siljebolette februar 26, 2020

Innlegget leses best på den opprinnelige studentbloggen

Dagens bruk-og-kast modell gir oss et ressursproblem på to måter: Vi drukner i søppel, men mangler ressurser. Den lineære modellen har fått økt kritikk de siste årene, mest på grunn av forbrukernes økte kunnskap rundt bærekraft og miljø, og den sirkulære forretningsmodeller tar stadig mer over.

Den lineære forretningsmodellen kjennetegnes ved at produsenten kun kontrollerer hva som skjer med varen frem til distribusjons-delen. De tar med andre ord ikke ansvar for hva som skjer med produktet etter at kunden har kjøpt det, i den resterende delen av produktets livssyklus.

Kjennetegn ved lineære bedrifter er at de produserer varer av dårligere kvalitet, som er vanskeligere å repareres eller gjenbrukes. Produktene er i bunn og grunn ment for å ha en kort livssyklus og forretningsmodellen er basert på salg av nye produkter. Et godt eksempel på en lineær bransje er fast fashion; de produserer klær som er ment for å ha en kort levetid, produseres raskt og slik at kundene skal bruke dem i en kort periode, kaste dem og deretter komme tilbake for å kjøpe nye klær.

Sirkulære modeller derimot tar utgangspunkt i hele produktets livssyklus, fra råmaterialer og til produktet er konsumert og resirkulert. Idéen med en sirkulær forretningsmodell er å sikre at ingen ressurser går tapt i løpet av prosessen. For å få til en sirkulær utvikling er man avhengig av at varer er produsert for å kunne bli gjenbrukt.

Sirkulærøkonomi handler om hvordan man produserer varer og tjenester med minimalt uttak av ikke-fornybare ressurser, med minimalt svinn og negative eksternaliteter.

Samtidig organiserer en sirkulær modell måter å samle inn og gjenbruke metaller, kjemiske stoffer og andre komponenter på. En sirkulær modell representerer organisert gjenbruk av ressurser til det beste for økonomisk resultat, befolkning og naturen generelt.

Årim – ein del av den sirkulære modellen

Et eksempel på sirkulær økonomi og forretningsmodell er det amerikanske klesmerket Patagonia. De ønsker å oppfordre folk til å kjøpe mindre nye klær og heller få mest mulig ut av plaggene de allerede har, ved å reparere, resirkulere eller kjøpe brukt. Dette er noe de jobber aktivt med, og dem har til og med en egen nettside kalt wornwear.patagonia.com. Her selger dem unike og håndlagede produkter som er laget av brukte klær, som de samler inn fra ulike steder. På nettsiden har de en egen kategori som heter «repair» hvor forbrukerne kan lære seg tips og triks for å selv kunne reparere og ta vare på deres Patagonia-plagg slik at de skal vare lengst mulig. Her kan man også få en nøye innføring i hvordan man skal vaske, stryke og sy Patagonia-produktene.

Patagonia @youtube: Hvordan fungerer «Worn Wear»?

Patagonia jobber generelt med utgangspunkt i påvirkningen på miljøet, og ønsker et tett bånd til sine kunder slik at de kan ta ansvar gjennom hele produktets livssyklus. De vurderer nøye hvilke tekstiler og prosesser de skal bruke for å produsere best mulig produkter. Miljøvurdering stiller sterkt som et sentralt punkt for hvordan de driver bedrift deres og dette tar dem med i betraktning i innkjøps-delen, når det gjelder samarbeidspartnere og måten de bygger sine fabrikker på.

Det ville være hyklersk av oss å jobbe for miljøendringer uten å oppfordre kundene til å tenke før de kjøper.

www.patagonia.com

På Black Friday i 2011 lanserte Patagonia en kampanje som de kalte «Don´t buy this jacket», hvor dem oppfordret forbrukere til å tenke mer gjennom hva man faktisk kjøpte. De mener at Black Friday får folk til å kjøpe ting de ikke trenger, noe som har negativ miljøpåvirkning. I kampanjen la dem vekt på at selv om produkter tilsier å være produsert på miljøvennlig vis, vil det likevel være en påkjenning på miljøet. De brukte sin egen «R2» jakke som et eksempel. Den er laget av 60% resirkulert polyester, men krever likevel 135 liter vann for å produseres, og genererer 20 ganger sin egen vekt i karbondioksid ved distribusjon. Ved hjelp av denne kampanjen ønsket Patagonia å sette fokus på problemet knyttet til overkonsumering.

Patagonia: Don´t buy this jacket

Etter at denne kampanjen ble lansert, mottok Patagonia mange positive tilbakemeldinger og ble en oppvekker for mange. Kampanjen gjorde kunder oppmerksomme på selskapets innsats for miljøet og nådde dermed ut til forbrukere i deres målgruppe. Dette førte videre til at flere mennesker begynte å kjøpe Patagonia-produkter da dette er verdier som mange ønsker å støtte, og med det vokste selskapet.

/ Vil du fremover tenke mer på hvilke bedrifter som fokuserer på sirkulærøkonomi?

/ Silje Bolette Smedheim Frivik

Kilder:

Patagonia.com
https://www.patagonia.com/stories/dont-buy-this-jacket-black-friday-and-the-new-york-times/story-18615.html

Wornwear – Patagonia
https://wornwear.patagonia.com/

Wornwear – Patagonia: Care and repair
https://wornwear.patagonia.com/repair-and-care