasset livene våre til mobilen, og er blitt totalt avhengige av å være på nett. Å ha begrenset datamengde, og der igjen måtte begrense bruken, skaper en ubehagelig følelse for mange. I tillegg har de nyere trendene som hyppig musikkstreaming, filmstreaming og mye lytting til podkast ført til at man bruker stadig mer datamengde stadig raskere. Dette fører til enda mer «data-angst», og det er dette Telenor ønsker å ta tak i med denne nye satsingen med «YNG».
En strategisk satsing – Ikke bare et abonnement
Leder for Telenor YNG, Thomas Barre, snakket om at YNG ikke på noen måte skal bli en ny Djuice. Han gjorde det også tydelig at YNG ikke bare er et abonnement, men en større strategisk satsing. Visjonen er å bidra til en forskjell i positiv retning, ved å skreddersy unike fordeler utelukkende tilpasset segmentet «18 til 28 år», med en pris denne gruppen kan akseptere.
Det som kjennetegner segmentet, og som gjør de til både en ekstremt viktig og vanskelig kundegruppe for Telenor, er at de krever kvalitet samtidig som pris vil avgjøre.
«Generasjon Y er i en tidlig etableringsfase, og de forventer mer for mindre.De vil ha i både pose og sekk»– Thomas Barre
Når den kanskje vanskeligste kunden å tilfredsstille, også potensielt er storforbrukeren av tjenestene dine, må man forsøke å finne på noe smart. Det er dette Telenor forsøker å få til med YNG.Nedenfor kommer en beskrivelse av abonnementets fordeler:

Music FreedomMed YNG har du mulighet til å streame ubegrenset musikk fra Spotify og Tidal, Apple Music og Google Music. Dette betyr at musikkstreamingen ikke har innvirkning på datamengden din. På toppen av det hele fungerer dette tilbudet i hele EU og EØS.
AutoboosterMed Autobooster går du aldri tom for data. Dersom du skulle bruke opp din inkluderte datamengde, vil du kunne få 1GB ekstra for 49 kr.
Data SwitchVi ringer stadig mindre, til fordel for å chatte og snappe mer. Hvorfor ikke derfor ha muligheten til å bytte inn taletid man vet man ikke kommer til å bruke, i ekstra GB? I YNG kan du bytte ut den frie talen med 60 samtaler og 1 ekstra GB en gang i måneden. Skulle du om formodning ha behov for mer enn 60 samtaler etter gjennomført bytte, vil hver samtale koste deg 1 kr.
RolloverOm du skulle sitte igjen på slutten av måneden med ubrukt mobildata, vil dette automatisk bli overført som tillegg til neste måned.
Swap PlussUnge i dag har ofte både nye og dyre mobiler, og derfor kan det være en grei sikkerhet å vite at man gjennom mobilabonnementet har Telenors beste forsikring. Om du på en eller annen måte skulle ødelegge eller miste mobilen din, får du uansett en ny tilsvarende mobil etter én virkedag.

[embedded content]
/Annsofi Klevfoss
Kilder:Presselansering, Telenor Fornebu (07.03.17)Telenor.no

aklevfoss mars 4, 2017

Hva er Google Display Network? Hvorfor skal du bruke dette nettverket for betalt annonsering? Dette innlegget skal gi deg en innføring i hvordan du utarbeider og håndterer kampanjer og annonser. Vi skal innom temaene målretting, budstrategier, måling og optimalisering, blant annet.
Hva er Google Display Network?
Når du skal benytte deg av AdWords for betalt annonsering har du i hovedsak to ulike nettverk å velge mellom: «Søk» og «Display». Dette blogginnlegget er en guide for å bedre forstå display-nettverket. Google Display Network består av over to millioner nettsider og 650.000 apps hvor dine annonser potensielt kan bli synlige. Man må ikke trekke den feilantakelsen at søk på display er det samme som annonsering i søkemotorer, for display-annonser beskriver tekst, bilder og video som vises på andres nettsider.

Hvorfor annonsere på Google Display Network (GDN)?

Fang oppmerksomheten tidligere

Det som hovedsakelig skiller Display fra Søk er at annonsering på Søk når ut til folk som allerede er interessert i, og aktivt søker etter, konkrete produkter og tjenester som kan matche det du har å tilby. På Display er ikke dette tilfellet, her har du nemlig muligheten til å fange oppmerksomheten tidligere i en persons kjøpsprosess. Gjennom strategisk målretting og relevant utformede annonser, kan du oppnå plasseringer der du treffer folk som er interessert i ting som kan være relatert til dine produkter og tjenester. Hvis du for eksempel har en nettbutikk hvor du selger kjoler, kan du gjennom å konkretisere målgruppe og nøkkelord for eksempel få produktannonser for kjolene dine på moteblogger for kvinner eller liknende. Da kan du treffe en kunde som i utgangspunktet bare leste om mote, og trigge denne personen til handling fordi de allerede er i riktig modus for påvirkning.

GDN finner de beste plasseringene for deg

GDN hjelper deg å finne riktig publikum av potensielle kunder. Det finnes altfor mange nettsider og apps i nettverket til at man kan finne alle de beste plasseringene selv ved å lete – Derfor baserer AdWords seg på kampanjenes og annonsenes søkeord eller tema.På GDN kan du selv velge hvilke typer sider du ønsker at annonser skal vises på, i tillegg til at du gjennom manuell plassering også kan velge ut helt spesifikke nettsider. Du kan også få anledning til å blokkere annonsen din fra å vises på konkrete nettsider du mener er irrelevante til din annonse, slik at du kan kontrollere budsjettet ditt ytterligere.
Lag og håndter Display-kampanjer

Velg kampanjetype

Når du skal lage en kampanje i AdWords vil det første du gjør mest sannsynlig være å nettopp velge hvilken kampanjetype du ønsker deg. Det er her du kan velge ulike typer for Søk og Display. Søk på Display skiller mellom «Search Network with Display Select» og «Display Network only». Det er her du tar beslutningen om hvor din målgruppe vil ha mulighet til å se dine annonser, og i hvilke format.

