martegranlund februar 26, 2020

Innlegget leses best på den opprinnelige studentbloggen

I forrige blogginnlegg skrev jeg om bærekraftsmålene til FN og hvordan vi forbrukere kan ta bevisste valg mot en mer bærekraftig livsstil, og bidra til at verden går i riktig retning mot en bærekraftig verden. Denne gangen tar jeg bærekraften et steg videre, og ønsker å skrive litt om overgangen fra lineær til sirkulær økonomi og hva dette kan innebære for bedrifter. 

Sirkulær økonomi er kanskje i likhet med bærekraft et litt vagt begrep, og vi har hørt det flere ganger, men hva betyr det egentlig? Kort sagt kan man si at sirkulær økonomi handler om å ta vare på ressursene som vi allerede har tatt i bruk og minimere avfall gjennom å se på hele produktets livssyklus. 

Dette kan gjøres gjennom det vi kaller omvendt logistikk, hvor vi enten gjenbruker,  resirkulerer eller reproduserer materialer og ressurser som allerede er i en verdikrets, og når man gjør dette vil det resterende avfallet som ikke kan re-distribueres på noen som helst måte bli kraftig minimert. 

Den klassiske lineære økonomien vi referer til, så vel kjent som «bruk og kast»-prinsippet, skaper store mengder avfall, og vil etterhvert resultere i at vi går tom for de naturlige ressursene og råmaterialene som vi allerede har på jorda. Materialer som olje, kobber og andre råvarer vil vi gå tom for om forbruket fortsetter på samme måte, om man ikke finner måter å gjenvinne disse ressursene. 

Bilde hentet fra endofwaste.com.

En sirkulær utvikling krever at varer blir produsert for å bli gjenbrukt eller reprossessert, og krever at bedrifter har en evne og mulighet til å tenke på og utvikle produktet i sin helhet, med hele sin livssyklus. Både i utviklingen av produkt, design og eventuell innsamling eller gjenbruk etter forbruk må bedrifter tenke på hvordan denne varen skal oppføre seg, hvordan forbruker skal håndtere varen og bedriftens eget engasjement i livssyklusen. 

Flere og flere bedrifter melder seg på “kampen” mot «bruk og kast»-samfunnet, og en overgang til sirkulær økonomi, mens noen har vært der i flere tiår. Grønt Punkt Norge AS har siden 1997 finansiert og driftet ulike returordninger av emballasje og materialer, og bidrar til at bedrifter tar ansvar for gjenvinning.

Alle bedrifter som sender varer ut på markedet, har ansvar for at ­produktet blir samlet inn og gjenvunnet når det er blitt til avfall. Dette kalles produsentansvar. 

Returfellesskapet.no

Gjennom returordningene for plast-, metall-, glass- og kartongemballasje sørger bedrifter som Grønt Punkt finansierer eller samarbeider med, for at emballasjen blir til ny emballasje, energi eller blir til nye produkter. 

Bilde hentet fra grontpunkt.no.

Vi alle kjenner til «skyll, brett, stapp» etter gode markedsføringskampanjer opp igjennom årene, og dette gjør at vi bidrar til en god gjenvinning av disse materialene. Returordningen for drikkekartong er lettvint for oss forbrukere, og i de fleste kommuner kan kartongene kastes sammen med papp og papir for at enklere kan bidra til en sirkulær økonomi. Også Returkartonglotteriet hvor man kan bli premiert for å resirkulere drikkekartongene på riktig måte er nok en bidragsgiver for å motivere forbrukere til gjenvinning!

Kilder:
Mangan, John, Lalwani, Chandra. 2016. Global Logistics and Supply Chain Management. 3. utgave. Hoboken: Wiley.
Nygaard, Arne. 2019. Grønn markedsføringsledelse. 1.utgave. Bergen: Fagbokforlaget.
https://www.grontpunkt.no/gjenvinning/
https://www.grontpunkt.no/gjenvinning/returkartonglotteriet/
https://www.grontpunkt.no/om-oss/maal-og-bakgrunn/