Hasa009 mai 31, 2021

Innlegget leses best på den opprinnelige studentbloggen

Under opptelling av valgstemmer under det Amerikanske valget den 6. januar 2021, tar demonstranter seg inn i den Amerikanske kongressen. Senatet var i gang med å erklære Joe Biden som vinner av valget. Tidligere på dagen ber Trump sine tilhengere om å møte opp på kongressen. Flere av Republikanerne hevder at det har foregått valgjuks i forbindelse med valget. Mange har derfor valgt å demonstrere mot kongressen. Det er høyt trykk og økt politisk aktivitet utenfor bygningen. Politiet holder demonstrantene ute. I en tale forteller Trump “jeg skal være med dere, når vi går ned til kongressen”. I løpet av kvelden bryter demonstranter seg inn i bygningen. Samtidig som dette skjer holder Trump kommunikasjon med sine tilhengere på Twitter. “Behold roen” skriver han i en Tweet. På Twitter ber flere presidenten om å ta avstand fra situasjonen, men han gjør ingenting for å stoppe det. Borgermester Muriel Bowser i Washington, D. Innfører portforbud og legger ut meldingen på Twitter. I løpet av stormingen blir en kvinne skutt og drept da hun prøvde å bryte seg inn i kongressen. Daværende visepresident Mike Pence tyr også til Twitter og ber at volden må stoppes. I en video som Trump legger ut på Twitter sier han “Jeg føler smerten deres og vet at dere er såret. Valget ble stjålet fra oss. Men dere må gå hjem nå. Vi må ha fred. Dette valget er preget av valgfusk og vi kan ikke la disse menneskene vinne. Men gå hjem. Vi elsker dere. Dere er spesielle”. Senere på dagen skriver Trump igjen på Twitter “Det er dette som skjer når dere stjeler valgseieren fra patrioter” (NRK, 2021)

Twitter 

Twitter er et sosial nettverk og en mikrobloggingstjeneste som først lanserte i 2006. Per første kvartal i 2021 var det registret 199 millioner daglige brukere. Twitter er mye brukt til å følge kjente profiler som kjendiser og politikere, nyhetskanaler eller for å følge venner og kjente. Plattformen har blitt mye brukt til å fremme politikk og viktige hendelser. Spesielt har Donald Trump brukt Twitter mye både før og under sitt presidentskap. 

Twitter er kjent for å være en plattform hvor det skal være trygt å ta til ordet. “We serve the public conversation”. På Twitters “om” side, står det at forandring starter med samtale og at de jobber for fri tale. Men kanskje ikke til en hver pris?

Som skrevet har Donald Trump vært en aktiv Twitterbruker. Donald Trumps meldinger på Twitter har ofte blitt ansett som usanne og/ eller villedende. Trump har brukt Twitter flere ganger til utdype sine meninger om viktige hendelser og spesielt da han oppmuntret sine tilhengere til å møte opp på kongressen. Dette gjorde at Twitter suspenderte han i 12 timer den dagen da kongressen ble angrepet. I tillegg ble han utestengt på ubestemt tid fra Facebook, Snapchat og andre kanaler (Washington Post 2021). Dagen etter, den 7. januar, ble det i et møte med de ansatte i Twitter gjennomgått Trumps nylige twittermeldinger angående konteksten rundt kongressen. Under møtet ble det besluttet å permanent suspendere kontoen til Donald Trump. Til tross for at Twitter skal være en kanal for fri tale og muligheten til kommunikasjon, valgte de å fjerne Donald Trump fra kanalen for godt. På grunn av mistanke og risiko for ytterlige oppfordringer til vold samt en fare for at andre vil inspireres til å gjenskape de voldelige hendelsene som fant sted den 6. januar ble avgjørelsen besluttet (Twitter Blog 2021).

Påvirker Sosiale Medier hvordan vi mottar informasjon og hva med demokratiet? 

Digitalisering og Sosiale Medier fremmer ytringsfrihet, men gir den oss for mange muligheter? I dag etableres det stadig nye kommunikasjonskanaler. Det er i dag en lav terskel for å spre informasjon på nett. I en rapport fra World Economic Forum skriver de at den globale risikoen for digital feilinformasjon er en trussel. Dagens “hyper-konnektivitet” kan gjøre det mulig å skape konflikter i den virkelige verden. Digitale ekkokamre og filterbobler er virkelige. 