Sett innstillinger for kampanjen

Du må bestemme deg for om kampanjen skal baseres på standard innstillinger eller om du ønsker å stille inn alle funksjoner selv. Førstnevnte er best å bruke dersom AdWords er nytt for deg, og du ikke ser for deg at du kommer til å følge opp kontoen på daglig basis. Dersom du velger «all features» blir de neste funksjonene du må ta stilling til hvilket tidsrom og hvilke lokasjoner du skal basere annonsene dine på. Det kan for eksempel tenkes at du har en virksomhet som selger varer hvor salgsrekkevidden ikke er særlig stor – da kan det absolutt lønne seg å spesifisere i hvilke geografiske områder du ønsker at annonsen skal være synlig.

Ta stilling til enheter

Det kan i tillegg være lurt å ta stilling til hva slags enheter, eller devices, du vil være synlig på. Annonsen din kan i utgangspunktet dukke opp på alle slags enheter som pc, nettbrett og mobil, men du kan faktisk også begrense til modell og operativsystem blant annet (dog kun på “Display Network only”). Du har dermed store muligheter til å treffe riktig målgruppe dersom du har en klar formening om hvem disse er.

Legg utvidelser til annonsene

Når du lager en annonse tilhørende en kampanje vil det alltid være lurt å legge til såkalte utvidelser, som for eksempel informasjon om hvor du befinner deg, lenker til konkrete sider på nettsiden din og ditt telefonnummer. Dette kan gjøre annonser mye mer effektive, da det i større grad oppfordrer mottakere til en viss handling.

Slik foregår budrunden for beste plassering

Bud + Kvalitet

Som ved alle typer AdWords-annonser, må man også ved annonsering på display gjennom en budrunde for å sørge for best mulig plassering. Som regel er det mange som konkurrerer om best synlighet, og dermed benytter AdWords en auksjon for å bestemme hvem som skal få vist sin annonse, og i hvilken rekkefølge de ulike annonsørene skal havne i, i tillegg til hvor mye annonsene skal koste for annonsøren. Annonsene rangeres i AdWords basert på for eksempel ditt maks “cost per click (CPC)”, vurdert i sammenheng med annonsens kvalitetsscore. Det er viktig å sørge for høy kvalitet og relevans, siden maks bud ikke nødvendigvis er tilsvarende det du faktisk må betale for annonsen din. Du betaler bare akkurat nok til å rangeres høyere enn annonsen plassert under deg.

CPC eller CPM? / Klikk eller visninger?

Det er ikke kun CPC man behøver å velge, man kan også vurdere for eksempel CPM, som står for «kostnad per tusen visninger». Annonsen din beregnes som “vist” når 50% av av den synes på skjermen i minimum ett eller to sekunder, avhengig om det er snakk om bilde eller video. CPM er en lur strategi dersom du skal annonsere på “Display Network only”, rett og slett fordi folk som oftest ikke klikker på annonser på display (selv om annonsen like fullt kan bidra til økt oppmerksomhet og salg av det du tilbyr). Ofte kan en vel så god strategi være å maksimere antall visninger av annonsen fremfor å utelukkende fokusere på klikk.

Hvilken strategi skal du gå for?

Det kan ofte være vanskelig å vite hvilken budstrategi man skal legge seg på. Du ønsker å få mest mulig verdi til en lav kostnad. Her er det viktig å holde tungen rett i munnen – Ved Display Network Only kan du sette bud på annonsegrupper, definere bud selv og tilpasse dem. Ved Search Network with Display Select, vil AdWords automatisk justere budene på Display Network for å reflektere din posisjon på søk.Poenget er at du på Display Network ikke nødvendigvis er ute etter folk som aktivt søker etter det du tilbyr, derfor vil man at bud på slik kampanjetype skal hjelpe deg å nå potensielle kunder likevel på rett sted til rett tid.
CTR (Clickthrough rates) er ofte lavere på Display Network enn på søk siden konkurransen om publikums oppmerksomhet er spissere. Derfor vil det være smart å sette maks CPC-bud for klikk du får på Display Network, da du vil få mer kontroll på kostnadene dine.
Det anbefales også at du justerer budene dine for at annonsene skal bli mer effektive, basert på ting som hvor, når og hvordan potensielle kunder søker. Ofte kan det være at et klikk via smartphone er mer verdifullt for deg enn treff fra en datamaskin. Da vil du legge inn bud rettet mot at annonsen vises på smartphone.
Se videoen nedenfor for mer informasjon.
[embedded content]
Bred rekkevidde er en fordel
Du kan velge mellom mange ulike format ved annonsering på display. Du kan lage kampanjer med både tekst, bilder og video. Det som er fint med bruk av bilder og video er at farger og bevegelser bidrar sterkt til å fange oppmerksomhet. Du får en unik mulighet til å fortelle en historie.Google Display Network består av et såpass høyt antall nettsider at nettverket samlet når ut til 90% av de som bruker internett. Dette gir såklart muligheter til å nå ekstremt mange kunder, dersom man vet hva man holder på med.
“Display Planner” viser deg dine målrettingsideers potensielle rekkevidde og kostnader, slik at det blir enklere for deg å planlegge hvilke kampanjer innenfor ditt budsjett du faktisk skal kjøre. Du kan søke etter målrettingsideer ved bruk av enten fraser, nettsider eller kategorier. Da vil du få et bredt utvalg av relevante ideer. Du kan også legge inn kampanjelokasjoner, språkinnstillinger, budtyper, dine tilgjengelige annonseformater og relevante temaer slik at Display Planner (under «tools» i AdWords) kan vise deg de beste plasseringene i Display Network for din kampanje.

