Tallaksen januar 21, 2021

Innlegget leses best på den opprinnelige studentbloggen

Plattformer

I et av mine tidligere blogginnlegg ga jeg en introduksjon til temaet digitale plattformer. I korte trekk dreier plattformer seg om å samle aktører på en felles plattform, slik at dette reduserer brukerens transaksjonskostnader. Transaksjonskostnader kan i dette tilfellet være tidsbruken brukeren må investere dersom de ønsker seg et par sko eksempelvis. Transaksjonskostnader er et svært bredt begrep, og vi vil se nærmere på dette, samt hvordan det relaterer seg til plattformer senere.

Foto: Glenn Carstens-Peters. Bildet er hentet fra unsplash.com sine nettsider

Finn.no

Finn.no er en norsk plattformtjeneste, som har veldig mye likhetstrekk med tradisjonelle markedsplasser. I den tradisjonelle markedsplassen ville kundens tidsbruk drastisk reduseres, da den ikke trengte å gå fra gård til gård for å kjøpe matvarer. Dette kan på mange måter forklares som en effektivisering av salget, noe som gjorde det enklere for både kundene og bøndene som ville selge sine matvarer. Disse egenskapene er felles for både plattformtjenester, slik som finn.no og markedsplassene, men det er et element som plattformtjenestene effektiviserer ytterligere.

Transaksjonskostnader

De ressurser som går inn i å velge de beste, rimeligste eller tryggeste produktene er hva som kalles for transaksjonskostnader (Krokan 2013, 69). Dette vil si at transaksjonskostnader skjer i forbindelse med forhandlinger og andre sosiale interaksjoner forbunnet med en økonomisk transaksjon, samt usikkerheten og tidsbruken knyttet til dette valget. I boken nettverksøkonomi, går Arne Krokan over seks ulike transaksjonskostnader som jeg vil bruke til å forklare hvordan Finn.no effektiviserer transaksjonskostnadene på en bedre måte enn ved et tradisjonelt marked.

Foto: Jarosław Głogowski. Bildet er hentet fra Unsplash.com sine nettsider

De seks ulike transaksjonskostnader

Først og fremst trekkes det fram transaksjonskostandstypen søkekostnader. Dette er kostnader som påløper i forbindelse med å finne fram til “riktig produkt”, og kan være svært stor rent tidsmessig dersom man ikke har tilstrekkelig informasjon (Krokan 2013, 71). Søken etter tilgjengelig informasjon kalles for informasjonskostnader, og er den andre transaksjonskostnaden. Forhandlingskostnader dreier seg om hvilke ressurser som går inn i å fastsette en pris f.eks. her er tid en veldig vanlig ressurs (Krokan 2013, 71-72). Forhandlingskostnader har blitt drastisk redusert av virksomheter gjennom å innføre faste priser, noe som man ikke vil oppleve i noen tilfeller, på finn.no, dette vil si at finn.no har potensielt høyere forhandlingskostnader enn ved en fysisk butikk. Etter man har funnet alternativer, informasjon og ankommet til en pris, vil man måtte ta en beslutning, noe som kan være krevende, spesielt dersom det ikke er mye tilgjengelig informasjon. Ressursene som brukes for å komme til den endelige beslutningen er beslutningskostnadene (Krokan 2013, 72). De to siste kostnadene er forbundet med evaluering og testing av den kjøpte varen(e) eller tjenesten(e). På mindre komplekse produkter vil det være få kostnader forbundet med å evaluere om det har mangler og lignende, men jo mer komplekst det er, f.eks. rådgivning fra en økonomisk konsulent, desto flere undersøkelseskostnader vil trolig påløpe (Krokan 2013, 72). Den siste kostnaden skjer dersom det har oppstått en mangel, og skjer i forbindelse med de ressurser en vil bruke på å rette opp i dette, dette kalles for tvangskostnader (Krokan 2013, 72).

Foto: Nathan Dumlao. Bildet er hentet fra Unsplash.com sine nettsider.

Hva som gjør Finn.no så effektivt

Etter en innføring i transaksjonskostnader, og hvordan disse påvirker omstendighetene rundt en økonomisk transaksjon, vil det være mulig å forstå hvorfor finn.no er så effektivt. Først og fremst samles all informasjon på ett sted, og det vil være få ressurser forbunnet med å evaluere de ulike alternativene. Dette vil gjøre det mer effektivt å komme fram til en beslutning. Det er samtidig et element til som er felles for de fleste digitale plattformer, og som reduserer transaksjonskostnadene ytterligere.

Anbefalingsalgoritmer

Arne Krokan skrev i 2014 om Amazon forstått i norsk perspektiv. Her forklarer Krokan at en av årsakene til nettbutikkens suksess er collaborative filtering, eller anbefalingsalgoritmer (Krokan 2014). Dette er en teknologi som plattformer i stor grad kan dra nytte av, da den sammenligner hva tidligere kunder har kjøpt med det som blir kjøpt av den aktuelle kunden. Dette vil øke nettbutikkens muligheter for å øke sitt eget salg, samt redusere søkekostnader forbundet med å finne tilsvarende produkter for brukeren. Finn.no tar i bruk denne teknologien gjennom å se på tidligere kjøp og søk, og deretter tilby forslag som brukeren mulig kan være interessert i.

Konklusjon

For å konkludere, har Finn.no bygget opp et godt nettverk og en plattform for å drive økonomiske transaksjoner. Det at alle aktørene er samlet på ett sted bidrar til å redusere transaksjonskostnader, og de reduserte transaksjonskostnadene kan være en av årsakene til selskapets suksess. For å redusere kostnadene ytterligere bruker nettbutikker generelt anbefalingsalgoritmer, disse er med på å redusere kostnadene ved senere kjøp, og bidrar positivt til virksomhetens egen verdifangst. Alt i alt vil det å redusere transaksjonskostnader være hensiktsmessig får både virksomheter og forbrukere av virksomheten, da dette kan medføre mindre tidsbruk, usikkerhet, irritasjon, osv.

Referanser

Finn.no. 2021. Hjemmeside. Lesedato 21. januar 2021: https://www.finn.no/

Krokan, Arne. 2014. “Amazon forstått i et norsk perspektiv” Arne Krokan. 12. november. Lesedato 21. januar 2021: https://www.krokan.com/arne/2014/11/12/amazon-forstatt-i-norsk-perspektiv/

Krokan, Arne. 2013. Nettverksøkonomi. 1 utg. Cappelen damm akademisk: Oslo.