Som jeg har skrevet i et tidligere blogginnlegge “algoritmene mater oss med informational junkfood” så er Ifølge Store Norske Leksikon (2020) fenomenet “filterboble” en systematisk, individuelt tilpasset avgrensning av informasjon og opplevelser på internett. Internett samler inn data basert på tidligere søk, sorterer og tilpasser den informasjonen som du ser på dine Sosiale Medier. Algoritmene skreddersyr altså ditt innhold for å matche dine interesser. Hånd i hånd med filterbobler møter vi på ekkokammer. Et ekkokammer beskriver noe som blir gjentatt flere ganger, akkurat som et ekko. Det er en metaforisk beskrivelse om det som skjer rundt oss på sosiale medier. Vi kan se for oss et digital rom med mennesker som har like meninger og synspunkter. Det som blir sagt og delt vil bli bekreftet og forsterket gjennom repetisjon av de andre. Dette har stor tilknytning til sosiale medier og hvordan tjenester som Facebook og Twitter er med på forsterke dette. Når vi utelukkende mottar informasjon som bekrefter det vi synes kan det føre til at vi mister evnen til å ta inn over oss ny innsikt og meninger. Kritisk kan konsekvensene med dette være med på å svekke demokratiet. 

I en artikkel fra BBC Trump, Twitter and his ‘filter bubble’, skrevet av Julian Joyce i 2017 påpeker de hvordan Donald Trump skapte en form for filterboble for både seg selv og sine følgere på Twitter. På sin Twitter profil fulgte han kun profiler med lignende meninger og delte kun sine egne politiske meninger og repostet artikler og tweets fra andre mennesker som støttet opp under det han selv mente. som Camilla AC Tepfers og Håkon Haugl skriver i Aftenposten “Digitale meningsbobler er skadelige for demokratiet” (2019) “etter en gjennomgang av meldinger på twitter vises det at en stor grad av brukere eksponeres kun for ytringer de selv er enige i. Når vi kun følger folk vi er interessert i og som har de samme meningene som en selv kan dette få store konsekvenser for samfunnet, og spesielt for demokratiet”. 

I dag bruker vi Sosiale Medier til å kommuniserer på, samtidig som det også brukes til å formidle nyheter, politiske ytringer, offentlig informasjon og markedsføring. Det har påvirket måten vi i dag kommuniserer, deler og mottar informasjon på. Som det står på Store Norske Leksikon har Sosiale Medier vært med på å skape store forventninger til demokratisk deltakelse og politisk engasjement, men det har vist seg å føre til enda er politiske protester og andre nye former for å uttrykke seg på. Falske nyheter og Filterbobler har rett og slett blitt en trussel. Spesielt kan vi se hvordan Donald Trump har skapt både falske påstander om hvordan senatet “hindret” ham i å bli gjenvalgt og hvordan han påvirket til politisk opprør, i tillegg til å skape et ekkokammer for seg selv og andre tilhengere. 

Kilder:

Olsen, Ole N., Vilde B. Clausen, Dan Kåre Engebretsen, Maria Reisjå, Håvard Bjørnerem, Tarjei Mo Batalden og Karl Biehl. 2021. “Washingtons dramatiske timer“. NRK. 7. Januar 2021. https://www.nrk.no/urix/xl/tidslinje-for-beleiringen-av-kongressen_-slik-var-de-dramatiske-timene-1.15316913)

PRNewswire. 2021. “Twitter Announces First Quarter 2021 Results”. 29. April 2021, https://www.prnewswire.com/news-releases/twitter-announces-first-quarter-2021-results-301280671.html

Twitter “About”. 2021. https://about.twitter.com

Dwoskin, Elizabeth og Nitasha Tiku. 2021. “How Twitter, on the front lines of history, finally decided to ban Trump”. The Washington Post. 17, Januar 2021. https://www.washingtonpost.com/technology/2021/01/16/how-twitter-banned-trump/

Twitter Inc. 2021. “Permanent suspension of @realDonaldTrump”. Twitter Blog. 8. Januar 2021. https://blog.twitter.com/en_us/topics/company/2020/suspension.html

Hanne-Elise Sætherhaug 2021. “Algoritmene mater oss med ‘informational junk food’”. Hasa.no https://www.hasa.no/2021/01/26/algoritmene-mater-oss-med-informational-junk-food/

Orgeret, Kristin Skare og Henrik Dvergsdal. 2020. “filterboble”. Store norske leksikon. https://snl.no/filterboble

Joyce, Julian. 2017. “Trump, Twitter and his ‘filter bubble’”. BBC. 30. November 2017. https://www.bbc.com/news/world-us-canada-42187596

Tepfers, Camilla AC og Håkon Haugl. 2019. “Digitale meningsbobler er skadelige for demokratiet”. Aftenposten. 2. april 2019. https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/vQr8Pw/digitale-meningsbobler-er-skadelige-for-demokratiet-camilla-ac-tepfe

Enli, Gunn og Ida Aalen. 2021. “Sosiale medier”.  Store norske leksikon. https://snl.no/sosiale_medier