Å målrette annonser mot konkrete grupper og individer
Hensikten med ulike metoder å målrette annonser på, er logisk nok å sørge for at annonsen din plasseres på relevante steder overfor et relevant publikum. Det å drive målretting er selve grunnlaget for å få annonsene på Google Display Network. Det finner mange målrettingsmetoder, og for å velge riktig er det viktig at man forstår plasseringskonseptet. Hvor i nettverket vil du at annonsen din skal dukke opp? Vi snakker fremdeles om de forskjellige stedene som nettsider, konkrete sider på en nettside, mobilapp, videoinnhold eller rett og slett en individuell annonseenhet.
Det er hovedsakelig tre målrettingskategorier:

Innholdsmålretting

Hvis du skal målrette annonsene dine basert på innhold, kan det være lurt å først velge de nøkkelordene innholdet ditt skal ha. Du velger ord og fraser som er relevante med tanke på det du har å tilby. Dette gjør du ved å legge inn ord og fraser i annonsegrupper i dine Display Network kampanjer. Når du har gjort denne jobben, vil AdWords lete etter sider som bygger på innhold og nøkkelord som relaterer til din annonse, for å finne perfekte steder for annonsen og synes. AdWords analyserer innholdet i alle nettverkets nettsider og URL-adresser, og vurderer faktorer som tekst, språk og struktur rundt lenker og sider.Hvis du synes det blir for mye jobb å utarbeide fraser og nøkkelord, kan du enkelt velge at AdWords skal finne nettsider å vise annonsen din på som omhandler temaer du velger. Da velger du bare en kategori fremfor å gå dypere inn i enkeltord.Det er viktig å merke seg at dette er plassering som foregår automatisk gjennom AdWords. Ved bruk av denne metoden vil man ikke kunne velge spesifikke plasseringer selv, da det er mange faktorer som spiller inn. AdWords finner sider som samsvarer med dine språkinnstillinger og lokasjoner, blant annet.

Publikumsmålretting

Ut i fra de målene du setter for annonsen, kan du for eksempel velge det publikum som ligner mest på kundene dine, altså “similar audiences”. Om målet ditt er å styrke kjennskap til merkevaren bør du velge et bredt publikum for å nå ut til så mange potensielt interessert som mulig. Du har også den valgmuligheten at du kan gi bud for individuell målretting basert på dine “Display Keywords” – altså nøkkelord. Hvis du for eksempel selger fotballer, kan du sette et bud for “buy soccer balls”, slik at annonsen din kan vises på sider som handler om fotball. For å gjøre dette velger du funksjonen “target and bid” i AdWords. Dette er relevant dersom målet ditt er å selge produkter ved å nå ut til et spesifikt publikum.

En annen mulighet er å bruke nøkkelordene til å nå et publikum som gjør research rundt dine produkter og tjenester. Ved slike målrettinger baserer AdWords seg på hva individer tidligere har søkt på, og hva de søker på i sanntid.Hvis du vet at mange potensielle kunder har besøkt nettsiden din før, og du ønsker å minne dem på at du finnes, kan du målrette annonsene dine ved å bruke noe som kalles “remarketing”. Dette handler i bunn og grunn om at du når ut til folk som tidligere har vist interesse gjennom Google Display Network.

Basert på din remarketing-liste vil også AdWords ha muligheten til å se på aktiviteten på Display Network, og ut i fra det forstå hvilke delte interesser og karakteristikker de i listen din har – hvor AdWords så finner nye potensielle kunder som passer inn under denne profilen.
Mange ganger har du en klar formening om hvem din målgruppe er. For eksempel tilbyr du produkter eller tjenester som er ment for et spesielt kjønn og alder, og eventuelt bosted. Da kan du gjennom AdWords målrette annonsen din mot plasseringer der du når dette publikummet.

Valg av konkrete nettsider og apps

Som overskriften beskriver, er dette en metode for å håndplukke helt spesifikke steder du ønsker at annonsen din skal synliggjøres. Hvis du har informasjon om at en målgruppe du ønsker å nå ut til bruker mye tid på for eksempel en spesiell mobilapp eller en nettside, kan det være en smart og kostnadseffektiv strategi å velge denne metoden. Rent praktisk gjør du dette ved å legge til plasseringen til annonsegruppene tilhørende din Display Network-kampanje. Husk bare på at plasseringen må være en del av Display Network for at dette skal fungere, og funksjonen fungerer kun under kampanjetypene “Display Network only”, “Search Network with display Select” og “Video”. Merk deg til slutt at det også her er konkurranse, og for populære sider kan du måtte belage deg på høyere kostnader for å oppnå visninger.

Mål gjennomført kampanje – og optimaliser!
I AdWords kan du måle hvor godt hver av dine kampanjer har nådd målene du har satt. Du kan se hvilke nettsider annonsene dine vises på, slik at du kan måle hvorvidt du har oppnådd synlighet på dine spesifikke ønsker blant annet. I tillegg får du informasjon om hvilke kampanjer som genererer mest klikk, og hvor du oppnår mest salg til lavest kostnad.

Hvilke annonser kjøres, og hvor blir de vist?

Kontoen din i AdWords gir deg statistikk for å hjelpe deg med evalueringen av annonser. Under «placements» kan du finne ut hvor annonsen din faktisk blir vist på Display Network, og her kan du se både dine «managed placements» og «automatic placements». Her er det lurt å se etter plasseringer som har fungert godt for din annonse, og eventuelt øke budet ditt for disse plasseringene for bedre kostnadseffektivitet.Du kan også se status for hvilke annonser som faktisk kjøres i det hele tatt, og ut i fra det finne ut hvorfor eventuelle annonser ikke kjøres og dermed fikse dette. Det anbefales forresten alltid at du lager flere variasjoner av annonser, så du bedre kan få et overblikk over hva som fungerer bra og kanskje ikke fullt så bra, slik at du kan bruke denne informasjonen til å optimalisere senere kampanjer og annonser.

Hvor mange klikk og visninger har du fått?

Hvis du klikker deg inn på en kampanje i AdWords, og trykker videre på en annonse, kan du se statistikk for hvor bra annonsen har fungert. Det er lurt å sammenligne ulike annonser du har, og se hvilke typer som har fungert best, og også evaluere hvilke format som genererer mest konverteringer. Dersom noen annonser genererer svært få konverteringer i motsetning til andre, kan det være en god idé å fjerne disse.

Identifiser hvilke målrettinger som genererer resultater

Når du klikker på kampanjer i AdWords kan du også trykke deg videre på Display Network og velge underkategorier som Keywords, Placements, Topics, Interests & Remarketing, Age, Gender og Parental status. Her bør du se etter målrettingsmetoder du bør fjerne fordi de ikke fungerer så optimalt du ønsker, eller metoder du ser begrenser målgruppen din for mye. En annen ting som også er viktig å legge merke til her, er hvilke av dine målrettingsmetoder som har sørget for de mest relevante og passende plasseringene for annonsene dine med tanke på å nå ut til målgruppen.Du kan også gjennom kontoen din få innsikt i hvorfor de ulike annonsene ble knyttet til de spesifikke plasseringene, i tillegg til at du kan finne ut hva slags demografiske grupper mennesker som faktisk ser annonsene dine.

Optimaliser kampanjer og annonser!

Kampanjer bør være en samling av annonsegrupper, hvor hver annonsegruppe igjen består av flere annonser som matcher de målrettingsmetodene du har valgt.Du bør sørge for at annonser og nøkkelord tilhørende annonsegruppen knyttes til det samme temaet. For å sørge for samsvar mellom annonser og nøkkelord, kan det være lurt å basere annonsegrupper på kategorier som produkter eller tjenester. Da gjør du jobben med å nå ut til folk som faktisk er interessert mye enklere for deg selv. Alle annonsene i en annonsegruppe vil dele en liste over nøkkelord, og du ønsker at denne listen skal koble deg til de kundene du ønsker, så dermed bør denne listen matche med annonsene.
Optimalisering av kampanjer og annonser handler om å evaluere de elementene jeg har nevnt nevnt i dette blogginnlegget, alt fra nøkkelord og temaer, valgte og automatiske plasseringer, målretting både mot nye potensielle kunder og «remarkering», valg av budstrategier og justeringer, i tillegg til at du hele tiden bør ha oversikt over hvordan annonsene dine ligger an.Da er du på god vei!
Sist, men ikke minst:
Lær deg å skrive gode annonser! Et godt verktøy når du skal utarbeide selve annonsene er AdWords Ad Gallery, som hjelper deg å lage display-annonser.

LYKKE TIL!
/ Annsofi Klevfoss
Kilder:www.support.google.com

aklevfoss mars 3, 2017

Tidligere denne uken hadde vi gjesteforedragsholder på Høyskolen Kristiania. Prashant Søegaard, som er client partner i Facebook med mange store kunder i sin portefølje, anla et besøk til studentene i digital markedsføring for å snakke om markedsføring på Facebook. Han hadde mye nyttig å meddele, så jeg velger å skrive et innlegg med de viktigste momentene det ble snakket om denne dagen. Først og fremst er det viktig å ha overblikk over hvordan markedsføring har endret seg som følge av nye trender. Derfor vil jeg nedenfor i grove trekk presentere denne utviklingen, før jeg skal dele med deg tips til hvordan du kan bli en god markedsfører på Facebook.
Trender vi må tilpasse oss etter
bildelink

Folk bruker stadig mer tid på mobil

Det er ingen hemmelighet – Vi bruker mer tid på mobilen nå enn noen gang før, og utviklingen kommer til å forbli. Dette er allmenn viten, og sikkert ikke svært interessant informasjon å få gang på gang. Det som likevel kan være interessant sett i syn av en digital markedsfører, er å vite hvilke konsekvenser dette har fått og vil få for jobben man skal gjøre. Vi ser at trenden med økning i mobilbruk går på bekostning av surfing på desktop – altså vil det bli enda mer relevant enn tidligere å snakke om markedføring tilpasset ulike «devices». Det vil bli helt avgjørende hvor god du er på å skape mobilvennlige annonser tilpasset en mobilbruker på farten.
For å basere utsagn med tall, kan jeg meddele at 60% av all tid vi bruker på internett er på mobilen. Det er ganske mye når man tenker etter. Der igjen er hele 82% av tiden brukt på ulike apper. Se for deg utviklingen videre ut i fra dette: TV brukte 47 år på å nå en brukermasse på 41 millioner mennesker – Mobilen brukte 5 år på å få til det samme. Det er 42 år kortere tid.Over 80% nordmenn bruker mobil daglig, og det er klart denne utviklingen er en gullgruve for deg som mestrer riktig markedsføring.

«Birth of E-Commerce» – Fra fysisk butikk til nett

Vi har i stor grad beveget oss bort fra fysiske butikker til fordel for butikker på nett. Denne utviklingen kaller vi Birth of E-Commerce. Selv om fysiske butikker fremdeles består, bruker vi mobilen i økende grad til å planlegge kjøp, blant annet. Tiden er absolutt moden til å tenke over hvordan man best mulig kan utnytte denne utviklingen i markedsføringsøyemed.
bildelink

Internett påvirker, men vi kjøper i butikk. «Mobile-first Commerce»

Selv om utviklingen går mot nettbutikker, ser vi at fremdeles 90% av de faktiske salgene fremdeles skjer i de fysiske butikkene. Det som derimot er trenden, er at disse kjøpene er påvirket av de online kanalene. Vi har en sterk tendens til å søke etter produkter og tjenester, gjerne på mobil, før vi går til en fysisk butikk for å gjennomføre kjøpet.Den trenden ved at vi sitter på mobilen vår og søker etter varer, har også etterhvert ført til en utvikling av at vi også handler via mobilen. Dette er ikke fullt så omfattende enda, men man kan være sikker på at det vil bli en mer fremtredende trend etterhvert.

Fra tekst til visuell kommunikasjon

Først skulle telefonene bli mindre og mindre – men nå har skjermene begynt å bli større igjen. Dette fører til at folk med store skjermer etterspør mer visuelt innhold. Dette mye fordi visuell kommunikasjon er den enkleste måten å kommunisere på. IG har mange brukere som daglig viser livet sitt gjennom bilder og ulike filtre. Kommunikasjonen går mye raskere med bilder,  vi prosesserer faktisk bilder 60 000 (!) ganger raskere enn ord, så vi kommer til å bevege oss mer og mer bort fra lange skrevne blogginnlegg som det jeg nå skriver, til fordel for bilder og video.

«Alt konkurrerer med alt!»

bildelink
Dette handler om at gapet mellom innholdsproduksjon og hvor mye vi faktisk klarer å konsumere vil fortsette å øke. Vi har ikke kapasitet til å få med oss alt som skjer, og løsningen på det blir at aktører som Facebook serverer deg «aviser» personlig tilpasset dine interesser. Hver gang du logger deg inn på Facebook, så må du ikke tro det er tilfeldig hva som dukker opp i newsfeeden din. Dette er produsert innhold som må gjennom et trangt nåløye for å fortjene din oppmerksomhet.
Hvordan bli en «awesome» markedsfører på FB
Jeg nevnte at vi mobilbrukere er ganske mye på ulike apper. Hvilke apper tror du vi benytter oss av? Vi har et par gigantiske markedsaktører som særlig opptar tiden vår. I 1 av 5 minutter du er på mobilen din, i gjennomsnitt, så er du enten på Facebook eller Instagram. Tenk på hvor mange muligheter du har til å nå potensielle kunder på disse plattformene. FB og IG regnes som de største mediekanalene i Norge, hvor du kan nå brukere reflektert i alle aldersspenn. Hvis du ønsker å nå ut til folk både nå og i fremtiden, så er dette plattformene å gjøre det på – vi ser jo for eksempel ikke på TV lenger.
bildelink
For å bli en god Facebook-markedsfører, anbefaler Søegaard at du følger følgende 7 trinn:
1. Tracking
Det er mange faktorer som påvirker kjøp, og du ønsker å vite hva som får brukere til å bli kunder. Som oftest er det en vanskelig oppgave å fastslå nøyaktig hva det var som påvirket de iløpet av kjøpsprosessen. Derfor kan det være smart å innstallere plugins som Facebook Pixel og SDK. I dag må vi forholde oss til forbrukere som surfer nettet på tvers av nettsider i jakten på lave priser, og derfor tilbyr Facebook den muligheten å samle informasjon om brukerne. SDK gir deg muligheten til å måle trafikk på apper.
2. Målretting
Vi befinner oss absolutt ikke lenger i den tiden hvor massemarkedsføring var effektivt. Nå er det relevans som gjelder. Derfor kan det være kritisk for deg at du mestrer markedsføring mot ulike segmenter. Helt generelt kan målsetting og segmentering handle om å skille publikum fra hverandre basert på demografi, lokasjon, interesser og atferd.Det som kan være like så spennende og effektivt kan være å målrette mot «lookalike audiences»: Når du for eksempel allerede har en verdifull kundemasse, så ønsker du kanskje å nå ut til flere personer innenfor samme profil. Dette kan du få til ved hjelp av Facebook, fordi de finner personer med samme trekk som de du ønsker å sammenligne med, slik at du potensielt får et enda større kundespekter.
bildelink
Ikke slå deg helt løs og glem strategien din, selv om mulighetene er mange. Farene som foreligger er å glemme hvem som faktisk er målgruppen din, og risikere dobbeleksponeringer fordi man ikke klarer å makse ut på de ulike segmentene, og ender med en for bred målretting. Ingen ønsker å bli bombardert med samme annonsen for mange ganger.
Den beste strategien man kan legge seg på når det kommer til målretting er «retargeting», eller «remarketing». Da når man ut til personer som allerede har vist interesse ved å ha besøkt nettstedet ditt og kanskje også kjøpt noe av deg.
3. Kreativitet
Du har 3 sekunder på deg til å overbevise en person til å stoppe scrollingen. Når man som markedsfører må forholde seg til dette, i tillegg til at man i stor grad konkurrerer med innhold både fra målgruppens venner og familie, må man sørge for at annonser blir svært relevante for mottakeren. Derfor er kreativitet viktig. I mobilverden må du fortjene den oppmerksomheten du får, både med tanke på at noen fysisk må stoppe opp for å se annonsen din, og fordi FB favoriserer relevant innhold og rangerer dette høyest.
Tenk på følgende:– Du må skape en historie rundt annonsene, og du bør komme raskt til et fengende poeng.– De fleste videoer på FB blir sett uten lyd.– Skjermformatet på mobil foretrekker vertikale videoer – hvis du tar hensyn til dette får du dobbelt så mye skjermplass.– Canvas er et format som gir annonsen din fullskjermmodus, noe som er en bedre opplevelse mottakeren.
4. Bud og auksjon
Det er 3 ting som påvirker visningen av din annonse:Kvaliteten på kreativitet/relevans + Målretting + Bud
Det nytter ikke å betale seg til plassering hvis man ikke har noe som helst relevant å komme med, det vil bli unødvendig dyrt for deg. Sørg for å justere budskapet ditt så målgruppen ikke rekker å gå lei, og by så mye du er villig til å betale så lenge du ikke går i minus. I de fleste tilfeller vil det du faktisk betaler, være lavere enn hva som er ditt høyeste bud.
5. Optimalisering
Hvordan skal du optimalisere kampanjene dine når du ikke har mer å tilføye målgruppen din?– Ulike budtyper kan resultere i ulike publikum. (CPM= Kostnad per 1000 visning, noe som er hovedkjøpsmetoden på Facebook. CPC= Kostnad per klikk, noe som ikke er like relevant bestandig)– Organisk spredning er på vei nedover – mange konkurrerer om newsfeeden.– Det er viktig å vurdere hva man faktisk ønsker å oppnå, for billige konverteringer betyr ikke nødvendigvis bred rekkevidde, og vice versa.
6. Annonse-elementer
Det er mange ulike måter å annonsere på – man har mange tilgjengelige formater. Det sentrale er at det kreative man bruker er noe man kan bruke i ulike deler av annonseringen sin, så lenge man gjør annonsene hyperrelevante i forhold til tid, sted, vær og årstider, osv.Noen viktige annonseelementer det er greit å ta stilling til er:
– Foto– Domene– Link– Side– Video– Slideshow– Dynamiske annonser
7. Plassering
Vær klar over hvem du ønsker å nå. Målsetting er ekstremt viktig hele veien, for dersom du ikke vet hvem du ønsker å nå blir oppgaven å finne plassering for annonsene dine en ganske vanskelig jobb. Da risikerer du at du ikke når målgruppen på best mulig sted til lavest mulig kostnad, noe som bør være drømmen for alle markedsførere. Man ønsker at stedet annonsen faktisk vises skal være et relevant sted der målgruppen faktisk oppholder seg.Det finnes etterhvert mange plattformer å være synlig på, men vær selektiv og tydelig i målrettingsformuleringene dine, for da vil du nå publikum som i høyest grad er tilbøyelige til å bli betalende kunder.

«Ikke glem at formulering av hovedmålsetting skal være din førsteprioritet, alltid!»
LYKKE TIL!
// Annsofi Klevfoss

aklevfoss februar 21, 2017

Jeg har fått i skoleoppgave å skrive et innlegg om et problem jeg ønsker å løse. Bloggoppgaven er inspirert av Jaime Casap (Chief Education Evangelist i Google) sitt utsagn om at man må slutte å spørre ungdom hva de ønsker å bli når de blir store. Med de samfunnsendringene vi observerer rundt oss, og som vi kommer til å være vitne til fremover, blir det mer relevant å stille spørsmålet:
“Hvilket problem ønsker du å løse når du blir stor?”
I nokså nær fremtid vil vi i større grad bli nødt til å skape våre egne jobber. Min generasjon vil ikke bli arbeidstakere og ansatte slik folk var i industrisamfunnet. Vi vil være nødt til å finne jobber som for eksempel kunstig intelligens ikke kan gjøre bedre og billigere enn oss, og vi må sørge for å finne problemer som trenger å bli løst av oss. Så hvilket problem ønsker jeg å løse når jeg skal ut i arbeidslivet?
Refleksjon rundt oppgaven
Jeg synes dette er en både vanskelig og frustrerende oppgave å besvare. Det er vanskelig fordi jeg aldri har tenkt over mitt valg av “karriereretning” på denne måten tidligere, og frustrerende fordi jeg verken vet hvor jeg skal starte eller avslutte.Hvordan skal jeg i det hele tatt definere begrepet “problem” til bruk i innlegget mitt? Jeg føler ordet “problem” benyttes så vidt, det er et ord vi skyter fra oss som en løs kanon til en hver tid noe ikke går totalt på skinner.
For eksempel anser jeg det som et problem at ikke alle barn i verden har like gode utdanningsmuligheter, noe jeg kan tenke meg de fleste er enige med meg i. Jeg vil også bruke ordet problem for å beskrive den psykiske helsen til norsk ungdom som det stadig blir dårligere stilt med i dette prestasjonssamfunnet vi lever i.Derimot bruker jeg ordet til langt mindre viktige ting også. Jeg anser det for eksempel som et problem at folk ikke evner å etterleve reglene for hvor man står og går i rulletrapper, for ikke å snakke om hvor stort problem jeg synes særskrivingsfeil er. Noen problemer er større og mer omfattende enn andre, og det er disse problemene det er viktig for verdenssamfunnet at det blir funnet en løsning på. Det er viktigere at alle i verden har tilgang på vann, enn at jeg alltid har en god hårdag, men jeg alene kan ikke sørge for at verdens vannressurser fordeles rettferdig.
Et problem jeg skulle ønske blir løst, eller som jeg selv kan løse?
Jeg synes det er viktig å skille mellom problemer man ønsker skulle vært løst, og problemer man selv ønsker å løse. Jeg må være realist, og vurdere hvilket problem jeg med mine ferdigheter og ressurser faktisk kan bidra til å løse.
De fleste har nok et ønske om å løse store problemer som at det er krig i verden og at folk fremdeles dør av årsaker som sult og mangel på livsnødvendige goder, eller at det enda ikke finnes en sikker kur mot kreft. Utenom å bidra med små pengebeløp og eventuelt noe frivillig arbeid, er det en relativt stor oppgave man har å begi seg utpå dersom man faktisk skal løse problemer i denne skalaen. Jeg er en PR-student som spesialiserer seg i digital markedsføring, og jeg har innsikt nok til å skjønne at det ikke akkurat er beste utgangspunkt for å utvikle en kur for kreft, eller overvinne underernæring i verden en gang for alle. Jeg vet uansett at jeg har valgt riktig studieretning, selv om jeg nødvendigvis ikke vil være i stand til å selv løse alle problemer jeg helst skulle sett at var løst. Jeg vet det fordi jeg hver eneste dag står opp og gleder meg til å absorbere kunnskap fra fagfeltet. Faktisk så tror jeg man må ta utgangspunkt i de interessene og styrkene man selv har, for å klare og gjøre seg opp en formening om hvilke problemer som vil være aktuelle å løse. Man kan ønske og drømme så mye man vil, men skal man løse et problem må man ha ressursene på plass for å faktisk få jobben gjort.
Mine styrker og interesser
Så hva er mine styrker? Hvilke ressurser besitter jeg som kan løse problemer i fremtiden? Jeg har alltid fått høre at jeg er kreativ, og uten at kreativitetsbegrepet er blitt konkretisert noe særlig, har jeg ansett meg som en kreativ person. Jeg har i størsteparten av mine leveår lekt meg med, og jobbet med, musikk. Jeg har alltid likt å skape stemninger, historier og følelser, og formidling har jeg etterhvert forstått er en av mine absolutt sterkere sider.
Kan jeg bruke denne formidlingsevnen jeg er tildelt,og som jeg har finpusset over mange år, på noe fornuftig?
Jeg har faktisk forsøkt å bidra til å løse et problem tidligere basert på mine personlige styrker, interesser og egne historier. Det hele startet da jeg var femten år og dro fra jenterom og trygge rammer for å prøve lykken i musikkbransjen i Oslo. Den største drømmen min var å leve av å glede folk med musikk, og jeg hadde aldri i min villeste fantasi tatt med i beregningen all drittslenging og overarbeiding jeg skulle oppleve de neste månedene av mitt tenåringsliv. Selv om jeg hadde et solid støtteapparat møtte jeg rett og slett veggen som man sier. Jeg kjente på kroppen hvordan et alt for høyt jag etter å lykkes, blandet med stadig påminnelse fra omverdenen om hvor hardt du suger, ødelegger all selvtillit du hadde opparbeidet som bekymringsløst barn.
Forsøk på å stoppe digital mobbing
Dette skal ikke være et slikt personlig blogginnlegg om mine oppturer og nedturer i livet. Poenget er at jeg senere forstod at slike opplevelser må være like ille, om ikke enda verre, for de som ikke har det samme støtteapparatet jeg hadde. Det gikk opp for meg at digital mobbing de siste årene har utviklet seg til et relativt stort samfunnsproblem, og jeg er absolutt ikke alene om å ha mottatt destruktive ytringer basert på hat.
Jeg tok en runde med meg selv for å finne ut hvordan jeg, en skolejente og artist, kunne kjempe mot det jeg vil kalle en ukultur. Resultatet ble at jeg skrev en låt om temaet.

 Skjermbilde fra henholdsvis Brukhue.com og TV2 Nyhetene
Det tok ikke lang tid før låten ble plukket opp av noen av samfunnets største og mest innflytelsesrike aktører, som belyste overfor meg hvor stort problem dette faktisk er. Først ble jeg ambassadør for Telenor sin kampanje ved navn “BrukHue”, sammen med opinionsledere som Tone Damli og Aksel Lund Svindal, i samarbeid med blant annet Medietilsynet og Røde Kors. BrukHue er en kampanje som når ut til svært mange ungdomsskoleelever over hele landet, og jeg ble vitne til mange grusomme historier den relativt korte perioden jeg gikk ut offentlig med min egen historie og mine budskap til både de som mobber og de som havner i offerrollen.
Kari Traa – Trollfighters (kampanje)
Sommeren 2015 ble jeg med på å ta det hele et steg videre. En av landets sterkeste merkevarer rettet mot kvinner, Kari Traa, inviterte meg til å bidra i en videokampanje for skikkelig girlpower. Vi ble satt sammen en liten gjeng kvinner som på ulike måter har gjort oss bemerket nok til å bli ansett som offentlige personer. Det eneste vi hadde til felles var at vi hadde personlig erfaring med netthets.

Skjermbilder fra Trigger.no og Trollfighters.com

Vi gikk gjennom alle digitale plattformer og trakk frem i lyset igjen noen av de mindre hyggelige meldingene vi hadde fått, før det ble laget trollkarikaturer av vedkommende “nettmobbere”. Rent metaforisk dro vi trollene frem i lyset så de skulle sprekke.
Sammen lanserte vi #NoTrollCanBreakMe, noe som fikk overveldende respons. Kampanjen nådde ut til 10 millioner gjennom pressedekning og 5 millioner gjennom sosiale medier.
Veien inn i PR-verden
Etter denne runden innså jeg at jeg har en god evne til å formidle budskap, og å jobbe strategisk med kommunikasjon på mange ulike måter. På denne tiden studerte jeg statsvitenskap, men den erfaringen jeg fikk med denne måten å jobbe med kommunikasjon på gjorde at jeg hoppet av studiet og søkte meg inn på PR- og samfunnspåvirkning hos Høyskolen Kristiania.
Jeg ønsker å bedre kommunikasjonsflyten
Jaime Casap sier også at man ikke vet hva fremtidens problemer er enda. Derfor blir det vanskelig for min del å peke ut et helt konkret problem jeg skal bruke et liv på å løse. Det nærmeste jeg kommer har jeg resonnert meg frem til de tre semestrene jeg har hatt på PR-studiet. Jeg vet at mange virksomheter sliter med å føre god kommunikasjon både innad i virksomheten og utad mot sine omgivelser. Dette er ganske prekært da kommunikasjon ofte er nøkkelen til at alt annet skal fungere optimalt. Man skal vanskelig klare å få en effektiv og produktiv virksomhet med en god organisasjonskultur dersom kommunikasjonen svikter eller uteblir.
Jeg har vært inne på tanken å både jobbe med intern kommunikasjon for å hjelpe virksomheter til å yte sitt fulle potensial – og dermed kanskje bidra indirekte til at noen større problemer løses – og å jobbe med krisekommunikasjon for å sørge for at kriser håndteres på en strategisk og godt flytende måte, slik at virksomheter kan fortsette sitt arbeid innen normale rutiner så raskt som mulig.
Praksis i Trigger – visjon jeg tar med meg
Jeg jobber for tiden en periode i Trigger AS ved siden av studieløpet. I Trigger er målet å bruke ekte kommunikasjon til å skape et sterkt og varig bånd mellom virksomheter og deres målgrupper. Gjennom å skape engasjement kan man bidra til noe positivt for målgruppen og for samfunnet, og det er slike visjoner jeg selv ønsker å arbeide etter “når jeg blir stor”.
Det var for øvrig Trigger som stod bak Kari Traa kampanjen, og måten de arbeider med kommunikasjon på har resultert i at Trigger er Norges mest prisbelønte PR-byrå.
Som nevnt vet vi ikke hva som kommer til å være fremtidens problemer, om det så er snakk om omfattende miljø- og helseproblemer, eller problemer i markedet, i lokalmiljøet eller innad i virksomheter. Det eneste vi vet er at det kommer til å stilles stadig høyere krav til at man evner kritisk tenkning og samarbeid, og etter min oppfatning vil kommunikasjon spille en viktig rolle her.
Jeg har sett hvordan evnen til å kommunisere faktisk kan bidra til å løse problemer der ute, og jeg vet at det er kommunikasjon jeg kommer til å arbeide med. Det er gjennom kommunikasjon jeg skal løse problemer.

Tombra mai 3, 2016

Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Integer nec odio. Praesent libero. Sed cursus ante dapibus diam. Sed nisi. Nulla quis sem at nibh elementum imperdiet. Duis sagittis ipsum. Praesent mauris. Fusce nec tellus sed augue semper porta. Mauris massa. Vestibulum lacinia arcu eget nulla. Class aptent taciti sociosqu ad litora torquent per conubia […]

Tombra mai 3, 2016

Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Integer nec odio. Praesent libero. Sed cursus ante dapibus diam. Sed nisi. Nulla quis sem at nibh elementum imperdiet. Duis sagittis ipsum. Praesent mauris. Fusce nec tellus sed augue semper porta. Mauris massa. Vestibulum lacinia arcu eget nulla. Class aptent taciti sociosqu ad litora torquent per conubia […]

Tombra mai 3, 2016

Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Integer nec odio. Praesent libero. Sed cursus ante dapibus diam. Sed nisi. Nulla quis sem at nibh elementum imperdiet. Duis sagittis ipsum. Praesent mauris. Fusce nec tellus sed augue semper porta. Mauris massa. Vestibulum lacinia arcu eget nulla. Class aptent taciti sociosqu ad litora torquent per conubia […]

Tombra mai 3, 2016

Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Integer nec odio. Praesent libero. Sed cursus ante dapibus diam. Sed nisi. Nulla quis sem at nibh elementum imperdiet. Duis sagittis ipsum. Praesent mauris. Fusce nec tellus sed augue semper porta. Mauris massa. Vestibulum lacinia arcu eget nulla. Class aptent taciti sociosqu ad litora torquent per conubia […]

Tombra mai 3, 2016

Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Integer nec odio. Praesent libero. Sed cursus ante dapibus diam. Sed nisi. Nulla quis sem at nibh elementum imperdiet. Duis sagittis ipsum. Praesent mauris. Fusce nec tellus sed augue semper porta. Mauris massa. Vestibulum lacinia arcu eget nulla. Class aptent taciti sociosqu ad litora torquent per conubia […]

Tombra mai 3, 2016

Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Integer nec odio. Praesent libero. Sed cursus ante dapibus diam. Sed nisi. Nulla quis sem at nibh elementum imperdiet. Duis sagittis ipsum. Praesent mauris. Fusce nec tellus sed augue semper porta. Mauris massa. Vestibulum lacinia arcu eget nulla. Class aptent taciti sociosqu ad litora torquent per conubia […]